Kjære antirasister

I Klassekampen 5. november påstår Blitz, Internasjonale Sosialister, Rødt Oslo og SOS Rasisme at vi i Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) berømmer politivold. Dette er feil. Vi berømmer politiet for å ha overholdt den plikten de har til å la en lovlig organisasjon få avholde en lovlig demonstrasjon. Når høylytte antirasister prøver å hindre SIAN i å utøve sine demokratiske rettigheter, er det politiets oppgave å beskytte disse rettighetene. Det går ikke fram av innlegget hva årsaken var til at en person ble fraktet bort i ambulanse, men hvis politiet banket noen uten grunn, vil vi selvsagt ta sterkt avstand fra dette.

Videre står det: «Fascister har alltid støttet overgrep, og har alltid stått bak overmakta.» Uten oss i SIAN hadde ikke SOS Rasisme (og Antirasistisk Senter, forøvrig) hatt noen å kalle fascister og rasister, og da kunne de ikke fått alle millionene sine fra Lysbakken. Hvem beskyttes egentlig av «overmakta» her?

I innlegget er det ellers to påstander som stikker seg ut: «De har uttrykt forståelse for massedrapet den 22. juli» og «Det er kjent at de pleier kontakt med nazister». Dette er så grove og injurierende påstander at dere rett og slett ikke kan få lov til slippe unna med dem uten skikkelige begrunnelser. Vennligst dokumentér dette.

Forøvrig er jeg veldig forundret over at så mange på venstrefløyen forsvarer islam. SIAN omtaler islam som en totalitær suverenitetsideologi i slekt med nazisme. Kanskje vi og våre likesinnede tar feil i dette, men vi er nå i hvert fall ikke alene om saken. «Islamofascism» er et ord en marxist ved navn Christopher Hitchens bruker ofte. Jørgen Sandemose er også marxist og har skrevet boken «Venstrefløyen og islam». Hadde det vært lurt å undersøke hva disse to snakker om?

Enda mer forundret er jeg over at rasespørsmålet skal dras fram hver gang islam nevnes. Hvor er denne hemmelige sammenhengen mellom «rase» og «religion», egentlig? Finnes det et usynlig likhetstegn mellom disse begrepene? Så vidt meg bekjent kan hvem som helst bli muslim, uavhengig av rasetilhørighet.

Etter mitt syn finnes det likevel en problematisk rasisme i Norge, og det er den holdningen at mennesker med mørkere hud enn en selv er en slags eksotiske persilleblader som må tas i med silkehansker. Det er den holdningen at mennesker med mørkere hud enn en selv ikke kan svare for egen regning hvis de blir kritisert for noe, men trenger hjelp av fryktløse, helnorske antirasister.

Denne holdningen er respektløs og nedlatende. Den beste måten virkelig å demonstrere respekt for mennesker på, er ved å kritisere troen, holdningene og meningene deres og la dem svare for seg selv. Det er da man viser at man ser på medmennesker som først og fremst mennesker og ikke som en slags lagringsenheter for fastlåste holdninger; at man ser på dem man kritiserer som selvstendige individer med både evne til kritisk tenkning og nok indre styrke til å kunne utfordres på vedtatte sannheter overlevert av selvutnevnte autoriteter.

Og dessuten har det en selvutslettende konsekvens å tillegge andre en offerrolle på denne måten. At etnisk norske nordmenn betrakter utøvere av nådeløs æreskodeks og machokultur som hjelpeløse, bidrar selvfølgelig bare til økt forakt for de dumsnille norske «potetene» og dekadansen deres. Antirasismen er like arrogant som den er rasistisk.

Hvis antirasister virkelig vil hjelpe muslimer i Norge, så foreslår jeg at de bruker noen av alle pengene de mottar til å opprette en organisasjon for eksmuslimer. Det er noe vi mangler her i landet, og muslimer som går ut av islam risikerer faktisk livet. Her har antirasistene et helt reelt problem å ta fatt i hvis de virkelig setter menneskeverd høyere enn slagord.

Frihetsberøvelse i sju timer er forresten ingenting mot den frihetsberøvelsen folk opplever i islamiserte land som for eksempel Saudi-Arabia, hvor Koranen utgjør selveste grunnloven.

Av: Helge Wilhelmsen, medlem av Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN). Artikkelen ble først publisert i Klassekampen 10. november.