Politiet har iverksatt etterforskning
Oslo-politiet har nå iverksatt etterforskning for å få klarhet i om advokat Abid Q. Raja, som også er vararepresentant for Venstre på Stortinget, har gjort seg skyldig i et straffbart forhold ved overtredelse av ærekrenkelsesparagrafene – straffelovens § 246 og § 247, samt den såkalte rasismeparagrafen § 135a. Det er organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge(SIAN) v/leder Arne Tumyr som har anmeldt advokaten – etter at Raja i et intervju i avisen Klassekampen 30. mai 2009 kalte medlemmer av SIAN som demonstrerte på Egertorget for ”åpenbare rasister”. Raja kreves tiltalt og straffet da han, ifølge SIAN, har fremsatt en straffbar beskyldning mot sakesløse personer. Advokat Raja kan i en eventuell rettssak unngå fellende dom dersom han kan føre bevis for sin påstand.
I anmeldelsen fra SIAN heter det blant annet: Den jevne samfunnsborger vil oppfatte advokat Abid Q. Rajas beskyldning slik – at SIAN står for rasisme med en leder som er rasist – det vil si at vi driver vår virksomhet i strid med straffeloven § 135a. Det at Raja fremsetter denne grunnløse rasistbeskyldning, åpenbart uten å ha undersøkt om det er dekning for utsagnet, er grovt uaktsomt og skjødesløst. Rajas beskyldning er rettsstridig, straffbar og rammes av straffelovens § 135a, § 246 og § 247. SIANs omdømme skades og påføres tap av tillit fordi vi anklages for ikke å være lovlydige. Vårt budskap vil være belastet med en uriktig og utilbørlig beskyldning om at vi står for rasisme.
Videre heter det i anmeldelsen: Vi har fått en situasjon i vårt samfunn der mange borgere, av frykt for konsekvensene, ikke gir uttrykk for sine legitime oppfatninger om innvandrings- og asylpolitikken, om islam og islamisme – fordi de derved kan bli stemplet som rasister. Dette kan igjen få vidtrekkende konsekvenser for karriere og/eller utfrysning på arbeidsplassen. Rasistbeskyldningen rammer særlig hardt når den fremsettes i mediesammenheng. Det bør være påtalemyndighetens plikt å beskytte borgerne mot urettmessige, straffbare beskyldninger.
I en eventuell straffesak vil tolkningen av ”rasist- og rasismebegrepet” trolig stå sentralt. Det er derfor nødvendig å gå noe nærmere inn i tolkningen av disse begrepene.
Det er entydig i alle seriøse utlegninger at ordet ”rasisme” er knyttet til det å hevde at for eksempel enkelte raser er mer overlegne enn andre. Noen ordbøker nevner rasehat, mens det i Aschehougs og Gyldendals store leksikon, (1988) bind 11 s. 367 heter blant annet: ”Rasismen ytrer seg gjerne mellom holdninger om at folk av ens egen rase er mer verdifulle enn andre.”
I en rettskraftig dom i Oslo tingrett heter det i domspremissene: ”Rasisme er i Bokmålsordboka beskrevet som ”Menneskesyn, politikk eller sett av holdninger som bygger på den oppfatning at visse raser er andre raser overlegne, rasefordommer”, hvilket retten anser for å være en gjengs oppfatning av ordet.”
SIAN begrunner anmeldelsen videre med blant annet følgende: Det er antidemokratiske elementer i samfunnsdebatten som illegitimt angriper vårt gode navn og rykte ved å omtale oss – ikke bare som rasister men – også som nazister. Når så en profilert advokat og politiker som Abid Q. Raja stempler oss som ”åpenbare rasister”, vil denne karakteristikken festne seg i den offentlige opinion som et faktisk forhold. Advokat Raja beskylder undertegnede og SIAN for å være lovbrytere, som etter vår oppfatning er en straffbar ærekrenkelse.
I en allmenn sammenheng fremkommer ofte grunnløse og belastende beskyldninger om rasisme. I særlig grad rammes polititjenestemenn. En undersøkelse utført av NRK (publisert 12.11.07) avdekket at 90 prosent av operative tjenestemenn i norsk politi får beskyldninger om rasisme slengt etter seg. Det fremgår av undersøkelsen at for mange er dette en stor påkjenning. De forteller at det kan føre til at de unnlater å gripe inn i situasjoner der folk med innvandrerbakgrunn er involvert. Rasismebegrepet ble i særlig grad fokusert på etter Obiora-saken i Trondheim og Ali Farah-saken i Sofienbergparken i Oslo. Her haglet det med rasismebeskyldninger, som tjenestemennene følte som dypt urettferdige. Det viste seg da også, etter omfattende undersøkelser, at beskyldningene var fremsatt på feilaktig grunnlag.
En annen undersøkelse viser at borettslagsmedlemmer ikke irettesetter fremmedkulturelle som ”bor i blokka” og som ikke følger lagets ordensregler – av frykt for rasismebeskyldninger.
På lærerværelser tør ikke noen lærere gi uttrykk for sine meninger. Det samme er tilfelle i mange avisredaksjoner. Rasismespøkelset gjør seg gjeldende i store deler av samfunnet – og resulterer i at man ikke får den åpenhet som er nødvendig i samfunnsdebatten for at demokratiet skal kunne fungere.
Romerike Blad tok i september 2006 et oppgjør med Ola Melbye Pettersen i SOS Rasisme som beskyldte avisen for å bringe rasistisk stoff. Avisen repliserte at Pettersen mener avisen fremmer rasisme ved å sette på trykk ytringer han ikke liker og som han karakteriserer som rasistiske.
Det er i realiteten det samme advokat Raja bedriver når han kaller SIANs medlemmer ”åpenbare rasister”. Han liker ikke våre meninger. Rasismebeskyldninger har han også rettet mot medlemmer i Fremskrittspartiet. Islamsk Råd Norge anklaget FrPs nestleder, Per Sandberg, for å ha uttalt seg rasistisk fordi han sa nei til en muslimsk grunnskole.
Rasistbeskyldningen mot undertegnede og SIAN ble fremsatt i en dagsavis med flere titalls tusen lesere. Det i særlig grad belastende å bli beskyldt for å være ”åpenbar rasist” som er synonymt med ”åpenbar kriminell”. Hvis dette passerer uten at det får noen konsekvenser, vil det være egnet til å undergrave respekt for loven.
Anmeldelsen ble levert i juni 2009. Stovner etterforskningsavsnitt henla saken på grunn av manglende etterforskningskapasitet. SIAN utdypet sin begrunnelse for anmeldelsen og anket avgjørelsen til statsadvokaten. Politiet kom da fram til at vedtaket om henleggelse var ikke tatt av rett politimyndighet. Vedtaket om henleggelse ble derfor opphevet. Anmeldelsen samt ankesakens dokumenter ble oversendt Oslo-politiet, som spesielt behandler straffesaker som hører inn under straffelovens § 135a.
Vanligvis er dette saker der personer med minoritetsbakgrunn anmelder etniske nordmenn som på et påstått rasistisk grunnlag har opptrådt i strid med loven. I denne saken er problemstillingen om advokat Raja gjorde seg skyldig i et straffbart forhold da han fremsatte sin grunnløse beskyldning om at SIANs medlemmer er ”åpenbare rasister”.
Politiet karakteriserer saken som ”spesiell”. Etterforskning er igangsatt. Det vil angivelig ennå gå noen uker før påtalemyndighetene konkluderer. Da vil saken bli henlagt, enten på grunn av manglende etterforskningskapasitet, eller på grunn av bevisets stilling, eller fordi det antas at intet straffbart forhold foreligger.
På den annen side – dersom etterforskningen ender opp med en kraftig bot, subsidiært fengselsstraff for advokat Raja, vil han trolig nekte å betale boten, med det resultat at saken ender i retten.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
leder