HVA KAN VI LÆRE AV ISLAM, BISKOP TOR B. JØRGENSEN?

 

I Klassekampen den 30.01.10, uttalte biskopen i Sør-Hålogaland, Tor B. Jørgensen at «For også innen islam finnes det veldig mange gode ansatser til verdier som vi må kunne stå samlet om».

 

Det var nok mange av oss, som da lurte på hvilke verdier biskopen  tenkte på.

 

En av dem var i alle fall Arne Tumyr, lederen for Stopp islamiseringen av Norge (SIAN). Han skrev forventningsfullt til biskopen for å høre om hvilke verdier islam har til felles med det norske folk, men dessverre uten å få noe svar. Og det skulle for fremtiden vise seg at etter flere henvendelser til biskopen skulle svaret utebli. Dette er under enhver kritikk, og en biskop burde virkelig holde seg for god til en slik klanderverdig oppførsel!

 

Hadde også denne biskopen, i likhet med så mange andre, pålagt seg selv selvsensur, for ikke å komme i «unødvendige» konflikter med muslimer?

 

Eller kanskje var saken rett og slett den at biskopen hadde kommet frem til at det han hadde sagt ikke holdt mål. Meget sannsynlig! Han kunne jo i ettertid ikke finne noen verdier som det norske folk kunne enes om! Hvis så var tilfelle, så burde han være så rederlig, og bekjenne erkjennelsen av at han hadde tatt feil. En biskop kan vel da også ta feil, eller?

 

Etter å ha snakket med flere mennesker om islam, har jeg lagt merke til at de som vet ganske mye om islam, er de som er mest negative til denne ideologien. Mens de som har liten kunnskap om islam, er de som er mest positive til denne læren.

 

For sannheten er nemlig den at jo mer en lærer om islam, i desto større grad tar en avstand fra denne ideologien.

 

Vet ikke denne biskopen at muslimer som har konvertert til kristendommen, daglig drepes og forfølges i muslimske land? Åpne dører, rapporter om at dette skjer i land som Iran, Saudi-Arabia, Somalia, Afghanistan, Jemen, Mauretania, Laos, Usbekistan, Vietnam, Aserbajdsjan, Tadsjikistan og Kirgistan, bare for å nevne noen land.

 

Det er her snakk om et stort antall mennesker, som blir arrestert, torturert og drept fordi de tidligere var muslimer, men nå er blitt kristne. I følge islam er det nemlig slik at er man født muslim, så forblir man muslim. Hvis ikke vil en oppleve å bli utstøtt av sin egen familie, eller det som verre er.

 

Human Rights Service kunne den 16.01.08 melde at i England hadde situasjonen for eks-muslimer forverret seg. «I Storbritannias mange undergrunnsmenigheter, altså kristne forsamlinger, møtes de kristne, ikke i katedralene (som stort sett står tomme) men i private hjem i skjul. Hundrevis av pastorer kan ikke bo på fast adresse, men må overnatte på rundgang hos venner, i skjul for islamske trusselpersoner.  Anslagsvis 3000 kristne konvertitter (eks-muslimer)  lever med trusler, trakassering og forfølgelse fra sine tidligere trosbrødre i islam. Det er også tusenvis av jøder og homofile som har opplevd islams vold og trakassering på kroppen. De har sett seg nødt til å flytte til områder der islam er i en mindre dominerende posisjon enn hva tilfellet er i de såkalte ”no-go-zone".

 

Ja, til og med i Norge forfølges det  mennesker som tidligere var muslimer, men som har konvertert til kristendommen! Deres tidligere muslimske trosfeller følger dem med argusøyne og kommer med trusler, for blant annet å prøve og få dem tilbake igjen til islam.

 

Vi ser altså her at forfølgelsen av kristne mennesker og andre minoritetsgrupper nå har kommet oss mye nærmere og skjer faktisk i vårt eget land!

 

Vet ikke denne biskopen at Koranens omtale av dhimmier, altså ikke-muslimer er ytterst krenkende og ikke minst truende?

 

I Koranen sure 5:56 står det nemlig at «Slutt dere ikke til de kristne».

 

I sure 5:65 og 6:166 beskrives vi som «Aper og Svin». Det er vel ikke andre enn jødene som flest ganger har fått slengt disse ordene etter seg. I Bibelen står det derimot at vi skal tale vel om, og velsigne våre medmennesker. 

 

Andre steder kan vi lese om at vi er «Satans venner». Vi blir også omtalt som «Døve, stumme og blinde og som tosker». Vi blir videre omtalt som «Illgjerningsmenn «Ufredsskapere» og «Muslimenes fiende». Vi blir også omtalt som «Hånlig, nedlatende og fiendtlig». «Det skal kastes skrekk i våre hjerter». Noe som kan sammenlignes med terror.

 

Sure 98:5 sier vi er «De verste skapninger». Dette bryter helt klart med FNs  menneskerettighets-

erklæring av 10.12.1948 som i Artikkel 1 sier at «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter».

 

I Artikkel 2 står det videre at «Det ikke skal gjøres forskjell på noen mennesker på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold».

 

Sure 9:1 sier at «Avtaler kan brytes og vi skal drepes».

 

Av muslimer kalles Amerika for store satan og Israel for lille satan. Og det er vel nettopp det sistnevnte landet som har fått merke aller mest av sure 9:1. For muslimer, og da spesielt de ulike palestinske fraksjonene opererer nemlig med et begrep som kalles for «Hudna». Dette betyr våpenhvile for en periode, maksimum 10 år. Dersom fienden, altså i dette tilfellet Israel, er sterkere enn muslimene, kan muslimene gå med på en våpenhvile. I mellomtiden ruster de opp for å slå til når de tror at de er sterke nok. På denne måten brytes avtaler inngått med Israel, og deretter gjør de sitt ytterste for å drepe flest mulig israelere.

 

Dette vil de heldigvis aldri klare, fordi at Gud er med Israel, og bare landet i seg selv, er et under. Det blir ikke fred i Midt-Østen før Fredsfyrsten Jesus kommer tilbake til jorden og setter sine føtter på Oljeberget! Apg. 1,11.

 

Målet med å islamisere Europa og andre ikke-muslimske land, er å innføre sharia over hele verden.

I Norge er situasjonen den at flere og flere muslimer ønsker seg sharialover i Norge! Og denne «snik-islamiseringen» ser ut til å eskalere mer og mer for hver dag som går, noe som på sikt kan føre til at det blir innført sharialover i Norge. Derfor kan vi ikke snakke om dialog, noe som heller ikke har ført frem, men om konfrontasjon!

 

I de shariastyrte land er det de muslimske småjentene og kvinnene som er de virkelige ofrene, for dette systemet. For de må følge en rekke regler for ikke å bli straffet, bare fordi de er jenter.

 

I slike shariastyrte land blir påstått utroskap, selv uten bevis,  straffet med døden.  Dette skjer ved at de blir pisket eller steinet til døde.

 

Slike tilstander er det selvsagt ingen som ønsker seg i Norge, ei heller denne biskopen!

 

I  Bibelen kan vi også finne et eksempel på en kvinne som ble grepet i hor av de skriftlærde og fariseerne. De tok henne frem for Jesus, og sa at etter Moseloven, så skulle slike kvinner steines, men hva sier du? Jesus skrev da noe i sanden, før han sa at «Den av dere som er uten synd han kaste den første stein.» Dette resulterte i at ingen kastet noen stein, men at de eldste, de mest innflytelsesrike mennene, gikk bort først, så de andre. Da kvinnen og Jesus var alene, spurte Jesus: «Har ingen fordømt deg»? Nei, svarte kvinnen. Da sa Jesus at «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer fra nå av»! Joh.8,1.

 

Som vi har sett må muslimer i Norge daglig bryte FNs menneskerettserklæring, norske lover og regler for å kunne følge Koranen. Det dukker stadig tydeligere frem segregerte samfunn, altså paralellsamfunn, og flere og flere muslimske særkrav blir innfridd. Det er også langt færre av oss nordmenn, som tror at muslimer vil tilpasse seg vårt samfunn. I stedet blir det heller vi som må tilpasse oss deres samfunn. Så kjære biskop, da kan vi vel bare avslutte det hele med å si: Vi har absolutt  ingenting å lære av islam!

 

Bjørg Irene Ljones  [email protected]

 

 

?