Norsk skole mikrofonstativ for islam

Gjennomgåelsen av skolebøkene er foretatt fra et foreldresynspunkt – ut fra det grunnleggende spørsmål: Hva lærer barna våre om islam? Svaret er rystende. Undervisningen er tett opp til hjernevaskigstadiet – hvor norsk skole fungerer som mikrofonstativ for imamer, Islamsk Råd Norge og islamske propagandister.

Lærebøkene inviterer norske skolebarn til – uten motforestillinger – å akseptere islams barbariske lære. Jesus eller Muhammed? Det kan bli hipp som happ, mener åpenbart Kunnskapsdepartementet.

Krigsforbryter etisk veileder

Seksåringenes første møte med islam får de i læreverket «Vi i verden 1», kristendoms-, religions og livssynskunnskap (Cappelen) – skrevet av Beate Børresen og Tove Larsen. Her får barna «kunnskap» om Muhammed – denne mannen som ifølge islams lære er det mest rettskafne og etisk ufeilbarlige menneske som noen gang har levd – muslimenes moralske veileder i ett og alt. Sannheten er at Muhammed var en krigsforbryter. Elevene lærer at «Muhammed ble født i Mekka. Allah våket over ham». De får ikke vite at Muhammed ble en slem mann som drepte alle som ikke gjorde som han bestemte. Til dette alderstrinnet får lærerne en veiledning – de skal fortelle barna om Amir som er i moskeen sammen med far for å be, men barna får ikke vite at småjenta Leyla får ikke være med. Det må nemlig ikke komme fram at jenter i islam er mindre verdt enn gutter.

Bakgrunnsstoff

Lærerne anbefales å lese som bakgrunnsstoff «Barnas bok om islam», utgitt av den islamske informasjonsavdelingen. Lærerne blir også anbefalt lærestoff skrevet av konvertitten Nora Sunniva Eggen, som har uttalt at har hun valget mellom å følge norske lov eller islamsk lov, velger hun islamsk lov. Nora Sunniva Eggen fremmer på indoktrinert trosgrunnlag islam i norsk undervisningsvesen.

Barna skal kunne navnet på kamelen til Muhammed – de får vite at han dro fra Mekka til Medina i 622, men de får ikke vite at her drepte han 800–900 jøder som ikke ville underkaste seg islam.

Ikke skjeggete menn

I bøkene finnes ikke bilder av uflidde skjeggete menn, derimot firefargete glansbilder av «pene» mennesker. Det heter i lærerveiledningen: «Profeten bygde også noen små hus inntil veggen hvor han selv bodde. Mange andre muslimer bygde små hus rundt moskeen som de flyttet inn i med familiene sine.»

Barna får ikke vite at da Muhammed etter hvert fremsto som en rik mann i Medina, var det etter at han hadde ranet kamelkaravaner. Han drepte mennene, stjal varene, kamelene og våpnene.

Fortellingen som ikke ble fortalt

Imamene og Islamsk Råd Norge ville nok ikke at barna skulle få høre denne fortellingen:

I Medina bodde en kvinnelig dikter, hun het Asma bint Marwan. Hun skrev dikt om Muhammed, som han ikke likte. Han spurte sine menn om en ville hjelpe ham med å bli kvitt denne dikteren. En muslim, Umayr ibn Adi, sa seg villig. Om natten krøp han inn soveværelsesvinduet der Asma lå og sov med et barn ved brystet. Umayr fjernet barnet og stakk kniven gjennom dikteren slik at hun døde. Ved morgenbønnen i moskeen neste morgen spurte Muhammed Umayr: «Har du drept Marwans datter?» Ja, svarte han og la til: «Er det noe jeg bør bekymre meg over?» «Ikke i det hele tatt», svarte Muhammed. (Ibn Warraq: «Hvorfor jeg ikke er muslim», side 157–158)

Nei, de norske skolebarn får ingen motforestillinger i forhold til glansbildefremstillingen av islam og «profeten».

Samme guden?

Norske elever forteller at muslimske elever holder på «å le seg i hjel» når læreren snakker om «Guds sønn». De sier at Gud har ingen sønn, noe de kristne barna benekter. Mens Einar Berg i sin oversettelse av Koranen konsekvent oversetter den arabiske guden «Allah» til «Gud», bruker Ahmadiyya-menigheten i sin islamoversettelse betegnelsen «Allah». Biskop emeritus Gunnar Stålsett hevder at muslimenes og de kristnes Gud er den samme. Andre bibelske og islamske lærere tar avstand fra en slik tolkning.

Ikke desto mindre: Undervisningen i andre klasse smelter nærmest sammen «Gud» og «Allah». I læreboken heter det: «Muhammed var ute i fjellene for å be til Gud» – underforstått: Kristne og muslimene har den samme guden. Forvirringen blir etter hvert total – for i læreboken for tredje klasse («Vi i verden») heter det: «Mange muslimer kaller Gud for Allah».

Gud «selger» bedre enn Allah

I boken «Hvorfor jeg ikke er muslim» finnes instruktiv lesning om hvordan vestlige, islamske ledere toner ned, endrer eller fortier islamsk ukultur som man vet vekker avsky i Vesten. Denne holdningen har helt og fullt fått gjennomslag i norske skolebøker, fastslått i læreplanen etter retningslinjer fra Stortinget.

Står i Koranen

På side 129 i «Vi i verden 3» heter det: «I Koranen står det at Gud er god og rettferdig.» Det hadde blitt ramaskrik dersom det hadde stått det som sant er: Ca. 40 prosent av det som står Koranen handler om hvordan ikke-muslimer skal forfølges og drepes. Sure 9, vers 5: «Drep avgudsdyrkerne hvor dere finner dem.»

I læreboken på tredje trinn heter det: «Gud ber Ibrahim ofre sønnen sin (Ismael).» Det forties at Ibrahim er Abraham – og at det var slavinnen Hagnar som fødte Abrahams uekte sønn, Ismael. Åpenbart til Islamsk Råds store tilfredshet fortier undervisningen at muslimenes stamfar, Ismael, var en «horunge» født av en slavinne. Muslimene forteller en annen røverhistorie: «Ismaels mor tilhørte den kongelige familien av Egypt.»

Det faller heller ikke i smak hos muslimene, og det er vel derfor det heller ikke kommer med i
læreboken – karakteristikken fra Bibelens herrens engel: «Han (Ismael og muslimenes stamfar) skal bli et villasen av et menneske; hans hånd skal være mot alle; og alles hånd mot ham; og han skal bo østenfor alle sine brødre.» (Mos. 1.16. kap. 12. v.)

Ismael ble da også høvding for 12 beduinstammer.

Men å la barna får høre dette som er korrekt, vil være uhørt. Kunnskapsdepartementet må ikke fremme i norsk skole noe negativt om islam – da får departementet Islamsk Råd Norge på nakken. Det er bedre og lettere å feie sannheten under teppet.

Historieforfalskning

«Vi i verden 4» bedriver ren historieforfalskning. Her får fjerdeklassingene vite at Muhammed flyktet til Medina i året 622 – og her «vokste det fram et muslimsk fellesskap». Sannheten er (den som tviler kan lese blant annet Halvor Tjønns bok «Muhammed») at «profeten» og hans menn kom som et lutfattig fantefølge, men etter hvert kom de til makt og rikdom ved å røve karavaner – og ikke minst nedkjempet de jødiske stammer i området – for deretter å konfiskere deres eiendommer. Tjønn skriver: «Fra utvandringen til Medina i september 624 hadde Muhammed og hans kampfeller ved hjelp av sverdet gått fra å være fattiglemmer til å bli rike menn.»

Det heter også i læreboken: «Muhammed […] lagde regler. Disse reglene bestemmer hvordan muslimer lever og praktiserer religion over hele verden. Dette fellesskapet heter ummah.»

Ja, nettopp, hvilke regler? Hovedreglene er nærmere beskrevet i surene 2:187, 5:37, 8:12, 9:74, 17:16, 47:4–5 med flere. Troende muslimer pålegges å delta i en hensynsløs krigføring til evig tid inntil den siste vantro har underkastet seg islam. Det er forbudt å gifte seg med hedninger. Det er forbudt å ha vantro som venner. Ordren lyder: Slutt dere ikke til de vantro – drep dem. Drap kan gjengjeldes fri for fri, kvinne for kvinne. Tyven, mann som kvinne, hugg av deres hender, som en gjengjeldelse de har fortjent.

Intet av dette får norske skoleelever kjennskap til. Derimot får de et glansbilde av «profeten» Muhammed – denne hevngjerrige og brutale despoten som skapte – ikke en religion – men en ideologi for et politisk barbari.

Det groteske forties.

Gode handlinger

I læreboken «Vi i verden 4» heter det: «Muhammed er et forbilde. Mange muslimer vil leve slik Muhammed levde. Mange muslimer gir bort noe av det de eier til de fattige.» Ja, til andre fattige muslimer, men ikke en øre til de som er utenfor ummah.

«Profeten» hadde ni hustruer, barn i sengen og et harem av slavekvinner som ble røvet under krigshandlinger.

Hvordan er det mulig å fremstille denne sexovergriperen, karavanerøveren, morderen og krigsforbryteren som forbilde! Lærerne skulle i stedet ha sagt til elevene – klart og utvetydig: Muhammed var en drittsekk!

Gjennom livet som muslim

I boken for sjette klasse, skrevet av Mari Ann Berg, Beate Børresen og Peder Nustad, fortelles det om hvordan muslimene skal følge islams regler gjennom livet, men det forties at det er dødsstraff for dem som forlater islam. Det opplyses i boken at «det er viktig for muslimer å gifte seg», men det forties at ungjenter som har et kjærlighets- og sexforhold før ekteskapet risikerer å bli steinet eller pisket til døde.

Koranens innhold

I RLE-boken «Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap», samt læreplan for den 10-årige grunnskole med læreplanveiledning og med informasjon til foreldre, heter det så tilforlatelig om hovedmomentet i undervisningen for åttende klasse: «Elevene skal tilegne seg kunnskap om ‘Koranens innhold og stilling i islam og hadithlitteraturen’.»

Nettopp, men elevene får intet vite om hadithlitteraturen der «profeten» anbefaler omskjæring av kvinners kjønnsorgan. Man skal bare ikke skjære for dypt, for da mister kvinnen gløden i sine øyne, heter det.

Heller ikke får elevene vite om Carl Grimberg, historikeren og forfatteren som skriver: «Så godt som hver side i Koranen minner oss om Det gamle eller Det nye testamente, og nesten hver eneste fortelling der er hentet fra Bibelen. Muhammed har bare omarbeidet, utbrodert – og til stadighet gjentatt dem – for eksempel er fortellingen om syndfloden og ødeleggelsen av Sodoma nevnt åtte ganger.»

Helt feilaktig heter det på side 91 i boken for åttende klassetrinn: «Det finnes enkelte muslimske grupper som bruker vold og terror for å fremme sine synspunkter.» Sannheten er at 40 prosent av innholdet i Koranen handler om hvordan «gode muslimer» skal drepe de vantro. Koranen er lærebok i vold og terrorisme. Muhammed priset Allah når hodene ble skåret av hans fiender – al-Qaida-terroristene og andre «gode muslimer» følger opp hva Muhammed instituerte.

Mens islam er hatets og krigens religion, går det fram av norsk skoles undervisning at islam er fred, toleranse og nestekjærlighet.

Typiske trekk ved islam

I læreboka for tiende skoleår, forfattet av Gunnar Holth og Kjell Arne Kallevik, er listet opp noen typiske trekk ved islam. Her heter det at det sentrale i islam er troen på én gud. Men det blir mangelfullt når det ikke samtidig sies at menneskeskapte lover aksepteres ikke av islamistene. Det er Allah som bestemmer alt i samfunnet. Her nevnes heller ikke et annet typisk trekk ved islam, at den som sprenger seg selv i biter og tar med seg så mange vantro liv som mulig – er «en god muslim» som farer direkte til paradiset der 72 jomfruer venter. Det siste oppholdsstedet før bomben utløses er i moskeen. Her blir jihadisten, eller martyren, kroppsvasket, han får rene klær og han pudres – for han skal være klar for paradiset. Familiene feirer sprengningen som en gledens dag.

Elevenes islambøker

Elevene i RLE-faget i grunnskolen får også «elevbok» for de ulike klassetrinn. «Vi i verden» sjette og syvende skoleår er skrevet av Mari Ann Berg, Beate Børresen og Peder Nustad. De har nok slavisk måttet følge Læreplanen og resultatet er det samme: Norsk skole er landets største propagandasentral for islam. Her kommer ingen motforestillinger i forhold til hva som det offisielle islam står for. Et eksempel: Side 52 i elevboken for sjette skoletrinn: «Omskjæring av jentebarn er ikke vanlig i islam.»

Verdens helseorganisasjon opplyser at omskjæring av jenter foregår i 30 land. Bare i Egypt er 90 prosent av jentene omskåret. Denne lemlesting av kjønnsorganet skjer også i en rekke andre muslimske land. Men det sier seg selv – å skrive i norske lærebøker det som sant er at kjønnslemlestelse av jenter foregår i en rekke muslimske områder – det «selger ikke islam i Vesten».

Det heter samme lærebok at «guttebarn kan omskjæres ‘helt fram til ungdomstida’».

Ikke et negativt ord om konsekvensene av kjønnslemlestelsen – som kan bety at hele livet også til den kjønnsskamferte muslimgutten blir ødelagt.

Orientering om sharia

På side 11 i elevboken for syvende klassetrinn er et vakkert firefarget glansbilde fra bønneutøvelse i moskeen med følgende tekst: «Det er en del av Guds lov å be i moskeen hver fredag formiddag.» Denne «guds lov» kalles sharia. Hvilket ramaskrik ville det ikke ha blitt blant lærere, i departementet og i Islamsk Råd Norge dersom lærebokforfatterne hadde føyet til: «Denne loven anviser som straffemetoder avskjæring av neser, amputering av hender og føtter, pisking, steining og halshugging.»

Det går igjen i hele undervisningen: Intet negativt skal skrives eller sies om islam som det norske skoleverket står bak. Dermed går også elevene ut av skolen som kunnskapløse i forhold til islams sanne ansikt.

Det er ikke til å tro at selv de fleste stortingspolitikere stiller seg bak departementet: «Islam er ikke i strid med lov og rett.»

Stopp Stortingets og norsk skoles sløve holdning til islam.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder