«Å dø for Allah er vårt største håp»

«Prosjektet»

 

 

Man skulle tro at dersom internasjonale politimyndigheter og og vestlige etterretningstjenester hadde funnet et tyve år gammelt dokument der en super-hemmelig plan om «kulturell invasjon» og erobring av Vesten ble beskrevet, ville det skape store overskrifter i aviser som New York Times, Washigton Post, London Times, Le Monde, Bild og La Repubblica. Særlig når det dreier seg om verdens eldste islamist-organisasjon med et av de mest velutviklede terrornettverkene i verden.

 

Men slik ble det ikke.

 

Et slikt dokument ble faktisk funnet av sveitsiske myndigheter under en ransaking i november 2001, to måneder etter redslene fra 11. september. Men informasjon og diskusjon om dette dokumentet har i ettertid kun foregått i vestlige etterretnings-tjenster. Informasjon om dette «Prosjektet» ble offentliggjort først i 2005, da den modige sveitsiske journalisten Sylvian Besson utgav boken «La conquête de l'Occident: Le projet secret des Islamistes» (The Conquest of the West: The Islamists' Secret Project). En vestlig kommentator har beskrevet «Prosjektet» som «en totalitær plan for infiltrasjon som representerer den største fare de europeiske samfunn står overfor».

 

Det vestlige etteretningstjenester begynte med en ransaking av en luksuriøs villa i Campoine, Sveits, 7. november, 2001. Målet for aksjonen var Youssef Nada, direktør i Al-Taqwa Bank i Lugano. Nada hadde vært tilknyttet Det muslimske brorskap i over 50 år, og han erkjente at han var en av organisasjonens internasjonale lederskikkelser. Det muslimske brorskap blir betraktet som verdens eldste og viktigste islamistiske organisasjon. Organisasjonen ble grunnlagt av Hassan al-Banna i 1928. Organisasjonens formål er definert slik: «Allah er vårt mål. Profetene er vår leder. Koranen er vår lov. Jihad er vårt middel. Å dø for Allah er vårt største håp.»

 

Raidet ble gjennomført av sveitsisk politi etter anmodning fra Det hvite hus. Det var en del av aksjonene mot terrorfinansiering i etterkant av 11. september-terroren. Amerikanske og sveitsiske etterforskere hadde tatt for seg Al-Taqwa deltagelse i hvitvasking og finansiering av en rekke muslimske terrororganisasjoner, blant annet Al-Qaida, Hamas (den palestinske grenen av brorskapet), algerske GIA og tunisiske Ennahdah.

 

Blant de beslaglagte dokumentene befant var det et 14 siders notat skrevet på arabisk og datert 1. desember, 1982. Notatet inneholdt en tolv punkts strategi for «å etablere en islamsk styre i verden». Planen var kalt «Prosjektet». I følge Nadas forklaring til sveitsiske myndigheter var det usignerte dokumentet utferdiget av «islamske forskere» tilknyttet Det muslimske brorskapet.

 

Islamistenes vanlige slagord er av typen «Død over Amerika», «Død over Israel», «Etabler det globale kalifatet». Dette notatet var imidlertid noe nytt ved det at det skisserer en langsiktig, fleksibel strategi for «kulturell invasjon av Vesten» i flere faser. «Prosjektet» har vært Det muslimske brorskaps overordnede plan i nesten tre tiår. Planen går ut på å velge ulike strategier som innvandring, infiltrasjon, overvåkning, propaganda, protester, løgn, deltagelse i lovlig politisk aktivitet og terrorisme. Det er en rekke bevis på at planen har blitt gjennomført i Europa: Politisk anerkjennelse av politiske islamist-organisasjoner i Sverige, karikaturstriden i Danmark, bil-brennings intifadaene i Paris og terrorangrepene i London 7. juli 2005. Planen har vært en enorm suksess.

 

I motsetning til Al-Qaida fokuseres det ikke bare på terror som politisk virkemiddel. Terror er kun et av tilgjenelige virkemidler som anbefales brukt for å infiltrere, konfrontere og til slutt etablere islamsk styre i Vesten. Blant annet anbefales følgende taktikker og teknikker som ledd i «Prosjektet»:

 

·         Etablere nettverk som koordinerer islamistorganisasjoner med sammenfallende syn.

·         Unngå åpne allianser med kjente terrororganisasjoner og individer for å bli opprettholde en fasade som «moderate».

·         Infiltrere og ta over eksisterende muslimske organisasjoner for å samordne deres aktiviteter slik at de støtter opp om Det muslimske brorskapets kollektive mål.

·         Komme med villedende uttalelser for å kamuflere intensjonene bak islamistiske aksjoner, dog innenfor rammene av sharia-lovgivningen.

·         Unngå sosiale konflikter med vestlige innbyggere på lokalt, nasjonalt og globalt nivå som kan skade islamistenes langsiktige evne til å utvide deres maktbase i Vesten eller provosere frem mottiltak mot muslimene.

·         Etablere finansielle nettverk for å finansiere arbeidet med å konvertere Vesten, inkludert arbeidet til heltidsansatte funksjonærer.

·         Drive overvåkning, samle inn data og etablere tekniske systemer for lagring av data.

·         Etablere systemer for å overvåke vestlige medier for å kunne advare muslimer mot «internasjonale komplotter mot dem».

·         Stimulere til etablering av islamistiske intellektuelle grupper, blant annet tankesmier og frontorganisasjoner, publisere «akademiske» rapporter for å legitimere islamist-standpunkter og nedtegne historikken til islamistiske bevegelser.

·         Utferdige en omfattende 100-års plan for spredning av islamistisk ideologi verden over.

·         Veie internasjonale mål mot lokal fleksibilitet.

·         Bygge ut omfattende sosiale nettverk av skoler, sykehus, veldedige organisasjoner tilegnet islamistiske ideer slik at muslimer i vesten vil ha stadig kontakt med bevegelsen.

·         Deltagelse av ideologisk bevisste muslimer i demokratisk valgte institusjoner på alle nivåer i Vesten, herunder i politikken, private organisasjoner og fagforeninger.

·         Utnytte vestlige institusjoner inntil de kan konverteres og settes i tjeneste for islam.

·         Utferdige islamske grunnlover, lover og fremgangsmåter som skal implementeres på sikt.

·         Unngå interne konflikter i islamist-bevegelsen på alle nivåer, det må utvikles prosesser for konfliktløsning.

·         Etablere samarbeid med vestlige «progressive» organisasjoner som har sammenfallende mål.

·         Etablere autonome «sikkerhetsstyrker» som skal beskytte muslimer i Vesten.

·         Anspore til vold for å sørge for at muslimer i Vesten vil leve «i jihadistisk sinsstemning».

·         Støtte «jihadbevegelser» i Den muslimske verden gjennom prekener, propaganda, personell, økonomisk støtte og teknisk og operasjonell støtte.

·         Gjøre palestinernes sak til et globalt strids-spørsmål for muslimer.

·         Gjøre total frigjøring av Palestina fra Israel og opprettelsen av en islamsk stat til et hovedpunkt i planen for global isamsk dominans.

·         Egge til en vedvarende kampanje for å få muslimene til å hate jødene og avvise en hver diskusjon om forsoning eller sameksistens med dem.

·         Arbeide for å etablere jihadistiske terrorceller i Palestina.

·         Koble terror aktivitetene i Palestina med den globale terrorbevegelsen.

·         Samle inn tilstrekkelige midler til å videreføre og støtte jihad verden over i all evighet.

 

Når man leser «Prosjektet» er det viktig å huske at notatet ble skrevet i 1982 da spenningene og terrorismen i Midt-Østen fremdeles var i sin spede begynnelse. På mange måter gir «Prosjektet» en utrolig fremsynt skisse av hovedtyngden av de islamistiske handlinger vi har sett de siste tiår. Dette gjelder både de «moderate» islamistbevegelsene og rene terrororganisasjoner.

 

Det meste av det som er kjent om «Prosjektet» er resultat av Sylvian Bessons gravejournalistikk. Temaet er omtalt i hans bok «L'islamisme à la conquête du monde» (Islamisme og erobringen av verden). Minst en egyptisk avis, Al-Mussawar, publiserte hele den arabiske teksten i november 2005.

 

Den engelsk-språklige pressen har knapt viet Bessons avsløring av «Prosjektet» noen oppmerksomhet. Det eneste oppslaget i ordinære medier har vært en artikkel i «Weekly Standard» (20. februar, 2006) av Oliver Guitta; The Cartoon Jihad.

 

Til tross for manglende offentlig diskusjon omkring «Prosjektet» har dokumentet og planen det beskriver vært gjenstand for omfattende diskusjoner innenfor vestlige etterretningstjenester. Juan Zarate er en amerikansk anti-terror-ekspert som er sitert i Guittas artikkel i Weekly Standard der han omtaler «Prosjektet» som Det muslimske brorskaps hovedplan for «spredning av organisasjonens ideologi». Zarate uttrykte bekymring overfor Besson fordi «Det muslimske brorskap er en organisasjon som bekymrer oss. Ikke fordi den beskjeftiger seg med filosofiske og ideologiske ideer , men fordi den forsvarer bruk av vold mot sivile.»

 

En kjent muslimsk skriftlærd, Reuven Paz, omtalte «Prosjektet» i dets historiske kontekst:

 

«Prosjektet var en del av charteret til Det muslimske brorskapets internasjonale organisasjon, som ble offisielt stiftet 29. juli, 1982. Det avspeiler en stor plan som ble vekt til live på 60-tallet ved innvandring av intellektuelle tilknyttet Brorskapet, først og fremst syrere og egyptere, til Europa.»

 

Paz poengterer at «Presjektet» ble utferdiget av Det muslimske brorskap som et ledd i en fornyelsesprosess i 1982. En periode da den organisasjonens internasjonale aktivitet tiltok og en periode som markerte et vendepunkt i de egyptiske myndigheters behandling av organisasjonen. I 1952 spilte Brorskapet en viktig rolle i «Den frie offisersbevegelsen» (ledet av Gamal Abdul Nasser) som detroniserte Kong Faruq. Kort tid etter revolusjonen kom imidlertid Brorskapet i konflikt med det nye regimet ettersom Nasser nektet å imøtekomme Det muslimske brorskapets ønsker om å basere staten på islamistisk ideologi. Etter juli-revolusjonen i 52 ble Brorskapet forbudt flere ganger, og lederne ble fengslet eller drept.

 

Etter at Brorskapets manifest ble endret i 1982 har det lyktes i å utbre sitt nettverk over Midt-Østen, Europa og Amerika. Ved det egyptiske parlamentsvalget i 2005 vant Brorskapet 20 prosent av plassene i nasjonalforsamlingen. Dermed ble det, det største opposisjonspartiet. Dets palestinske filial, kjent som Hamas fikk kontroll over Gaza etter at det sikret 74 av 132 seter i den palestinske lovgivende forsamling. Det syriske filial har pleid å være den største organisasjon i opposisjon til Assad-regimet. Organisasjonen har også filialer i Jordan, Sudan og Irak. I USA er Brorskepet først og fremst representert ved Muslim American Society (MAS).

 

Det muslimske brorskap har støttet terrorisme som ledd i dets bestrebelse på å fremme global islamsk dominans helt fra organisasjonen ble etablert. Men som den største radikale folkebevegelsen i den islamske verden har den tiltrukket seg mange ledende islamske intellektuelle. En av disse intellektuelle er Youssef Qaradawi, en egyptisk født islamist bosatt i Qatar.

 

I kraft av å være en av de ideologiske lederne av Det muslimske brorskapet og radikal islamistisk forkynner (som har sitt eget ukentlige program på Al-Jazeera) har Qaradawi vært en av de fremste forsvarerne av selvmordbombing i Israel og terrorisme mot vestlige interesser i Midt-Østen. Både Sylvian Besson og Scott Burgess har fremlagt en omfattende sammenligning mellom Qaradawis publikasjon, Priorities of the Islamic Movement in the Coming Phase, publisert i 1990, og «Prosjektet» som er åtte år eldre. De påpeker de slående likhetene i språkbruken, planene og metodene som begge dokumentene tar til orde for. Det spekuleres i om «Prosjektet» enten har vært benyttet av Qaradawi som mal for arbeidet hans eller at han deltok i utformingen av det i 1982. Qaradawi var den fjerde største aksjonæren i Al-Taqwa bank i Lugano. Bankens direktør, Yossuef Nada, var den som «Prosjektet» ble funnet hos. Fra 1999 har Qaradawi blitt nektet innreise til USA på grunn av hans tilknytning til terrororganisasjoner og hans forsvar av terrorisme.

 

For de som har lest «Prosjektet» er ikke det mest bekymringsfulle at islamistene har lagt en plan for globalt herredømme. Det har vært antatt at islamistiske organisasjoner og terrorgrupperinger har operert med et avtalt sett av generelle prinsipper, nettverk og metoder. Det som er alarmerende er hvor effektivt islamistenes plan for erobring av Vesten har blitt implementert av muslimer i Vesten i flere tiår. Ideologen bak planen er like bekymringsfull: Oppmuntre til hat og vold mot jødiske befolkningsgrupper verden over. Det bevisste samarbeidet med og undergraving av offentlige og private vestlige institusjoner. Dets anbefaling om bevisst eskalering av konfliktene mellom muslimer som bor i vesten, mot naboer og landsmenn. Utbredelsen av aksept for terror som et legitimt politisk virkemiddel og den uunngåelige realiteten; krig (jihad) mot ikke-muslimer. Dets endelige mål om å påtvinge en Vesten, og til slutte hele verden, en styreform basert på (gjenoppretting av) Det islamske kalifatet.

 

Hvis erfaringene fra USA og Europa fra de siste 25 år skal legges til grunn, må de islamske «forskerne» som utferdiget «Prosjektet» for to tiår siden (nesten 3 nå-red anm) være tilfredse med å se at deres langsiktige plan for å erobre Vesten og se islams grønne flagg vaie over dets innbyggere så raskt, effektivt og fullstendig. Hvis islamistene vil bli like suksessrike i årene som kommer, bør innbyggerne i Vesten nyte sin personlige og politiske frihet mens de fremdeles har den.

 

For å lese hele den engelske oversettelsen av «Prosjektet» klikk her.

 

Se også:

 

Qaradawi: Muslimene vil erobre Europa. Qaradawi hyller Holocaust her. Islamsk Råd Norge tar ikke avstand fra Qaradawis hyldest av Holocaust.

 

Oversatt av SIAN medarbeider.