Oslo bystyre sa kontant nei til den islamske Fredsskolen, men det hjalp ikke:
Utdanningsdirektoratet sa likevel ja
Utdanningsdirektoratet som til slutt godkjente den islamske Fredsskolen, forela saken for vertskommunen til uttalelse, nemlig Oslo kommune. Det skjedde første gang den 28. november 2008. Utdanningsbyråd Torger Ødegård (H) støttet opprettelse av Fredsskolen – med visse forbehold. Bystyret i Oslo fikk saken til behandling 10. mars 2009. I en uttalelse gitt av bystyret heter det at Fredsskolens søknad ikke anbefales godkjent. Utdanningsdirektoratet ga blaffen i tilrådingen og ga Fredsskolen godkjenning 2. juli 2009.
Det er påfallende at når politikere skal mene noe om saker som støter an mot islam, får de problemer med å si hva de mener. Det gjaldt også i denne saken i Oslo bystyre. De folkevalgte her har et helt kompani av saksforberedere som begrunner vedtak som fattes, men de var fullstendig fraværende da det gjaldt å begrunne hvorfor bystyret var imot en muslimsk grunnskole. Dette til tross for at man her kunne ha pekt på at islam står i motstrid til de universelle menneskerettighetene, at demokratiet ikke godkjennes, ikke ytringsfriheten, ikke religionsfriheten og endelig kunne man ha begrunnet avslaget med at man her står overfor en ideologi som ikke anerkjenner menneskeskapte lover. Oslo bystyre kunne enstemmig ha slått fast at det er utelukket å anbefale en skole som bygger på dette monster av et verdisyn. Ikke et ord ble sagt eller skrevet om disse forhold.
Så kan man spørre: Men forut for bystyrebehandlingen var vel saken behandlet i Kultur og utdanningskomiteen? Komiteens flertall, som består av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har kun følgende bemerkning: Skolens formålsparagraf er ”spesiell”. Her er det ingen nærmere utdyping av hva som er det spesielle.
Det er nettopp på denne bakgrunn at Utdanningsdirektoratet har avfeid uttalelsen fra vertskommunen, fordi ”klager ikke har anførsler…”
Hvorfor kunne ikke Oslo bystyre anbefale opprettelse av Fredsskolen? Det er det ingen som vet.
Derimot får vi i dag (lørdag 13. november) gjennom Aftenposten vite hva leder i Kultur og utdanningskomiteen, Knut Even Lindsjørn, mener. Her er han på banen og klemmer til: Dette kan åpne for en rekke andre skoler på samme premisser, slike skoler truer integreringen. Alle nye privatskoler basert på religion må stoppes, uttaler komitélederen.
Arbeiderpartiets leder i Oslo, Jan Bøhler, vil ha lovendring der man eventuelt får inn hvordan privatskolene ”vil påvirke integreringshensyn”.
Slike synspunkter var fullstendig fraværende i uttalelsen til Utdanningsdirektoratet.
SV,s statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbeth Rugtvedt, sier: ”Det er bred politisk enighet om at det skal være anledning til å starte skoler basert på livssyn.” Det er trolig en forglemmelse at statssekretæren ikke også føyer til: Det er i strid med menneskerettighetene å si nei til privatskoler som er i overensstemmelse med foreldres livssyn. Foreldreretten på dette området er et anerkjent prinsipp i menneskerettskonvensjonene.
Det statssekretæren imidlertid åpenbart ikke har klart for seg – er at ingen foreldre ut fra menneskerettighetene – kan kreve privatskoler som bekostes av det offentlige. I tillegg kommer her inn i bildet at Fredsskolen har tilknytning til en ideologi og et undervisningsopplegg som underminerer de verdier vårt samfunn bygger på. Fredsskolen vil bidra til en utbygging av to parallelle ideologiske og praktiske samfunn her i landet – det islamske og det sekulære. Institusjonen vil også bidra til å legge grunnlag for fremtidige konflikter mellom det kristne norske samfunn – og det arabiske ”islamske brorskap”. Det er dette saken dreier seg om. Opprettelse av Fredsskolen vil være et vektig bidrag til islamiseringen av vårt land. Islam får en ytterligere forsterkning i vårt samfunn.
Islamsk Råd Norge bør sende en stor blomsterbukett til Utdanningsdirektoratet.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder