Selbekk sliter alene i karikaturstriden

Tekst: | Publisert: tor 30.09.2010 kl. 23.33

Denne mannen, redaktør Vebjørn K. Selbekk i bladet Magazinet, som offentliggjorde Muhammed-tegningene i februar 2006, og som i dag sier at norske redaktører bør være solidariske med Jyllandsposten, står alene i striden. Det er ingen redaktører som støtter ham. Debatten i Dagsnytt 18 i kveld avdekket at det er ikke noen stas for norske avisredaktører å heise ytringsfrihetens fane når prisen er bl. a. at islamistene kan bli ”krenket”. Utenriksminister Jonas Gahr Støre bedyret at han er for ytringsfrihet, men…. Nettopp – når muslimene demonstrerer i Oslos gater heter det da også: ”Vi er for ytringsfrihet – stopp muslimhetsen.” FN’s menneskerettighetsråd som domineres av muslimer og deres samarbeidspartnere, har fått gjennomslag for at kritikk av islam skal forbys. Karikaturtegningene av Muhammed er en symbol-sak, men det er skremmende politiske realiteter som ligger bak.

Dessverre må vi si at den gode Selbekk er ingen motstandsmann med selvlysende glorie. Riktig nok har han sagt at i en kampsituasjon er han villig til å dø for frihetens sak, men samtidig sutrer han: ”Nå har han og hans familie lidd så mye at andre må ta over.” Han går ikke i strupen på Jonas Gahr Støre – og han får ikke klem på kritikken mot redaktøren av Dagsavisen, Arne Strand. I det hele tatt så er ikke Selbekk mannen som makter å fremme sitt budskap med saft og kraft. Han peker seg ikke naturlig ut som leder av motstandsfolket i vår tid.

Redaktør Arne Strand, som også var med i debatten i kveld, ble spurt om hvorfor han ikke trykket karikaturtegningene av Muhammed. Svaret kom promte – det var fordi hans avis ikke ville provosere muslimene. Han presiserte at det gjaldt å vise ansvarlighet – for en provokasjon av denne art kunne få både nasjonale og internasjonale fatale konsekvenser.

For riktig å redusere Selbekks idealistiske holdning, klasket Arne Strand til med å fortelle ham at Selbekk sto på ytterste høyrefløyen i Midt-Østen-konflikten. Selbekk protesterte, og ga uttrykk for at nå måtte norske redaktører stå solidarisk med Jyllandsposten for ytringsfriheten. Svaret fra Strand var patetisk – han viste til at Arbeiderbladet ble stoppet av tyskerne i 1940 – nettopp fordi avisen forsvarte den redaksjonelle frihet. Strand solte seg i glansen av denne heroiske innsats, men dessverre glemte han å si at samtidig stoppet tyskerne 17 andre arbeideraviser.

Arne Strand fremstår i første rekke som den som heller vil underkaste seg og leve i det islamske slaveri framfor å kjempe. Fra denne redaktøren kan man vente hva som helst. Den 27. april 2004 skrev han: ”Islam er en fredelig religion.”

Opplys Arne Strand – og

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)

Arne Tumyr

Leder