Religiøs plikt overstyrer!
Dessverre er det slik at når religiøs irrasjonell atferd tar av under fanen «religionsfrihet», kan det også skje på tvers av menneskerettighetene og alminnelig sunn fornuft. Det som betyr mest i en verden av religiøs mystisisme – er å underkaste seg den guddom en har tilhørighet til – og det gjelder å opprettholde de religiøse tradisjoner. Selv når barn dør og skades for livet av slik tilbedelse – fortsetter omskjærings-mishandlingen av guttebarn. Den ensrettede tankegangen tar makten over leg og lærd. Selv fiender kan forenes i en felles kultus. Vitenskapens kvinner og menn kaster sin lærdom over bord og fornekter fakta – til fordel for Allah, Jhave, Gud, Buddha eller andre av de tusener guddommer som dyrkes rundt om i verden. Søndag demonstrerte i fellesskap flere hundre jøder og muslimer i Berlin om retten til å omskjære guttebarn – til tross for at jøder og muslimer ellers ikke er gode venner.
Det var i juni i år at en lege i Køln ble funnet skyldig i å ha påført en gutt alvorlige skade i penis ved å omskjære ham. Lokale myndigheter i Berlin gjorde det imidlertid klart at leger ikke ville bli straffeforfulgt for omskjæring av guttebarn, men tradisjonelle jødiske omskjærere får ikke lov til å utføre inngrepet, ble det bestemt.
Dette har medført voldsomme protester i Tyskland - debatten raser - det gjelder om omskjæring av guttebarn skal tillates. Jøder og muslimer, som ellers er nærmest for dødsfiender å regne – fant altså hverandre i en felles demonstrasjon søndag.
Det ble for mye for jødene at deres omskjærere ikke lenger får praktisere. Forbudet begrunnes med at de ikke er leger. Ikke desto mindre blir det hevdet at det nettopp er de jødiske omskjærerne som kan omskjæring og som har lang tradisjon og erfaring å se tilbake på. Måten de gjør inngrepet på berømmes av vanlige leger, som ellers kan være imot inngrepet på prinsipielt grunnlag.
Åtte dager etter fødselen kommer omskjæreren på besøk i det jødiske hjem og finner fram saksen. Han tar et tak i den ytterste del av spedbarnets forhud - strekker det ut over penishodet og klipper
av . Dermed blir det smerte, blod og gråt - men den hellige handling symboliserer at gutten er ført inn i det jødiske fellesskap.
De fleste barn, det gjelder muslimske så vel som jødiske, går klar av større blødninger, betennelse i såret med verk. Amputasjon og deformering av penis i voksen alder forekommer sjelden - men det skjer. Til og med dødsfall har inntruffet der omskjæringsinngrepet var utgangspunktet for lidelsen.
Det alle de omskårne menn imidlertid går glipp av – er en reduksjon av sexlivets intense nytelse. Under et samleie skyves forhuden på penis frem og tilbake og stimulerer kvinnens følsomme skjedevegger, samtidig som den rullende forhud- bevegelsen oppildner kvinnens følelser knyttet til clitoris. Dessuten: En omskåret penis er lite egnet som onani-objekt. Forhuden er borte og den kan da ikke beveges. Alternativet er at den omskårne kan ta i høyrehånden en passende mengde glidekrem eller baby-olje. I USA er også mange kristne menn omskåret - her selges da også store mengder baby-olje.
Denne saken har satt voldsomme følelser i sving - også her i landet. Legene sier omsider nei til omskjæring - de vil ikke skjære i friske organer. Politikerne har sagt ja, men hva nytter det når legene sier nei. Politikerne vet egentlig ikke hva de skal gjøre. Imidlertid har Senterpartiets Jenny Klinge tatt til orde for det eneste riktige – forbud mot omskjæring av guttebarn – bl. a. fordi inngrepet er i strid med FN's barnekonvensjon. Klinge har fått mye motbør, men forslaget har fått støtte fra Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, Legeforeningen, Barneombudet, Human-Etisk Forbund og ressurssenteret for menn.
Denne situasjonen har fått den ellers så nøkterne og vitenskapelig innstilte jødiske dr. Michal Rachel Sussia, leder for Senter mot antisemittisme – til å gå fullstendig i spinn. I en usaklig pamflett skriver hun: «Senterpartiet er på leting etter en politisk akseptabel metode for å bli kvitt jødene i Norge.»
Sussia lar dette bli en sak om jødeforfølgelse og bedyrer at omskjæring har en helsemessig gunstig effekt. Til slutt i sin lite tillitvekkende utlegning om saken klemmer hun til med følgende: «Senterpartiets påstand om at omskjæring er et «overgrep uansett kjønn» er i beste fall et resultat av uvitenhet. Rasisme er en annen mulighet, men da bør partiet ta saken opp under innvandringsdebatten.»
Dette viser at religionen overstyrer vitenskapelig tenkning og forskning, underkjenner det som er barnets ve og vel og skyver til side sunt bondevett. Dessuten viser det menneskers forestilling om at religiøse plikter i noen situasjoner har forrang i forhold til et humant menneskesyn.
Arne Tumyr