Tyskere blir minoritet i eget land

 

 

 

 

 

En oppsummering av det Sarrazin skriver:

 

Enhver stat har rett til selv å bestemme hvem de ønsker å ta inn i landet – og ethvert land har rett til å bevare sin kultur og sine tradisjoner. Det er legitimt å tenke sånn i Tyskland så vel som ellers i Europa.

 

For meg er det viktig at den europeiske kulturelle identiteten bevares. Tyskland er et land i Europa med tysk språk – og med franske, nederlandske, danske, polske og andre som naboer. Dette Europa av nasjoner er sekulært demokratisk – og de respekterer menneskerettighetene.

 

 

Fremmede i eget land

Dersom innvandring finner sted, bør innvandrerne passe inn i denne profilen – eller tilpasse seg i løpet av integreringsprosessen. Jeg vil at mine barnebarn kan leve i Tyskland også om 100 år – hvis de ønsker det. Jeg vil ikke at landet til mine barnebarn og oldebarn er muslimsk, at man snakker tyrkisk og arabisk, kvinner bærer skaut – og hvor den daglige rytmen bestemmes av muezzinen. Hvis jeg vil oppleve dette kan jeg bestille en ferietur til Østen.

 

Jeg vil ikke at vi skal bli fremmede i vårt eget land. Den fryktede høyreekstreme ekstremisme blir ikke oppmuntret av det faktum at vi uttrykker våre preferanser og legitime politiske tiltak for å justere dem, men det faktum at vi ikke gjør det. I mindre land som Nederland, Belgia og Danmark føles trusselen allerede sterkere enn i Tyskland, slik at diskusjonen i disse land er skarpere. Det eksisterer strengere innvandringslover, samtidig som høyre-orienterte nasjonalistiske bevegelser har fått mer støtte.

Den geografiske og kulturelle grensen av Europa er helt klart avgrenset til Bosborus – den går ikke over den tyrkiske grensen til Irak og Iran.

 

Et gigantisk feilgrep

I dag bor rundt tre millioner mennesker av tyrkisk opprinnelse i Tyskland. Deres andel av fødsler er dobbelt så høy som hos tyske kvinner – andelen fortsetter å vokse. Fra dagens perspektiv var innvandringen av gjeste-arbeidere på seksti- og syttitallet et gigantisk feilgrep. I  hovedsak var de ansatt i næringer som var døende industrier.

Avisen "Hurriyet" skrev i mai 2004 at den tysk-tyrkiske entreprenøren Vural Öger på en middag med tyrkiske entreprenører sa at "I 2100 vil det bli 35 millioner tyrkere i Tyskland og andel tyskere vil være på ca 20 millioner. "Ifølge «Hurriyet", la han til: "Hva Kanuni Sultan Suleyman begynte i 1529 med beleiringen av Wien, vil vi fortsette med våre sterke menn og friske kvinner." Senere fortalte entreprenøren at det var en spøk, han hadde ønsket å motivere tyske kvinner til å få flere barn. I tillegg snakket han ikke om tyrkerne, men av "folk av utenlandsk opprinnelse". Spøk eller ikke: Hvis fruktbarhetstall på den tyske urbefolkningen ikke øker, vil antallet etniske tyskere reduseres til 20 millioner i neste tre- til fire generasjoner. Videre er det helt realistisk at den muslimske befolkningen kan vokse gjennom en kombinasjon av høye fødselstall og fortsatt innvandring til 35 millioner innen 2100.

 

En trussel

I alle land i Europa koster den muslimske innvandringen – på grunn av deres lave yrkesdeltakelse og høyt forbruk av sosiale ytelser – mer enn de bidrar med økonomiske verdier. Kulturelt og teknologisk representerer de et skritt bakover. Demografisk er den enorme fruktbarheten av muslimske innvandrere en trussel mot den kulturelle og sivilisatoriske balansen i Europa.

I forhold til den tyske befolkningen får de muslimske innvandrere fire ganger så mange dagpenger. Situasjonen er ganske annerledes blant innvandrere fra EU-land. Yrkesaktiviteten er på 44,2 prosent og er enda høyere enn for innfødte tyskere.

Det er bekymringsfullt at problemene blant muslimske innvandrere gis videre til neste generasjon. Det ser man når man sammenligner kvalifikasjonene til 26 - 35-åringer. I denne aldersgruppen ligger russlandtyskere på sammen nivå som den tyske uten innvandrerbakgrunn. 12 prosent av tyskerne uten innvandrerbakgrunn og 14 prosent av russlandtyskere har ikke fullført yrkesfaglig opplæring, 20 prosent og 17 prosent har en universitetsgrad. I kontrast har tyrkiske statsborgere i denne aldersgruppen: 54 prosent har ingen skole og bare 2 prosent har en universitetsgrad.

 

Integrasjon vanskelig

Diskriminering som en årsak til manglende suksessen av muslimske innvandrere kommer ikke i betraktning. Andre innvandrergrupper lå i noen tilfeller enda bedre an enn tyskerne – f.eks. innvandrere fra India. Det dårlige resultatet kan  neppe tilskrives medfødte evner og talenter fordi det gjelder alle muslimske innvandrere med ulik bakgrunn.

 

Det er i alle fall sant at muslimske innvandrere i Europa lever i en blanding av islamsk religion og tradisjonelle leveregler. Denne blandingen gjør den økonomiske og kulturelle integrasjonen vanskelig. I tillegg kommer den manglende frigjøringen av kvinner som fører til at de føder mange barn. Det blir støttet av velferdsstaten.

 

En tyrkisk stat i Tyskland

Vi skal se på talen den tyrkiske statsministeren Erdogan holdt 10. februar 2008 i Köln – under stor jubel fra 20 000 tilhørere med tyrkisk innvandrerbakgrunn.

Erdogan begynner: "Det tyrkiske samfunnet og det tyrkiske folket, uansett hvor de er gir alltid kjærlighet, vennskap, fred og sikkerhet. Hat og fiendskap kan aldri bli vår ting ..." Det betyr omvendt, at hat og fiendskap er alltid forårsaket av andre. Kunne man tenke seg at en vestlig politiker ville holde samme tale? Nei! Egentlig er Erdogans valg av ord sjåvinisme. Erdogan fortsetter: «Jeg forstår følsomheten man viser mot assimilering, men ingen kan forvente at en skal tåle assimilasjon. Ingen kan forvente av deg at du blir tvunget til assimilasjon fordi assimilasjon er en forbrytelse mot menneskeheten.» Erdogan roser tyrkerne i Tyskland, at de fremdeles er tyrkere. Han motiverer dem til å fortsette og ikke tilpasse seg vertssamfunnet. Erdogan prøver å bevare en permanent tyrkisk minoritet i Tyskland som skal orientere seg primært til opprinnelseslandet. Dette er også sjåvinistisk.

 

Hvis vi antar, og vi må sannsynligvis gjøre det, at Erdogans tale er en refleksjon av Tyrkias sjel, så bør vi ikke bli overrasket over manglende vellykkethet når det gjelder integrering av tyrkiske innvandrere. Erdogan oppfordrer også tyrkerne i Tyskland til å formere seg videre – for å undergrave den kulturelle identiteten av Tyskland. Tyrkia er ikke en velferdsstat, det er ikke noe grunnleggende sikkerhet eller sosialhjelp som i Tyskland. De som klarer å komme til Tyskland eller til et annet vesteuropeisk land,  klarer å overleve uten arbeid. De får mer sosial støtte enn de kan tjene med arbeid i hjemmelandet sitt.

 

Ikke muslimenes kansler

I  tradisjonelle innvandringsland som USA, Canada og Australia får en først etter flere år rett til sosialhjelp. Emigranter til USA må stole på egne krefter. Dermed skulle man tro at innvandrere i Tyskland er tilfredse og fornøyde – og at de i USA er misfornøyde – men det er omvendt: Innvandrere i USA sier at de er fornøyde og "en del av samfunnet" – 77 prosent mente det tok mindre enn fem år. Bare 5 prosent sier de aldri hadde følt seg hjemme. I kontrast sier 58 prosent av folk av tyrkisk avstamning i Tyskland at de ikke føler seg velkomne – 78 prosent sier at de ikke føler at Angela Merkel er deres kansler.

Når en klarer å integrere seg i samfunnet - uansett på hvilket nivå - så er man stolt over egne ytelser og takknemlig til samfunnet som ga dem denne sjansen. Når en får betalt for alt uten egen innsats føler man seg ikke respektert og ikke tatt alvorlig nok. For å styrke sitt ego, utvikler man en motvilje imot velgjøreren. Dette er grunnleggende psykologiske mekanismer som ikke kan bortforklares.

 

Behøver ikke jobbe

Tydelig blir det når man ser på storfamilier med emigrasjonsbakgrunn. Uten å jobbe får de 3000€/ pr. måned (tilsvarende 24.000 kroner) og mer, langt mer enn de noensinne kunne tjene i sitt hjemland.I USA vil disse innvandrere ikke få en penny. Derfor er de ikke der, men i Tyskland. Indiske IT-forskere foretrekker å dra til USA. På grunn av de store utbetalingene fra den tyske velferdsstaten, legges en negativ seleksjon på innvandrere. Dessuten uteblir integreringspress på grunn av det sjenerøse økonomiske tilbudet.

 

Hvordan skal man forbedre integrasjon av muslimske innvandrere? Hvordan skal vi få dem til å øke sin lave yrkesaktivitet og redusere sin avhengighet av sosiale overføringer? Svaret er at de må lære språket vårt, tidlig utdanning av barn og opplæring. Spørsmålet er hvorfor innvandrere fra muslimske land har større problemer med å integrere seg enn andre innvandrergrupper.

Vår holdning er at innvandrere som er her og som har lovlig oppholdstillatelse er velkomne. Vi bør også si: Men vi forventer av deg, at du lærer språket, at du tjener til livets opphold ved å arbeide, at du ønsker utdanning for barna dine og at du tilpasser deg tyske tradisjoner. Videre: At du vil over tid bli tysk - hvis ikke du, så i hvert fall barna dine. Hvis du er muslim, da har du samme rettigheter og forpliktelser som hedenske, protestantiske eller katolske tyskere. Men vi anerkjenner ikke nasjonale minoriteter. En som vil forbli en tyrker eller araber og som også ønsker dette for sine barn – skal reise tilbake til hjemlandet sitt. De som er mest interessert i ytelser fra velferdsstaten er absolutt ikke velkommen.

 

Tyskerne skal føle skyld

Representantene av den muslimske foreningen mener at vi tyskere skal be muslimske innvandrere om unnskyldning på grunn av den tunge byrden de lever under i Tyskland. Vi skal føle skyld fordi vi har det så mye bedre. Dette er tull. Ingen amerikanere har hjulpet tyskere, italienere, polakker, jøder som innvandret til USA. Per i dag er det ingen som må integrere seg i Tyskland. Det holder å fylle ut søknaden for grunnleggende sikkerhet og betaling av bolig. Da får  innvandrerne nytte av velferdsgodene. Dette må endres. For å få nyte av den tyske velferdsstaten må innvandrerne oppfylle en del krav:

 

 

Minoritet i eget land

Alle disse tiltakene er pragmatiske og fornuftige,  men også svært kontroversielle. De tyske sosialdemokratiske lover for innvandring og oppholdstillatelse må endres tilsvarende. De siste tiårene har vist at de økonomiske og sosiale kostnadene ved muslimsk innvandring var mye høyere enn den økonomiske avkastningen av samme gruppe. Hvis vi ikke har kontroll på tilstrømningen, har vi til slutt en endring i vår kultur, vår sivilisasjon og vår nasjonale karakter i en retning som vi ikke ønsker. Det ville ta bare noen få generasjoner før vi har blitt en minoritet i eget land. Dette er ikke bare et problem i Tyskland men over alt i Europa.