Skal det offentlige belønne Kirken for å sabotere utsendelse av asylsøkere?
Kirkeasylet en tragikomedie
-Asylsøkere som har fått vurdert sine søknader og som ikke har fått opphold, skal ut av landet, slo statsminister Jens Stoltenberg fast da den såkalte Ameli-saken var på kokepunktet. Han burde ha sagt det samme nå når nærmere hundre etiopiske asylsøkere som har fått avslag, bokstavelig talt har benket seg i Oslo Domkirke. De vil nå ved media sin hjelp få oppmerksomhet – og de vil som Ameli – forsøke å tvinge norske myndigheter til forskjellsbehandling. De har gode støttespillere i domprost Olav Dag Hauge, som egentlig opptrer lovstridig – idet det er straffbart å skjule lovovertredere som politiet ettersøker.
Det hevdes fra kirkelig hold at det er tradisjon for at de som er ”forfulgt” og som søker beskyttelse i kirkerommet, skal her få vern mot forfølgerne.
Vi hadde tusener som gikk i kirkeasyl på 90-tallet. Til å begynne med tok Kirkens kvinner og menn mot dem med åpne armer – det var barmhjertig atferd – og det var simpel kristenplikt å hjelpe de som var i nød, ble det sagt. Men etter som tiden gikk og asylantene bodde i kirkefasilitetene år etter år, samtidig som de nektet å forlate deres nye bosted, tok tålmodigheten litt etter litt slutt. I virkeligheten ble situasjonen en forferdelig belastning for de som sto disse asylantene nær.
Det hadde vært en enkel sak for politiet å hente ut de som oppholdt seg i disse lokalitetene. De politiske myndigheter fattet imidlertid den beslutning at politiet ikke skulle gå inn i kirkerommet – som politiet ble pålagt å vise respekt for.
Politikerne inntok det standpunkt at politiet først skulle gå inn etter anmodning fra Kirkens ansvarlige. Prestene sa at de ville ikke be politiet om å hente kirkeasylantene – men hvis politiet ville hente dem ut – verken ville eller kunne prestene motsette seg det.
Vi har nå nøyaktig den samme situasjon i Oslo Domkirke – domprost Hauge vil ikke be politiet om hjelp – myndighetene vil ikke be politiet ta affære før de får anmodning fra Kirken. Der står saken.
Myndighetene viser en pinlig, nærmest en tragikomisk unnfallenhet i disse saker. De skulle i dette tilfellet naturligvis ha sagt til domprost Hauge: Når asylantene befinner seg i Domkirken – og kirkens ledelse ikke vil foreta seg noe – så er hele situasjonen helt og fullt Kirkens ansvar. I stedet går Kirkens folk til kommunen og til statlige myndigheter, som vil hjelpe! Til og med Stortingets kommunal- og forvaltningskomité er kalt til Domkirken – angivelig for å se hvordan disse menneskene har det.
Det er en uakseptabel situasjon der man vil undergrave hele samfunnets anerkjente lovlige ordning – at asylsøkere som etter individuell behandling har fått avslag på sin søknad – skal ut av landet.
Dette er en situasjon der myndighetene undergraver sin egen autoritet og respekten for grunnleggende rett.
De aktuelle kirkeasylantene i Domkirken opptrer lovstridig, Kirken tar seg av dem, Oslo kommune og statlige myndigheter følger opp – ”for å hjelpe i en vanskelig situasjon”!!
.Arne Tumyr