Rettsavgjørelser med ulikt syn på islam-kritikk
Av Bodil Krogh Lauritzen
-Agder lagmannsrett avviste å behandle ankesaken mot Akmal Ali, opplyser Arne Tumyr til SIANs nettavis . Han legger til: Vi har nå ulike rettslige avgjørelser om hvor langt staten ved domstolene tillater at borgerne kan gå med islam-kritikk. I en slik situasjon hadde det vært avklarende å anke nærværende avgjørelse til Høyesterett. De økonomiske og prosessuelle forhold er imidlertid slik at det er små sjanser for at en slik anke vil bli fremmet. Dermed har vi etter alt å dømme fått en rettskraftig dom som sier: Vær forsiktig med å kritisere islam - er ordbruken for sterk er det rasisme. Bakgrunnen er at retten har lagt til grunn en venstre-politisk, islam-vennlig tolkning av rasisme-begrepet.
-Kan du si litt om sakens bakgrunn, Tumyr?
-Utgangspunktet var jo at imam Akmal Ali uttalte til NRK Sørlandet no:
«Arne Tumyr bygger hele sin virksomhet på rasisme, hat, propaganda og mye løgn.»
Jeg kjente meg ikke igjen i denne beskrivelsen og tok ut stevning mot imamen med krav om oppreisning - i utgangspunktet 30.000 kroner - som i siste runde ble øket til 75.000.
Tidligere var det slik i injuriesaker ved ærekrenkelser at man fremsatte krav om at retten skulle erklære de injurierende utsagn for «døde og maktesløse», men det vanlige nå er at man i stedet krever et visst oppreisningsbeløp. Det ville jo aldri komme på tale at jeg personlig skulle hente ut personlig profitt av saken - et mulig overskudd ville selvsagt ha tilfalt SIAN.
Vanskelig å forstå
-Men Kristiansand tingrett kom til at Akmal Ali langt på vei hadde ført sannhetsbevis for at du bygget «hele din virksomhet på rasisme, hat, propaganda og mye løgn»?
-ja, og det er vanskelig å forstå hvordan retten kunne trekke en slik slutning. Jeg la til grunn at islam er en ideologi med politisk nedbrytende samfunnsmessige konsekvenser, men det var retten uenig i. Retten sidestiller islam med kristendommen og enhver annen religion. Det heter i dommen: «Retten legger til grunn i samsvar med de sakkyndiges forklaringer, at islam er en religion.» Etter min mening holder ikke denne vurderingen. Islam er også politikk, ond politikk, (u)kultur, undertrykkelse og terrorisme.
Islamisme - nazisme
- Så du mener at islam kan ikke sidestilles med andre religioner?
-Nei, islam er en menneskefiendtlig og samfunnsnedbrytende religion som ikke kan sidestilles med andre religiøse trosretninger. Vi kan jo heller ikke sidestille nazismen med demokratiske politiske bevegelser.
-Men dette betyr vel at retten ikke har vurdert islam på samme måte som SIAN?
-Ja, åpenbart, for det heter i dommen: «Tumyr og SIAN gir også uttrykk for at muslimer ikke skal være omfattet av den tros og livssynsfrihet som inngår som en sentral og fundamental del av norsk og internasjonal menneskerettighetslovgivning.»
Er islam lov-stridig?
-Skal ikke muslimer ha frihet til å dyrke og fremme islam som religion?
-Nei, ikke så lenge de fronter en lære som er i strid med norsk lov og menneskerettighetene - en lære som med forfølgelse og drap skal fjerne alle «vantro». I Tunisia stenges nå 80 moskeer fordi de har et «giftig budskap» Moskeenes lære med indoktrinerende islamisme har heller ikke myndighetene her hjemme kontroll med. Islam må diskuteres ihjel.
-Du mener at som religion står islam i en særstilling som må bekjempes?
-Ja, islam er ingen religion slik vi i den vestlige verden opplever hvordan en religion fungerer. Vi i SIAN er så visst ikke alene om å mene det. Islam er mot demokratiet og mot religionsfrihet, ytringsfrihet og rettsstatens prinsipper. Islam aksepterer heller ikke den universelle humanisme.
Religionskritikk er ikke rasisme
-Har du dokumentasjon for dine påstander?
Tumyr legger fram sitater:
«La oss si det så klart at ingen kan være i tvil om at islam inneholder forestillingen om en politisk modell med et guddommelig styre.» (Document.no)
«Religionskritikk er ikke rasisme», (Zineb el Rhazoni - sosiolog og religionsviter).
I 1990 fikk vi den såkalte Kairoerklæringen som ble underskrevet av 45 muslimske land. Den utgis for å være et supplement til FN's menneskerettighetserklæring, mens den ifølge IHEU(Den internasjonale humanistorganisasjonen) er i konflikt med de grunnleggende vestlige verdier. Den islamske sharia-lovgivningen er overordnet alt som står i den universelle menneskerettighetserklæring. I praksis forbyr denne erklæringen kritikk av islam. I erklæringens artikkel 22 står at en person kan uttrykke sin mening bare i den grad den ikke er i strid med prinsippene i sharia, samt at ytringsfriheten ikke kan brukes til å «svekke troen».
Sakkyndige islam-sympatisører?
-Dessverre er det slik at tingrettens dom ikke antydningsvis påpeker at SIAN og undertegnede har grunn til å ta avstand fra den barbariske islamske samfunnsmodell, fortsetter Tumyr. Tvert imot virker det som om dommeren kun er opptatt av å plassere islam som en høyverdig religion.
-Retten la betydelig vekt på tilrådningene fra de sakkyndige?
-Ja, men de sakkyndige er aktivister på den politiske venstreside og dermed ble dommen en formidabel seier - ikke bare for imam Ali og islam - men også for den venstrepolitiske gruppering hvis tilhengere i stor grad er islam-sympatisører.
«Pass munnen din»
-Innebærer dommen et varsku om at islam-kritikere må «passe munnen sin» og ikke bruke støtende og krenkende kritikk av Allah og «profeten»?
-Dommen markerer en innskrenking av ytringsfriheten og står i sterk kontrast til alt de politiske lederne sa etter angrepet mot Charlie Hebdo, terroraksjonen i København og grusomhetene i Frankrike. Holdningen innen den politiske og kulturelle elite her i landet var da unison: Det er lov å krenke religioner.
Nødvendig å krenke?
-Men har du glede av, Tumyr, eller er det nødvendig for deg å krenke muslimenes tro?
-Over hodet ikke. Vi er selvsagt for religions- og ytringsfrihet. Vi hadde ikke bekjempet islam dersom den virkelig var «fredens religion». Det SIAN og undertegnede gjør er å vise til de autentiske islamske skrifter - samt konsekvensene for samfunnet og det enkelte individ som blir påtvunget den ideologi og politikk som kjennetegner islamske samfunn. I Midt-Østen er en endeløs rekke med konflikter, massakrer og kriger med millioner av mennesker på flukt. Islam har skylden. Der islam regjerer praktiseres hududstraffene som benyttes etter forbrytelser mot Allah. Det er jo ikke slik at vi har en islamsk lære som teoretisk og praktisk er tilpasset norske forhold. Muslimer i Norge og Europa leser den samme Koranen som i Saudi-Arabia og ellers i Midt-Østen og i Pakistan. Det var ikke uten grunn at Levi Fragell skrev sin kronikk i Dagbladet under tittelen: «Islam er livsfarlig.»
«Islam er en kreftsvulst»
-Men tilbake til dommen, Tumyr. Tingretten finner det «underlig» at Tumyr påberoper seg ærekrenkelser for Alis uttalelser, med tanke på at han selv har uttalt at «islam er en kreftsvulst i samfunnet». Retten mener at din uttalelse er langt sterkere enn det Ali sa - at du bygger all din virksomhet på rasisme, hat, propaganda og mye løgn - hva sier du til det?
-Det er islam jeg karakteriserer som en kreftsvulst, ikke imam Akmal Ali. Det er ikke til å forstå at retten ikke vektlegger at loven verner ikke religionen, den verner mennesket i religionen. Ali angrep meg for å være en nederdrektig person som opptrådte i strid med straffeloven, mens mine angrep var ikke rettet mot Ali som person, men mot islam og de holdninger islamister fronter.
Islam ødelegger samfunn
-Mener du at retten har en feilaktig holdning til islam?
-Ja, retten har ikke villet se at over alt hvor islam kommer inn i et demokratisk samfunn blir det splittelse og krig - og at alt kommer av islams iboende destruktive krefter. Det siste eksemplet på hvordan et land ødelegges når islam får makten er Libanon - som var et blomstrende land med et velutviklet demokrati - hvor Beirut var «Midt-Østens Paris.» Muslimer invaderte landet, konflikter og kriger ble resultatet. I dag er Libanon fullstendig ødelagt av islam. I Norge har vi Groruddalen der muslimer flytter inn og nordmenn flytter ut i tusentall. Det er alltid slik det begynner. Groruddalen blir Norges Kosovo.
Overfalls-voldtekter
-Men mange tok vel avstand fra deg da du på SIANs nettside i forbindelse med overfallsvoldtekter i Oslo skrev - og som retten trekker fram som bevis for at du står for rasisme: «Diagnosen er udiskutabel: Perversiteten som sitter i hodet på forbryterne kalles islam. Den Allah-infiserte hjernen må desinfiseres og vaskes med salmiakk. Deretter må de mentalt forkvaklede religionsslavene fra koranskolene plasseres i en omskoleringsleir – eller sendes tilbake til opprinnelseslandet.»
Om dette sier retten : «Det er vanskelig å se dette på annen måte enn at islam her beskrives i termer av et «virus» som muslimer generelt er «infisert av». Denne type retorikk finner vi blant annet i moderne historie i mye retorikk som foregriper folkemord fra Holocaust til Rwanda. Fra Tumyrs og SIANs side er det et gjennomgående trekk at islam og muslimer generelt knyttes til radikal islamisme eller mao. de mest militante og voldelige uttrykkene for islam i samtiden, og at moderate muslimer konsekvent mistenkeligjøres som «nyttige idioter» for muslimske ekstremister. Så vel i sørstatenes USA fra 1865 til 1965 som i apartheids Sør-Afrika var man manisk opptatt av farene som antatte eller reelle svarte voldtektsmenn representerte, og forestillingen om at den svarte mannens angivelige «dyriske seksualitet» og forestillinger knyttet til farene ved «raseblanding» inngikk som en sentral begrunnelse for rasistisk diskriminerende lovgivning som forbød så vel seksuelle relasjoner som ekteskap mellom svarte og hvite.»
-Hva har du å si til dette, Tumyr?
-Denne sammenligningen er absurd - retten er fullstendig på villspor. Det er ikke mulig å forstå at undertegnede og SIAN som på redelig vis bekjemper islam - med rette kan anklages for å foranledige fremtidige folkemord!
Det jeg skrev var krasse spissformuleringer, men helt og fullt innen ytringsfrihetens ramme. Her finnes ikke rasisme - som det ville ha vært dersom det metaforiske var knyttet til muslimers medfødte egenskaper. Dette er kritikk av den religiøse indoktrineringen man har i islamske land. Det som skrives her er at muslimer som har gått på de islamske madrasskolene og som er blitt hjernevasket med blant annet det islamske kvinnesynet - må i vår kulturkrets lære på nytt.
Den tyske journalisten Udo Ulfkotte fortalte i et intervju nylig at i Holland, kan du nå se eksempler på unge, avduket marokkanske kvinner med en såkalt "smiley". Det betyr at jenta får den ene siden av ansiktet kuttet opp fra munn til øre. Det fungerer som en advarsel til andre muslimske jenter som nekter å bære slør. I den muslimske forstaden Courneuve i Frankrike bærer 77 prosent av kvinnene slør, trolig de fleste på grunn av frykt for å bli trakassert eller forulempet av islamske moralske patruljer.
Vi kjenner til det samme problemet her i landet - islamsk moralpoliti.
Hijab, det islamske sløret, er altså ikke «bare et stykke tøy». Det fungerer som en delelinje mellom riktige, underdanige muslimske kvinner - og horer, uislamsk kvinner som fortjener ingen respekt, og som ber om voldtekt.
Skremmende er det også at i Sverige voldtas 15 kvinner hver dag.
-Er det «vantro» kvinner som kler seg «utfordrende» og som ikke bærer hidjab som «innbyr til voldtekt»?
-I 2008 intervjuet Abin Raja tre unge muslimer som sa: Norske jenter har seg selv å takke hvis de blir voldtatt. Når de går halvnaken på byen er det som å rope «kom og knull meg», mente de tre afrikanske mennene som Raja intervjuet.
Daværende politiinspektør Hanne Kristin Rohde sa i en uttalelse som fremdeles ligger ute på nettet at det var bare utlendinger som sto bak 41 overfallsvoldtekter. Det var tale om menn «med et helt annet kvinnesyn» som sto bak forbrytelsene.
-Men man har vel ikke bevis for at det er muslimer som står bak voldtektene, Tumyr?
-Nei, vi skal ikke få sannheten på bordet . I stedet for å benkete at dette har med islam å gjøre, må det være mer oppklarende å spørre: Hvorfor ser muslimske menn på «vantro» kvinner uten hijab som horer? Hva mente politiinspektør Rohde med at overfallsmennene har «et annet kvinnesyn»?
Disse mennene må få vasket bort muhammedanismens kvinnesyn. I mange islamske land behandler menn kvinner nesten som kveg.
Kvinner slaver i islam
-Er ikke det å gå litt for langt?
-For langt? Tvert imot har det norske folk ikke blitt opplyst om hva islam mener om kvinner.
-Fortell oss - hva mener islam om kvinner?
-De er slaver i den islamske staten.
En muslimsk kvinne har forbud mot å gå ut av huset uten tillatelse fra sin mann eller verge.
Hun har forbud mot å snakke med en annen mann.
Det er forbudt å ta en mann i hånden.
En muslimsk kvinne har forbud mot å bruke sminke eller parfyme utenfor hjemmet.
Som ærbar kvinne med respekt for sin religion går hun md tildekket ansikt - for at hun ikke skal friste mannen.
Ektemannen må godkjenne enhver reise.
Arven en kvinne får tilsvarer halvparten av mannens.
Hun har forbud mot å avgi vitnemål der hududstraff blir involvert (forbrytelse mot Allah.)
En muslimsk kvinne har forbud mot å gifte seg med en ikke-muslim.
En såkalt fatwa ble sendt rundt i Danmark i oktober 2001. Her heter det: «Danske kvinner lever urent, drikker og har samleie med nye menn hver weekend.»
Om kvinner som blir funnet skyldig i «hor» heter det i Koranen 4:15: «Hold dem i husarrest til døden henter dem.» Dette ble senere endret og steining ble i stedet straffemetoden.
Mitt poeng er at muslimer som har fått denne indoktrineringen simpelt hen må lære på nytt - de må av-islamiseres på samme måte som tyskerne etter krigen måtte de-nazifiseres.
Moderate muslimer
-Men har vi ikke her i landet muslimer som er fredelige og moderate i sin islam-tolkning?
-Hvor er de moderate muslimene? Hvor er de som tar avstand fra de 61 prosentene i Koranen som handler om å slåss mot de vantro med vold og drap? Hvor er de muslimene som tar avstand fra sharia-lovene?
-Men det er vel noe i sharia-lovene som er brukbart selv i et demokratisk samfunn?
Hvilke lover er det? Forbrytelser mot Allah straffes med pisking, steining til døde og amputasjon av armer og ben. Slik straff utøves dersom det drikkes alkohol, tyveri, ran, utenomekteskapelig samleie, frafall fra islam og blasfemi. Profeten står over ytrtingsfriheten - muslimer er villig til å hevne fornærmelser mot profeten med sitt eget liv.
Ikke minst Islam Net fronter disse «verdiene». Hvor er de moskeer som tar avstand fra Islam Net sin Koran-tolkning? Tar de avstand fra Islam Net sin lære tar de også avstand fra Koranen - og det gjør ingen muslim - derfor taushet.
Retten ser bort fra at alle muslimer - «de moderate muslimer», «de radikale muslimer», «de militante muslimer», «de voldelige muslimer» og islamske terrorister har Koranen, «profeten» og sharialovene som inspirasjonskilder.
Rasisme-begrepet
-Du sa innledningsvis i denne samtalen at man nå har fått dommer med ulike rettslige avgjørelser - hva mener du med det?
-Kristiansand tingrett har lagt til grunn en annen definisjon av begrepet rasisme enn det vi har sett i en tidligere dom i Borgarting lagmannsrett og en dom fra Oslo tingrett. Mens de to sistnevnte dommer i prinsippet er samstemte i forhold til rasismebegrepet, har Kristiansand tingrett valgt et helt nytt innhold av dette ordet - som den politiske venstresiden vil slutte seg til. Denne tolkningen innebærer at skarp kritikk av islam og muhammedanernes holdninger er rasisme. Noen islam-vennlige tillater riktig nok en viss form for islam-kritikk, men det må gjøres «på den rette måten»!
-Står denne rettslige vurderingen i motstrid til tidligere dommer?
-Ja, i aller høyeste grad. De andre dommene tilkjennegir er at man må bruke ordet rasisme slik folk flest oppfatter begrepets innhold.
Borgarting lagmannsrett 18.10. 1996:
«Lagmannsretten finner at den mer omfattende definisjon av begrepet rasistisk, som muligens er utviklet i nyere statsvitenskapelig teori, ikke kan være av betydning i saken. Slik vitenskapelig teori vil etter alt å dømme være ukjent for den jevne leser av boken.» (En bok som inneholdt en urettmessig rasisme-beskyldning. Boken heter «Aller ytterst» og er skrevet av Henrik Lunde.)
Oslo tingrett 02.12.2005:
Rasisme er i bokmålsordboken beskrevet som «Menneskesyn, politikk, el. sett av holdninger som bygger på den oppfatning at visse raser er andre raser overlegne, rasefordommer», hvilket retten anser for å være en gjengs oppfatning av ordet.»
En ny rasismedefinisjon
-Du argumenterte i retten for at bokmålsordbokas forklaring måtte legges til grunn når retten vurderte hva som er rasisme?
-Ja, men Kristiansand tingrett avviste det og sa tvert imot: «Retten kan ikke se at bokmålsordboka er noen rettskilde av nevneverdig vekt i denne sammenheng.»
-Hvilken rettskilde var det da Kristiansand tingrett valgte å forholde seg til?
-Retten valgte den samme rasismedefinisjonen som nyttes av den politiske venstreside her i landet.
-Og det er?
Det heter i rettens begrunnelse: «Sakkyndig Sindre Bangstad og medforfatter Cora Alexa Døvig har i boka: «Hva er rasisme» definert begrepet slik:
«Rasisme kan dermed forstås som en generalisering i form av at mennesker tillegges bestemte egenskaper på bakgrunn av sin tilhørighet i en bestemt gruppe, og at disse egenskapene defineres som så negative at det utgjør et argument for å holde medlemmer av gruppen på avstand, ekskludere dem og om mulig aktivt diskriminere dem. En slik negativ generalisering og underordning av mennesker kan kalles rasisme, uavhengig av om den begrunnes med folks hudfarge, religion, språk eller kultur.»
Videre heter det: «Retten legger til grunn at SIAN og Arne Tumyr har opptrådt slik som beskrevet i definisjonen som Bangstad og Døvig har anført.»
Retten sier her at når islam og muslimer som gruppe kritiseres slik undertegnede og SIAN gjør - er det rasisme. Islam-kritikere vil heretter være «islamofobe», «nasjonalister», «rasister» og det som verre er. Vi har angivelig et menneskesyn som undergraver menneskerettighetene.
Som lønn for de islam-vennlige holdningene får de sosialistiske partiene i Norge og over hele Europa stemmene fra muslimer ved valg.
Antipati mot SIAN?
-Du mener altså at Døvig og Bangstad er islam-vennlige og at de har bare antipati til overs for det SIAN står for?
-Ja, dessverre det er nok slik. Det er merkelig at mens retten ikke anser bokmålsordbokas definisjon som rettskilde, anses tilsynelatende den venstreorienterte boka til Bangstad og Døvig som det. Denne boka er sterkt kritisert av andre akademikere og må etter min mening ses som et spill i en politisk kamp for å innskrenke ytringsfriheten og religionskritikk.
Forsker Jon Rogstad skriver da også at «så lenge det ikke er enighet om hva rasisme betyr, er det heller ikke mulig å gi et svar på. Det som er sikkert er at begrepet både er et politisk mobiliserende begrep samtidig som det er et fagbegrep. Men også innen fagdebatten har betydningen av rasisme blitt endret, og brukes på mange ulike måter».
En helt annen dom?
-Mener du da Tumyr at om Kristiansand tingrett - hadde lagt til grunn rasismeforståelsen slik den fremkommer i dommen fra Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett - ville dommen i Kristiansand tingrett blitt en helt annen?
-Ja, helt klart - og som «bevis» for det fremkommer i domspremissene fra Oslo tingrett der min islam-kritik blir vurdert helt annerledes enn i tingretten i Kristiansand. I Oslo-dommen heter det 07.12.05:
«Rasisme er i bokmålsordboka beskrevet som «Menneskesyn, politikk el. sett av holdninger som bygger på den oppfatning at visse raser er andre raser overlegne, rasefordommer», hvilket retten anser for å være en gjengs oppfatning av ordet. «Retten har imidlertid vondt for å se at Tumyr i sitt innlegg gav uttrykk for at nordmenn menneskelig sett er andre raser eller folkeslag overlegne. Det som Tumyr uttrykte, var at norsk kultur og normer er best for nordmenn, en oppfatning som retten antar deles av flertallet av befolkningen, videre at stor grad av innvandring setter disse i fare og dertil i seg selv er konfliktskapende. Dette er en politisk meningsytring som man kan si seg enig eller uenig i, og som muligens ikke ble ansett som såkalt politisk korrekt, i hvert fall ikke tilbake i 1999. Men retten er ikke i dette i stand til å se elementer av «rasisme» slik dette begrepet normalt oppfattes.»
Kritikk av islam
-Dette var jo klare ord for pengene, men saksforholdet er vel forskjellig?
-Riktig, men prinsippet er det samme i begge sakene - nemlig kritikk av islam. Det er merkelig at dommere kan se på dette spørsmålet så ulikt. Her må vi jo også ha klart for oss Høyesteretts bemerkninger i forbindelse med Vivi Krogh-dommen: I denne saken (Norsk rettstidende 1981 s. 1305) anførte førstevoterende: «Selv om Vivi Kroghs uttalelser om den islamske religion og kultur utvilsomt må føles krenkende av islamske innvandrere, og selv om uttalelsene indirekte kan tenkes å ramme denne folkegruppe på en slik måte som er beskrevet i str.l. §135a, kan bestemmelsen etter min oppfatning ikke forstås slik at den gjør meningsytringer av denne karakter straffbare. Likeledes er det klart at løpesedlenes meget krasse karakteristikk av samfunnssystemene i de islamske land, uansett om disse uttalelsene kan ha skadelige følger for islamske innvandrere her i landet, ikke kan rammes med straff.»
-Står dommen i Kristiansand tingrett i motstrid til det Høyesterett her sier?
-Ja, Kristiansand-dommen innskrenker ytringsfriheten. Vi får en dempende effekt på hele den pågående debatten om islam.
Anken ble avvist
-Men gjør du deg ikke motforestillinger i forhold til din egen vurdering når du ser at en enstemmig Agder lagmannsrett avviser din anke?
-Jo, det har jeg tenkt mye på - og har spurt meg selv: Er du på villspor, Arne? Jeg har imidlertid kommet til at de to rettsavgjørelsene - (Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett) - samt Høyesteretts vide rom for islam-kritikk - støtter min og SIANs sak, mens Kristiansand tingrett bryter med denne linjen og innsnevrer ytringsfriheten.
Mine angrep på islam - og mine ytringer mot de holdninger muhammedanerne bærer med seg og promoterer også her i landet - har etter min mening ingen ting med rasisme å gjøre. Det blir helt feil når tingretten legger til grunn at islam er en rase og at krasse angrep mot denne religionen er rasisme. Ingen vil hevde at fiendtlige angrep mot kristendommen er rasisme. Mens Akmal Ali ytrer seg sjikanerende personlig - verner retten hans utsagn - samtidig som retten ikke aksepterer religionskritikk i den form undertegnede står for. Rettsavgjørelsen tenderer i retning av FNs menneskerettighetsråd der muslimer vil ha et internasjonalt forbud mot kritikk av islam.
-Lagmannsretten hadde flere grunner da anken ble avvist?
-Ja, generelt gjelder det at når ankegjenstandens verdi er under kr. 125.000 skal anken ikke imøtekommes, med mindre retten anser saken å være av en slik karakter at den likevel vil ta den under behandling. Grunnlaget her var jo 75.000 kroner. Lagmannsretten mener at verken hensynet til sakens karakter, partenes behov for overprøving, forhold til avgjørelsen eller saksbehandlingen, eller andre forhold tilsier at det gis samtykke til at anken fremmes.
-Men du ble jo også av lagmannsretten på samme måte som i tingretten kritisert for at du med enkelte av dine uttalelser om islam selv har bidratt til Akmal Alis karakteristikk?
-Ja, det ble av retten trukket fram tre elementer som ble kritisert - uttalelsen om at islam er en kreftsvulst i samfunnet, at muslimenes hjerner må vaskes med salmiakk og endelig ble det vist til en tale jeg holdt på årsmøtet i SIAN i 20013. Her holdt jeg en etter min mening et uklanderlig innlegg, men den ble av Sindre Bangstad som «sakkyndig» fremstilt for retten på en rasistisk og løgnaktig måte som retten la til grunn for sin vurdering.
-Hva sa du i din tale?
Her er et sammendrag som ble gjengitt i SIANs nettavis:
Historisk tilbakeblikk
Ja, kjære venner, jeg skal da si litt om SIAN – men først hadde jeg tenkt å ta et lite historisk tilbakeblikk når det gjelder den saken vi arbeider for – for ikke å si saken vi arbeider mot – nemlig den ukontrollerte innvandring fra islamske land.
Vi kan faktisk snakke om innvandringspolitikkens historie – ettersom det er hele 38 år siden Stortinget under Trygve Brattelis regjering vedtok den såkalte innvandringsstoppen i 1975. Det er merkelig den begrunnelse regjeringen ga den gangen. Ap-regjeringen mente – jeg siterer: «Innvandringen skaper alvorlige problemer, og at det derfor er nødvendig å ha kontroll med den.»
Når vi hører talspersonene fra dagens Ap-regjering om innvandringens velsignelser, så står dette utsagn i et grelt lys i forhold til det som ble sagt i 1975.
Bare ord på papir
Det skulle vise seg at innvandringsstoppen bare var ord på papir – som ikke hadde noen betydning i det virkelige liv – der innvandrere og asylsøkere uhemmet strømmet inn i landet. Enda verre ble det i 1987 da regjeringen opphørte med politikontrollen overfor innvandrere som kom via Kastrup.
Folket i valg
Fremskrittspartiet så dagens lys i 1977 og hadde sentralt i sitt program kampen mot den ukontrollerte innvandring, men merk dere det, kjære venner, det var ikke slik at folket i valg strømmet til Fremskrittspartiet. Tvert imot var det de partiene som gikk inn for en fortsettelse av den mer eller mindre ukontrollerte folkevandringen fra den sørlige halvkule – som fikk massiv tillitserklæring ved valg etter valg.
Krogh til Strasbourg?
Tumyr forsatte sitt foredrag slik: Allerede i 1981 fremsto Vivi Krogh som en ihuga motstander av innvandringen. Hun var leder av «Organisasjonen mot skadelig innvandring». Krogh ble dømt for rasistiske ytringer. Høyesterettsadvokat Gjems-Onstad beklaget at dommen ikke ble anket inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Vi ser på nettet en filmsnutt hvor Vivi Krogh modig står på talerstolen, men hvor mobben med politiets bistand fikk henne fjernet på en ganske ydmykende måte.
Brev fra krigsveteraner
I 1987 skrev 145 krigsveteraner et brev til Kong Olav og ga uttrykk for bekymring og frustrasjon – at strømmen av fremmedkulturelle ville på sikt medføre at det de hadde kjempet for ville smuldre hen.
I oktober samme år hadde Folkebevegelsen mot innvandring sitt stiftelsesmøte i Haugesund – der Arne Myrdal fra Arendal sto frem som talsperson – og etter manges mening var han en karismatisk leder. Helt fra første stund haglet det med anklager mot medlemmene av FMI at de var rasister. De ble angrepet av blitzere og såkalte antirasister. Det var en unison forfølgelse fra presse og politikere. FMI-medlemmene fikk stadig høre at de hadde et forkastelig «menneskesyn».
Et forferdelig landsmøte
Det ble et forferdelig landsmøte i Arendal i 1989. Blitzere og antirasister gikk til voldsomme, voldelige angrep. Inngangen til hotellet ble stengt - her var slag og spark og med tilrop som «rasister og nazisvin». På et banner sto: «Drep Arne Myrdal». FMI-medlemmene var ikke forberedt på dette og møtet endte i et eneste kaos.
Samtidig hadde Norges Røde Kors sitt landsmøte i Arendal - like over gata der FMI-folkene holdt til. En journalist spurte generalsekretær Odd Grann hva han mente om protesten mot innvandringen. Grann svarte: Alle som vil er velkommen til Norge. Vi har plass nok, vi har økonomi til å ta imot dem og vi har det gode sinnelaget. Det at så mange vil kommet hit viser at landet vårt er høyt ansett.
Dronning Sonja ble også intervjuet. Hun sa: Jeg er glad de ikke er så mange de som protesterer mot innvandringen.
Det berømte Fevik-slaget
Under landsmøtet det påfølgende år i 1990 oppsto det berømte Fevik-slaget. Nå hadde Arne Myrdal og hans folk forberedt seg. Kom blitzerne og antirasistene tilbake skulle de få motstand. De kom i buss fra Oslo. Idet de gikk ut av bussen sa Arne Myrdal som takk for sist i Arendal: Kom an vi tar dem! Med en knortekjepp gikk Myrdal løs på de som var i ferd med å stige ut av bussen. Ruter i bussen ble knust - og for første gang måtte blitzere og antirasister trekke seg tilbake. De returnerte umiddelbart til Oslo. I bussen ble det funnet slagvåpen..
NRK reporterne fikk opptak som viser Myrdal i angrepsposisjon. Arne Myrdal ble dømt for vold. Dommen lød på tre måneders fengsel.
Fikk et dårlig rykte
På grunn av denne situasjonen sammen med andre forhold fikk Arne Myrdal og FMI et dårlig rykte. Uttalelser Myrdal kom med om kampgrupper som skulle opprettes falt heller ikke i god jord. Han ble omsider utelukket fra FMI. Det endte i en tragedie for ham personlig med ny rettssak. Han ble funnet skyldig i å planlegge sprengning av et asylmottak.
Avdøde advokat Erik Gjems-Onstad var opprørt over den behandlingen Myrdal fikk i norsk offentlighet og under rettsprosessen. Han mente Myrdal ikke var skyldig i det han ble dømt for.
FMI ligger med brukket rygg, sa den samme Gjems-Onstad for et par år siden. Ifølge en bok som er skrevet om Jan Høeg, en av forgangsmennene i FMI, kom medlemstallet aldri over 400 - 500. I dag har organisasjonen et stabilt medlemstall og en viss aktivitet i det offentlige rom.
Poppet opp med partier
I løpet av 1980- og 90-årene poppet det opp med partier og organisasjons-grupperinger som har villet bekjempe innvandringspolitikken. Alle har hatt som formål mer eller mindre det samme som SIAN står for, fortsatte Arne Tumyr. Felles for disse er at de har fått en helt minimal oppslutning i folket.
Fedrelandspartiet ble stiftet i 1990 og nedlagt i 1998 grunnet manglende oppslutning.
Partiet «Stopp innvandringen» stilte stortingsliste i 1989 - men fikk ingen inn på Stortinget.
Nytt parti ble stiftet: «Hjelp de fremmede hjem ellers mister vi landet vårt».
Vi fikk «Hvit valgallianse», videre partiet «Nasjonaldemokratene» og det i 1991 nystiftede «Norge mot innvandring».
Alle disse partiene har falt i fisk etter kort tid – men er det fordi det norske folk er for at Norge skal ta imot folkestrømmen fra de inhuman regimene i Afrika og Asia?
Ca.50 pst. mot islam
For kort tid siden ble en opinionsundersøkelse gjennomført av Integrerings- og mangfolddirektoratet, som avdekket at ca. 50 prosent av det norske folk ser på islam som en trussel mot de norske og vestlige verdier.
FrP har i disse årene i noen grad tatt opp den samme problematikken som SIAN, men partiet har aldri frontet kamp mot islam, bortsett fra noen slengbemerkninger i debatten om at Koranen skal ikke styre Norge , at vi må være på vakt mot snikislamisering osv.
Moderere islam-kritikken?
Mot slutten av sitt foredrag sa Tumyr: Vi har hatt og har en debatt i SIAN med temaet:
Skal SIAN være mer moderat i sin islamkritikk? Skal SIAN akseptere at muslimer kan dyrke sin religion? Vil det være i strid med religionsfriheten å nekte den islamske trosutøvelse?
Bør SIAN skille mellom politisk islam og den del av islam som kan henføres til religionspraksis,? Må vi i en slik sammenheng sette islam i samme stilling som kristendommen og enhver annen verdensreligion? Er det slik at vi skal skille mellom moderate – og konservative muslimer?
På siste medlemsmøte hadde vi en debatt om dette, og det viser seg at det er de som mener at en mer moderat profil vil være det rette. Da vil vi få større oppslutning. Klagen går spesielt mot undertegnede som er for unyansert i sin islam-kritikk.
¬¬¬Feil linje å slå inn på
Etter min mening blir det en feil linje å slå inn på, fortsatte SIAN-lederen. Det er heller ikke dekning i vedtektene for en slik omlegging. SIAN skal bekjempe islam, som vi har definert som en ideologi hvor politikk, religion, kultur, sosialpolitikk og juss er sammenvevd til en verdslig samfunnsmodell der Koranen og Sharia utgjør et totalitært sammenvevd system – der heller ikke SIAN kan eller skal skille mellom hva som er religion og hva som er politikk.
Tre eksempler
Det å dra på pilgrimsreise til Mekka er religiøst motivert – og det kan vi ikke ha noe å innvende mot, men når vi skal kjøre inn til Mekka på motorveien står det prangende skiltet: Bare for muslimer - og da er det uakseptabel apartheidpolitikk.
Det å kaste seg ned på et bønneteppe, vende seg mot Mekka og be er akseptabel religionsutøvelse, men når drosjesjåføren kjører ulovlig inn på krabbefeltet og bedriver der sine bønneaktiviteter da blir det også politikk - dermed blir religionsutøvelse til uakseptabel atferd.
Skal vi si ja til bønnerop, ja til at muslimske kvinner kan bryte hygieneforskriftene og gå i svømmehallen iført burka?
Islamsk Råd mener at når man sier nei til bønnerom på skolene bryter man med menneskerettighetene.
Skal vi tillate halalslakting selv om det er grovt dyrplageri?
Etter min mening er det som Bjarne Clausen skriver i sitt innlegg i Sarpsborg Arbeiderblad og som er gjengitt i SIAN's nettavis: «Den islamske troen er ikke sammenlignbar med noen annen tro vi kjenner.»
Statsminister Erdogan i Tyrkia uttalte i et TV-intervju: «Uttrykket moderat islam er stygt og fornærmende. Det finnes intet moderat islam. Islam er islam».
Den amerikanske professor Bill Warner som har studert religioner i flere tiår konkluderer: «Det finnes ikke noe som kan kalles radikal islam eller moderat islam, men kun islam.» Han sier også: «Statistiske metoder anvendt på tekstene i Koranen viser at islam er langt mer et politisk system enn en religion.»
Jeg vet ikke om noe moderat islamisme, svarte den franske minister for ungdomssaker og samfunnsliv Jeanette Bougrap. Hun sa at man kan ikke tro på dem som fremstiller seg som moderate.
Human Rights omtalte en undersøkelse som viser at over halvparten av befolkningen i de muslimske land mener at det bare er én tolkning av islam som kan anerkjennes.
Vi må etter min mening holde fast på vedtektene - det er islam i teori og praksis SIAN bekjemper, sa Tumyr til slutt.
Feil av retten
-Hva sa retten om detteforedraget?
-Utrolig nok bemerker retten helt feilaktig: «I sitt innledningsforedrag redegjorde også Tumyr for at islam er en kreftsvulst for samfunnet. I henhold til de sakkyndiges vurdering, og retten slutter seg til dette, bekrefter han en særdeles unyansert og stereotyp holdning overfor alle muslimer. Ifølge de sakkyndige vektlegger Tumyr enkeltepisoder fra ekstreme personer med muslimsk bakgrunn, og tillegger dette alle som bekjenner seg til denne religionen. Tumyr skiller ikke mellom islamisme og vanlige muslimer. Han gjør alt til en farlig ideologi.»
Hva kritikken bygger på
-Denne fremstillingen er du uenig i?
-Ikke med ett ord nevnte jeg i foredraget at islam er en kreftsvulst i samfunnet . Den formuleringen skriver seg fra en artikkel på SIANs nettavis der jeg påviste at der islam får makt utgjør det en trussel for ethvert samfunn - Libanon ble i den forbindelse spesielt nevnt. Det er også feil at jeg bygger min islam-kritikk på det man finner hos personer med en ekstrem islamsk holdning. Kritikken bygger på Koranen, Muhammed, sharia, hadith og islam i teori og praksis, herunder muhammedanere som bekjenner seg til og som fronter denne læren.
Feilaktig fremstilling
-Så vidt jeg skjønner er du opprørt over at retten bringer til torgs flere uetterretteligheter fra din tale på årsmøtet?
-Ja, dessverre sluttet retten seg til den videre løgnaktige fremstillingen fra sakkyndig Bangstad, som i denne sammenheng fremsto som en venstrepolitisk aktivist. Det heter nemlig i rettens premisser:
Ifølge forklaringene til de sakkyndige talte Tumyr på SIANs årsmøte i 2013: «Her plasserte han SIAN inn i en lang historisk rekke av aktører og bevegelser som ikke bare klart og utvetydig har hatt et uttalt rasistisk program og beveggrunner, men som i flere tilfeller også er dømt for norske domstoler. I talen viste Tumyr blant annet til Vivi Krogh - dømt for overtredelse av straffeloven § 135a, Arne Myrdal - dømt for voldsutøvelse og forsøk på brannstiftelse på asylmottak, Erik Gjems-Onstad - mangeårig sympatisør av det rasistiske apartheidregimet i Sør-Afrika og Ian Smiths rasistiske regime i Rhodesia, Jack Erik Kjus - dømt for overtredelse av straffeloven §135a og Arne Borgir - tidligere frivillig i Waffen SS på Østfronten i Ukrania i 1941 -42, nazist og Holocaustfornekter til sin død. Han anførte at «alle har hatt som formål mer eller mindre det samme som SIAN står for».
-Ja, de fleste må vel medgi at dette var svartmaling av deg og SIAN - hvordan opplever du det?
-Det er bare trist at retten slutter seg til denne typiske venstre-politiske demonisering av undertegnede og SIAN. Her kobles vi direkte til apartheid, rasisme og nazisme. Les mitt foredrag og ellers hva vi står for - og de flest vil måtte medgi at denne beskrivelsen er løgnaktig og ondskapsfull, sier Tumyr.
Politisk motivert tolkning
-Men retten la jo til grunn en helt ny definering av hva som er rasisme?
-Ja, og det var en politisk motivert tolkning av rasismebegrepet. Borgarting lagmannsrett vektla at den mer vitenskapelige definering ikke kunne tillegges vekt, fordi den var ukjent for folk flest. Den samme vurdering kom til uttrykk i dommen fra Oslo tingrett - retten la til grunn definisjonen i bokmålsordboka fordi det som der fremkom var slik folk flest oppfattet innholdet i ordet rasisme. Derfor ble da også konklusjonen at retten kunne ikke se noen elementer av rasisme av det undertegnede hadde fremkommet med. Det er ingen tvil om at imamer, Islamsk Råd Norge, sosialistiske grupperinger og andre islam-sympatisører vil ønske tingrett-dommen velkommen. Dommen sier det samme de har sagt i alle år: Islam-kritikk er rasisme.
-Vil du si at dommen i tingretten som lagmannsretten ikke hadde innsigelser mot var en politisk farget dom?
-Ja, helt klart, men så er jo mange av sakens elementer i skjæringspunktet mellom politikk og jus.
Islam renvaskes
-Noe du spesielt reagerer på i denne dommen?
-Det er uforståelig for meg at retten hevder at jeg bygger hele min virksomhet på rasisme, samtidig som retten slår fast at jeg er ingen rasist. Vet vi om noen som bygger hele sin virksomhet på sosialisme, men som ikke er sosialist?
-Men det må vel være tilfredsstillende for deg at Kristiansand tingrett skriver: «Tumyr har utvilsomt vært en sterk og klar talsmann for SIAN.»
-Tja, det betyr lite.
-Er du skuffet over dommerne?
-Jeg skulle ønske de hadde lest noen bøker fra SIANs bibliotek om islam. Ellers er jo dommere er som andre mennesker, de har hver for seg en politisk og livssynsmessig bakgrunn, de har gjort sine erfaringer i livets skole - deres standpunkter og politiske holdninger ligger bak de juridiske vurderingene. I denne dommen blir islam tilnærmet renvasket, men det samme har Stortinget gjort og skoleverket fremstiller islam for elevene som fredens religion. Dommen i Kristiansand tingrett avspeiler nok den positive holdningen folk flest har til islamske moské-menigheter, men det skyldes at informasjonskanalene til folket i flere tiår har vært og er ensidige, men feilaktige:
Islam er en religion på lik linje med kristendommen. Motstand mot innvandring er fremmedfiendtlighet og rasisme.
Det bemerkelsesverdige er at mens dommeren i Oslo listet opp mine angrep mot islam, hevdet han at dette var politiske meninger som man kunne være enig eller uenig i, men rasisme var det ikke. Dommeren i Kristiansand listet også opp min kritikk mot islam og tok politisk standpunkt ved å hevde at dette var feilaktig - dette var rasisme.
-Men lagmannsretten med tre dommere hadde jo samme oppfatning?
-Det synes som om de knapt nok åpnet dokumentpakken. De gikk ikke inn i problematikken - de strødde sand på tingrettens dom. På et fortegnet grunnlag avsa lagmannsretten den samme sentensen som tingretten: Tumyr har med sine ekstreme uttalelser om islam selv medvirket til at han anklages for diskriminerende rasisme.
-Hvilken dom ville du helst sett?
-Kan vi se for oss dette elementet i dommen: «Når muslimer fremmer en religion og et Allahstyrt samfunnssystem som legitimerer: Steining av kvinner, pisking og henging av homofile, dødsstraff for frafall, avkutting av armer og ben som straff for tyveri, korporlig tortur ved ulovlig samleie, fengsling ved religionskritikk - da må muslimene, inklusive imam Akmal Ali, finne seg i at blant andre Tumyr og SIAN reagerer i skarpe ordelag mot det islamske samfunn - som også folk flest her i landet oppfatter som totalitært og fullstendig uakseptabelt.»
Til slutt sier Tumyr: Denne dommen burde vært anket til Høyesterett, men jeg regner med at det ikke vil skje og at den beklageligvis blir stående - en monolittisk dom for det som er «politisk korrekt».
SIANs nettavis: Bodil Krogh Lauritzen