Politikere liker ikke at avisene skriver at innvandrere fra ikke-vestlige land står bak overfallsvoldtekter. Sannheten skal tildekkes myten om fordelene ved det fargerike fellesskap skal opprettholdes. .
Enda flerkulturelle prosjekteter er dømt til å mislykkes:
Motstand blir kneblet!
At en nordmann sprenger regjeringskontorer, og går amok på utklekkingsstedet Utøya, to så ekstreme handlinger at de ikke på noen måte kan forbindes med hva som foregår i Norge, endrer ikke på realitetene som innvandringen genererer/medfører. Allikevel benytter lederskapet og intellektuelle de grufulle drapene som argument for at fra nå av (22.7.2011), er innvandringsuvennlighet overhodet ikke stuerent, og det skal ikke aksepteres. Fra 22. juli av synes parolen å være: mer innvandring.
Lederskapet og intellektuelle teoretikere ønsker forbud mot blant annet demografiske antagelser av kategorien: Fortsetter utviklingen i samme spor, så vil muhammedanerne komme i flertall. Det sannsynlige utfallet vil da være at de innfører sharia og avvikler demokratiet.
Å karakterisere muslimer som en trussel mot norske verdier, synes heller ikke å kunne fortsette, til tross for at det er faktum. Slike meninger er uakseptable for de innvandringsvennlige, og fyndordet ”aldri mer 22. juli” benyttes som erklæring og argument for kamp mot hva de innvandringsvennlige kaller islamofobi og ”rasisme”. Av taktiske grunner knyttes det sterkt ladede begrepet ”rasisme” an til det å være i mot Muhammeds ideologi/religion! Men en skal ikke være mye klar i toppen for å vite at motstand mot religion/ideologi intet har med rasisme å gjøre. Sammenkoplingen viser at de kneblingsvillige bedriver ”urent trav” for å stoppe motstanden mot at muslimene kan endre vårt land og kultur.
Innvandringens venner forsøker med tvilsom retorikk, å få oss til å tro på positive effekter av det såkalte flerkulturelle fellesskapet. I et leserinnlegg i Aftenposten den 25. juli om politikernes flerkulturelle ansvar, fremkommer viktige poenger om dette:
Det er grunn til å spørre om hva som får ellers intelligente mennesker til faktisk å tro på det positive ved det såkalte flerkulturelle fellesskapet? Et slikt fellesskap er
naturstridig i sin karakter. Hva med historien og det den soleklart forteller oss? De ansvarlige for det flerkulturelle mangfoldet, og som derved trosser historien, viser en helt grunnløs og altfor høy selvtillit.
Ikke bare historien, men også vår tid, inneholder voldelige konflikter forårsaket av det flerkulturelle fellesskapet. Det viser at det flerkulturelle prosjektet er dømt til å mislykkes. Den som lever får se.
I følge Aftenposten den 25. august, har det i Nederland blitt nærmest umulig å si noe positivt om det flerkulturelle samfunn. Der er det omvendte blitt politisk korrekt, og ideen om det flerkulturelle er helt død. Bemerk at Nederland har lært en lekse, som vi enda ikke har.
Å kneble godtfolks meninger om innvandringen vil ikke føre fram! Våre meninger er like gode som de andres. Det er bare det at det kommer an på hvem som sitter i posisjon; makta rår – som kjent!
Hans W. Fürst