Om noen år er de etnisk norske eølevene i Oslo i mindretall
Politikerne nekter å ta ansvar
Det ble storm i et vannglass da rektor ved Bjerke videregående skole i Oslo, Gro Flaten, i beste mening segregerte elevene – de norske i en klasse for seg – innvandrer-elevene i en klasse også for seg. Som ventet i det gryende multikulturelle Norge – det ble ramaskrik – fra skolebyråd Torger Ødegaard i Oslo til kunnskapsminister Kristin Halvorsen: Ingen segregering av elever i norsk skole. Ordrene lyder: Alle er norske – alle skal med. I Oslo-skolene skal elevene samles i felles klasser, både muslimer og kristne. Dermed opprettholdes fasaden av det ”fargerike fellesskap”, alt mens Oslo-foreldre i stort antall flykter fra dette påtvungne ”Nye Norge” – de flytter til områder der det ennå – enn så lenge – er nesten 100 prosent etnisk norske elever.
Det er kunnskapsminister Kristin Halvorsen og hennes kolleger i den rødgrønne regjeringen som har ivret for den ukontrollerte innvandringen. Tar hun selvkritikk, selvfølgelig ikke. Nei hun går til frontalangrep på Oslo-politikerne for at de ikke har hindret at norskspråklige elever er i mindretall på 58 grunnskoler i hovedstaden. Ifølge kunnskapsministeren har ikke Oslo-politikerne tenkt godt nok igjennom utfordringen – og de har ikke tatt nødvendige grep. Halvorsen: Det må plasseres sosialboliger flere steder i Oslo (les Vestkanten).
En annen pådriver og talsperson for det multikulturelle samfunn og leder for Oslo Arbeiderparti, Jan Bøhler, foreslår noe i retning av at Vestkanten og Østkanten får felles skolegrenser. Dermed kan klasser settes sammen slik at ingen etnisk gruppe blir for dominerende, mener åpenbart Bøhler.
Det som Oslo-foreldre her opplever er bare begynnelsen på de etniske konfliktene nordmenn vil oppleve – som følge av politikernes snillistiske innvandringspolitikk gjennom flere tiår – en politikk som også Høyre med Kåre Willoch i spissen må ta sin del av ansvaret for. I 1986 skrev Willoch: ”Vi visste det ville bli konflikter, men vi måtte forholde oss til internasjonale avtaler som var inngått.” Det denne statsmann i alders år egentlig sier er følgende: Det får så være at vi legger til rette for konflikter i Norge, viktigere er det å vise verdenssamfunnet at vi holder våre avtaler!
Situasjonen er dramatisk og illevarslende under det fargerike multikulturelle teppet. Mortensund skole, Tøyen, Gran og flere andre har omkring 95 prosent fremmedspråklige elever. En tilsvarende prosentsats for utelukkende etnisk norske elever gjør seg gjeldende i skoler på Vestkanten. Hit flytter foreldre med sine barn i stort antall.
Kristin Halvorsen og hennes kolleger har klart å stoppe segregeringen ved Bjerke videregående skole, men hvordan skal de klare å hindre den segregering som ellers foregår og i mye større omfang i Oslo-skolene?
Det spørs om ikke de multikulturelle politikerne må få vedtatt en lov som setter forbud mot at foreldre med barn i skolen på Østkanten får flytte – derved kan vi få en helt usynlig mur.
Tragedien er et faktum – alt mens Jonas, Jens og de andre statsrådene i den rødgrønne regjeringen ber om applaus for ”Det nye Norge”. Merker vi eimen fra Deutsche Demokratische Republik?
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder