Men kirurgene vil fortsette sin motstand?
Mellomkirkelig råd for Den norske kirke går inn for at muslimer og jøder skal få utført omskjæring av guttebarn på norske sykehus, enda et massivt oppbud av leger finner det meningsløst å skjære eller klippe en del av småbarnas kjønnsorgan. Legene hevder at det er i strid med legeetikken å foreta kirurgiske inngrep i friske kroppsdeler. Noen få politikere peker på at omskjæring er i strid med FNs barnekonvensjon der det slås fast at alle tiltak for barn skal skje til barnets beste.
Inngrepene har medført komplikasjoner i form av blødninger og betennelse, med den følge at leger har måttet amputere deler eller hele «guttetissen». Omskjæringen skjer utelukkende som følge av religiøse påbud. Jødene har praktisert denne kultus i flere tusen år, muslimene siden 700-tallet. Det var også fare for at det samme rituelle kravet ville bli gjort gjeldende innen kristendommen, men apostelen Paulus avgjorde at dåpen var tilstrekkelig rituell markering ved barnets inngang i den kristne menighet.
Helse og omsorgsdepartementet har utrolig nok foreslått at omskjæring skal tillates ved norske sykehus, noe som skulle være helt unødvendig da Stortinget (1997–2001) mot Fremskrittspartiets stemmer ga grønt lys for barnemishandlingen på religiøst grunnlag. Religionsfriheten var hovedargumentet.
Imidlertid har ordningen stoppet opp av seg selv idet praktisk talt alle leger ved norske sykehus har nektet å utføre inngrepet. En privat klinikk i Drammen tok inngrepet til en pris av kr. 10.000 pr. «kunde». Jøder har egne «omskjærere», mens mange muslimer som reiser hjem til Pakistan eller andre muslimske stater, får utført maltrakteringen av guttebarnas kjønnsorgan for et par hundrelapper.
Det vil trolig oppstå en bastant konflikt innen helsevesenet dersom legene nå skal bli tvunget til å foreta inngrepene – de fleste vil nekte – uansett – ganske enkelt fordi de ikke vil at friske barn skal bli påtvunget unødige lidelser og risiko for et alvorlig sykdomsforløp. Neppe vil noen norsk kirurg kunne se seg selv i speilet med god samvittighet – etter å ha maltraktert en liten normal og frisk guttepenis med skalpellen. Professor Trond Markestad, leder av rådet for legeetikk, vil ha forbud mot omskjæring – det samme vil Jan Helge Solbakk, som er professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og i Bergen.
Jøder og muslimer hevder at dette er et angrep på trosfriheten.
I årenes løp er det kommet en rekke undersøkelser, de fleste der forskerne i utgangspunktet stilte seg positiv til den religiøse rituelle handling, eller de selv var omskåret, der undersøkelsene ganske så krampaktig har påvist en rekke helsemessige positive effekter. Jødiske og muslimske leger forsvarer omskjæringsritualet – blant dem overlege Rolf Kirschner, som har vært leder i det Mosaiske trossamfunn og avdøde professor Berthold Grünfelt, som også var jøde. Leger som ikke blander religion og vitenskap sammen, har imidlertid avvist at omskjæring av guttebarn er et pre for folkehelsen.
Brann i rosenes leir
Det har nå oppstått brann i rosenes leir idet Human-Etisk Forbunds hovedstyre enstemmig har vedtatt å gå inn for forbud mot omskjæring. Dermed er HEF kommet i beknip i forhold til den gode samarbeidsånden i Rådet for tros- og livsynssamfunn. Nå raser jøder og muslimer i fellesskap mot humanetikerne. «Vi kan ikke leve med et forbud mot omskjæring», heter det.
Hovedstyrets argumenter for et forbud er omtrent de samme som undertegnede brukte på landsmøtet i 1999, men da ble forslaget nedstemt mot 4 stemmer. 12 år senere er det altså helomvending.
Det som er på agendaen er «religionsfrihet» – det omfatter retten til å piske seg selv til blods i folketoget, snitte opp med barberkniv hodebunnen på ungguttene slik at blodet spruter – eller muslimen kan slå kona til hun føyer seg i senga. Det har muslimfar rett til, ifølge Koranen.
Retten til fri religionsutøvelse, uansett hvor voldelig den måtte være – har forrang i forhold til sunn fornuft, norsk lovverk og menneskerettighetene.
Bare noen få – noen ganske få – gidder å protestere.
Arne Tumyr