Politikerne tror ikke på ondskapen

 

Europas  politikere nekter å erkjenne islams onde budskap og bestialske politikk, samtidig som de slår ned på de opplysningskrefter som avdekker muhammedanismen og som sier: Se her – hør hvordan det islamske barbari underkuer menneskene!  Nei, politikerne vil ikke se  – de vil ikke høre. Jonas Gahr Støre sier det i klartekst: ”Alle som kritiserer islam må vi slå ned på.” Han er på linje med FN’s menneskerettighetsråd som har på agendaen at kritikk av islam skal kriminaliseres.

Det er islam om skal redde Vestens åndelige forfall. Den norske kirke er også innstilt på å fusjonere med islam. ”For også i islam finnes det mange gode ansatser til verdier som vi må kunne stå samlet om”, hevder biskop Tor B. Jørgensen i Sør-Hålogaland. Kirkens preses, Olav Skjevesland, er taus.  

Det har vært spekulert  i hvordan det er mulig at de venstreorienterte vestlige kvinneorganisasjoner, og de venstreekstreme brødre, har kunnet slutte seg til islamistene  – alt mens de begår forræderi mot  sosialismens grunnverdier: Frihet, likhet og brorskap. Det er nok som Walid al-Kubaisi sier – det er lettere for de ensrettede muslimer å velge diktaturet – slaveriet – enn demokratiet  – som nesten hver dag krever stillingtagen til tusen ulike verdispørsmål.

Islam kan anekteres av sosialistene, som også hyller kollektivet, brorskapet , partiet og diktaturet – der de ”rene og ranke” styrer samfunnet. Mange fanatiske kommunister har konvertert til islam – de tiltrekkes av en totalitær ideologi – uansett. Vi har sett det også her i landet hvordan utbrente politiske revolusjonære har forlatt ståstedet proletariatets diktatur – og har gått over til Khomeini, Allah og barnesex-overgriperen – ”profeten” Muhammed. Fanatismen lyser i øynene på disse menneskene  – som har samme salige ideologiske hengivenhet – som preget millioner av kommunister i Europa.

Dessverre er det slik at vårt samfunn har ikke et politisk bolverk mot disse knusende slagbølgene. Våre politiske ikke-sosialistiske ledere har ikke ryggrad til å stå imot disse kreftene. Over alt i samfunnet er en konsekvent motargumentasjon fullstendig fraværende. Til og med stortingsgruppen til FrP skal ha seg frabedt ethvert innspill som smaker av ”rasisme” – slik SOS rasisme og Antirasistisk senter tolker dette begrepet.

Det er for tiden ingen lyspunkter i dette bildet. Fremtredende politikere tar ikke til motmæle så det høres. Islamiseringen med arabiske beduiners samfunnsmodell får et stadig sterkere grep også her i landet, samtidig som alle motkrefter demoniseres.  Det stats-finansierte Antirasistisk senter, med Kari Helene Partapouli som leder,  hevder, utrolig nok, at SIAN er voldelig – ”som er alvorlig". Det er den samme historien i ny versjon.  Når den etnisk norske gutten går over gaten til det andre fortauet der en innvandrergjeng oppholder seg  –  og når han blir slått ned –  da er det hans egen skyld. Det er egentlig den forsvarsløe unge mann som må ta skylden for voldsutøvelsen. Han visste, eller burde ha visst , at en slik ”provokasjon” ville ende slik. Hadde ikke gutten krysset gaten og gått over ”på feil side” hadde volden uteblitt.

Partapouli får støtte av Janne Kristiansen i Politiets sikkerhetstjeneste, som skriver at med ”økt

aktivisme blant norske islamfiendtlige organisasjoner kan bruken av vold øke  i slike miljøer, spesielt i tilknytning til demonstrasjoner og markeringer.”

Kristiansen og Partapouli har jo rett – hadde ikke SIAN hatt markeringer og protestert mot det islamske diktatur, hadde SIAN-istene  ikke blitt angrepet av såkalte antirasister. Volden hadde uteblitt.

 Nettopp.

 Hadde ikke motstandsfolket gått mot Hitler, hadde menneskeheten blitt spart for den 2. verdenskrig.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)

Arne Tumyr

Leder