Fremgang for danske islamkritikere

Mot danske islamister

På sine nettsider skriver Danish Defence League at organisasjonen ble stiftet på grunn av «frustrasjon over mangelen på enhver vesentlig handling fra regjeringens side mot ekstremistiske, muslimske predikanter og grupper som Hizb ut-Tahrir og Det muslimske brorskap». Organiserte islamister har vært – og er – et mer fremtredende uromoment i Danmark enn i Norge.

Hizb ut-Tahrir har hatt en dansk avdeling siden tidlig på 1990-tallet, som har avholdt offentlige møter hvor det doseres hat mot annerledes troende og det danske samfunnet. På det meste har det vært samlet mer enn 1 000 tilhørere – hovedsakelig unge, muslimske menn.

Leder av det danske Hizb ut-Tahrir, Fadi Abdullatif, ble i 2003 dømt til tre måneders betinget fengsel for blant annet drapsoppfordringer mot jøder. I 2006 ble han dømt til tre måneders ubetinget fengsel for trusler mot statsminister Anders Fogh Rasmussen.

I 2008 avholdt Hizb ut-Tahrir en demonstrasjon i København hvor Kassem Ahmad, talsmann for Islamisk Trossamfund – det danske motstykket til Islamsk Råd Norge – også deltok. Dette avstedkom fordømmelser fra hele det partipolitiske konglomeratet.

«Hvis de er så lavpannede at de virkelig ønsker kalifatet og sharia innført, så er de simpelthen kommet til feil land. De har intet å gjøre i Danmark, og de vil ikke oppnå det de streber etter. Det er land i verden som er langt nærmere disse toskenes våte drøm. Hvis ønsket er kalifatet og sharia, så er potensialet langt, langt større i for eksempel Iran eller Saudi-Arabia. Her er en klar oppfordring: Dere må videre – og det kan kun skje for langsomt», kommenterte Villy Søvndal, formann i Socialistisk Folkeparti – søsterpartiet til Sosialistisk Vestreparti i Norge – i forbindelse med København-demonstrasjonen.

Også Det muslimske brorskap har vært tydelig til stede med sin islamistiske agenda i Danmark. Nå avdøde imam Ahmed Abu Laban, som hadde nær tilknytning til brorskapet og også fungerte som leder for Islamisk Trossamfund, spilte en sentral rolle i striden rundt Muhammed-karikaturene i 2005. Året etterpå kom han i det danske sikkerhetspolitiets søkelys som følge av mistanker om at han hadde kjennskap til kommende selvmordsaksjoner i landet. På grunn av sin islamistiske lære var Abu Laban persona non grata i De forente arabiske emirater og Egypt.

«Det muslimske brorskap er en ekstremistisk, egyptisk organisasjon, som har vært forbudt i Egypt i over 50 år og som støtter terroristorganisasjonen Hamas i Palestina. Hamas står på både USAs og EUs liste over terrororganisasjoner. Med truslene mot en dansk folkevalgt politiker og om kjennskap til terroraktiviteter i Danmark, som Ahmed Akkari og Abu Laban har fremkommet med i det siste, er det i ellevte time at den ansvarlige minister griper inn», fremholdt nestformann i Dansk folkeparti, Peter Skaarup, i en uttalelse fra partiet under tittelen «Stopp Abu Laban og Det muslimske brorskap» i 2006.

Inspirert av EDL

I Storbritannia har English Defence League allerede blitt en betydelig, politisk maktfaktor. Under 28-årige Tommy Robinsons lederskap har EDL markert seg i det politiske landskapet ved hyppige gatedemonstrasjoner i London og andre byer, som har samlet alt fra noen hundre til flere tusen deltakere. Den danske forsvarsligaen beskriver seg selv som «kraftig inspirert» av sin engelske søsterorganisasjon.

Forskningsstipendiat Chris Holmsted Larsen ved Roskilde Universitet har spesialisert seg på moderne historie om politiske og organisatoriske strukturer og nettverk. Han følger nøye organisasjoner som Danish Defence League og uttaler i et intervju med Danmarks Radio 17. november at han med utgangspunkt i hva som foregår ellers i Europa ikke tviler på at Danish Defence League har kraftig fremgang. Han tør likevel ikke med sikkerhet fastlå noe om medlemstallet – i og med at organisasjonens medlemslister er hemmelige.

Danish Defence League uttaler selv at medlemmene omfatter både aktive demonstranter og «passive» kontingentbetalere. Organisasjonen har på sin Facebook-side i overkant av 1 700 tilhengere – med flere mindre grupper som tilhører de ulike lokallagene.

Avviser høyrestempel

Islamkritiske organisasjoner generelt og de europeiske Defence League-gruppene spesielt blir ofte plassert langt til høyre på den politiske aksen. Dette avviser Danish Defence League – i likhet med sin engelske søsterorganisasjon og avleggerne i andre europeiske land.

«Vi ber om støtte fra folk av alle raser, alle trosretninger, alle politiske overbevisninger og alle valg av livsstil. Under denne paraplyen kan alle mennesker i Danmark, uansett deres bakgrunn eller opprinnelse, stå forent i ønsket om å stanse innføringen av islamsk sharialovgivning», heter det i den danske forsvarsligaens formålserklæring.

I den samme erklæringen går det frem at Danish Defence League anser islam som ikke kun en religion, men også et politisk og religiøst system som søker å dominere alle ikke-troende og innføre et juridisk system som avviser demokrati og menneskerettigheter. Organisasjonen skriver at de «ønsker å fremme forståelsen av ideologien islam og dens konsekvenser for ikke-muslimer», og at de samtidig erkjenner at «muslimer selv ofte er de største ofre for islamske tradisjoner og praksis». Danske muslimer oppfordres til å reformere sin religion – for å gjøre islam kompatibel med den moderne verden og andre grupper i samfunnet.

Dansk islamkritikk velutviklet

Danmark er kanskje det vesteuropeiske landet hvor islamkritikere i størst grad slipper til i den offentlige debatten. Det er heller ikke tilfeldig. En medvirkende årsak kan være at nettopp Danmark vært åsted for en av de skarpeste konfrontasjonene mellom islam og vestlig kultur i løpet av de senere årene.

Muhammed-karikaturene fra tegneren Kurt Westergaards hånd, som ble trykket i morgenavisen Jylland-Posten i 2005, avstedkom svære, internasjonale reaksjoner. Det danske flagget ble skjendet under rasende masseopptøyer over hele den muslimske verden. Skandinaviske ambassader ble stukket i brann. Westergaard har siden måttet leve med politibeskyttelse, og han ble utsatt for et drapsforsøk tidlig i 2010. Kulturredaktør i Jylland-Posten, Flemming Rose, skrev senere boken «Taushetens tyranni», hvor han med utgangspunkt i egne erfaringer særlig fra karikaturstriden presenterer et sterkt forsvar for den demokratiske retten til å tenke, tegne og uttale seg fritt.

Danmark sliter med den samme forstemmende utviklingen som foregår i andre demokratiske stater som har åpnet dørene – vidt, halvveis eller på gløtt – for muslimsk masseinnvandring: En stadig mer markert minoritet skummer gjerne fløten av demokratiets goder – i sær den sosiale og økonomiske sikkerheten som styreformen bereder grunnen for – men tramper demokratiets prinsipper og spilleregler under fot når andres demokratiske rettigheter gnisser mot deres egen forestilling om gudgitt særstatus.

Danske opinionsmakere har spilt bedre på lag med sitt eget folk enn hva deres kollegaer i politikken, intelligentsiaen og mediehusene i andre vesteuropeiske land har gjort. Islamkritikk er ikke «politisk ukorrekt» i Danmark på samme måte som i for eksempel Norge – for ikke å tale om Sverige og England. Det er romsligere, offentlig takhøyde for kritiske røster som taler islamiseringen imot. I biografien forfattet av Annelise Bistrup siteres dronning Margrethe på at «det er avgjørende at vi dansker gir islam et motspill». Det definerer en «rojal standard» som befinner seg flere lengder over den politiske smerteterskelen i de fleste andre vestlige land.

Dansk islamkritikk er velutviklet – definitivt i toppsjiktet i vesteuropeisk sammenheng. Fremgangen til Danish Defence League er den seneste attesten for landets evne til å motsette seg islamiseringen.

Redaksjonen