I muslimske land er kvinner ufrie - mange steder blir de behandlet omtrent som kveg. I Norge er det noe bedre, men de er ufrie i det frie Norge.
Tyranniseres av menn
De muslimske jentene her i landet presses inn i en islamsk livsførsel som i realiteten er et fengsel – og intet mindre enn en skam og en skandale for Norge som fritt land. Ungjenter tyranniseres av fedre, mødre, brødre og hele det islamske miljøet. Er det en opprørsk kvinne som gir blaffen, som trosser alle forbud og går ut på byen – oppdages de som regel av en muslim – ofte av en drosjesjåfør – som straks sender en melding hjem til foreldrene – og helvete for ungjenta er på gang. Disse unge menneskene har ingen frihet – de er fullstendig underkuet av mannfolkene i familien. De muslimske jentene lever under tvang i et tilnærmet slaveri-lignende forhold. Arbeiderpartiet kunne ha reddet disse ungdommene og gitt dem friheten, men partiet vil ikke. Sekretær Raymond Johansen og statsminister Jens Stoltenberg kunne ha knust det inhumane islamske familiediktaturet, men tvert imot allierer Arbeiderpartiet seg med de frihetsberøvende muhammedanske menn. Et angrep på disse menn er et angrep på meg, sier vel Raymond. Kristin Halvorsen går lenger - hun takker disse brave muslimske menn for alle de tårer og all den svette de har ofret for Norge.
I Aftenposten i dag får vi et nytt tidsvitne hvordan det er å være en 21 år gammel muslimsk jente i Oslo. Isra Zariat forteller om det psykiske terrorsystemet hun må leve under. Tør hun gå en tur på byen? Tør hun ta et glass vin – hva vil Allah si? Den norske delen av meg ønsker en kjæreste, men den islamske delen gjør meg sky og sjenert overfor gutter. Hele tiden må jeg passe på at jeg ikke viser for mye hud. Den norske delen av meg ønsker å leve et selvstendig liv i egen bolig - den muslimske delen ønsker å leve så lenge som mulig med familien og gi dem kjærlighet.
Isra forteller videre: Muslimske menn påtar seg en rolle – de skal «passe på» de tar «ansvar» overfor kvinnene. Jeg måtte alltid ta på meg store gensere og caps for å skjule at jeg var ute på byen etter kl. 22. Ingen måtte kjenne meg igjen og ringe foreldrene mine.
I sommer hadde avisen Fædrelandsvennen en serie artikler med skrekkreportasjer om unge muslimske kvinner som fotfølges av muslimske menn. De formaner, truer og presser jentene inn i det islamske tanke- og livsmønsteret. De har ikke lov til å bli kjæreste med en norsk gutt, de kan ikke gå på diskotek, de får ikke lov til å snakke med norske gutter. De er norske horer hvis de ikke går med hijab. Mange frykter for sitt liv.
Historiene var så opprørende at fylkesmann Ann-Kristin Olsen innkalte en håndfull byråkrater til et møte der spørsmålet var: Hva kan vi gjøre med denne saken?
Intet - absolutt intet.
Det mest positive som kom ut av møtet var trolig at temaet beskjeftiget de involverte fylkeskommunale tjenestemenn noen timer. Så gikk den dagen.
De islamske skrevne og uskrevne lover som står i motstrid til menneskerettighetene må settes under reell debatt – med krav om frigjøring av kvinnene i de islamske miljøer. Politikerne må ta fatt i islamske ledere og kreve at de går inn for å fjerne:
Påbudet om at muslimske kvinner ikke kan gifte seg med norske menn.
Ingen kan bruke press eller trusler overfor muslimske kvinner som vil leve etter norske seder og skikker.
Kvinner skal ha sin fulle frihet til å bestemme helt og fullt over eget liv.
Alle forbud og påbud, lover og regler i Koranen og sharia, som støter an mot menneskerettighetene, er ugyldige.
Skal vi noen gang kunne skape humanister av islamister må vi ta konfrontasjonen.
Bare de som har lest boken «Se oss» av Amal Aden vet hvor ille dette er - side 96: «Jeg er livredd onkel, hver gang jeg ser ham blir jeg uvel i kroppen. Jeg kan ikke fortelle noen hva som har skjedd mellom oss. Da kan jeg ødelegge familiens ære og jeg vil bringe skam over hele familien.»
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder