Motstanderne av islam demoniseres

Islamsympatisøren Øyvind Strømmen – som har skrevet boken «Det mørke nettet» (om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa) – tar ikke avstand fra islam og «profeten». Forfatteren distanserer seg ikke fra denne onde politikken som markedsføres som religion. Derimot fremmer han løse anklager i hopetall mot alle som er islamkritiske og som ser islam som en trussel. De er notoriske «islamhatere». «Muslimhaterne har sitt eget verdensbilde.» Islamkritikk karakteriseres i boken som «retorikk» – åpenbart i betydningen av tomme fraser.

Strømmen hevder at 100–200 «høyreekstreme» kan begå vold lik det massemorderen Anders Behring Breivik utførte. I tillegg er der et «ideologisk omland hvor der finnes flere tusen».

Til og med fredelige SIAN klistres til det «ideologiske omland», som forfatteren mer og mindre linker til forbrytelsen 22. juli. 

«Flere tusen voldsmenn»

Bokens hovedanliggende er at vel er det så at Anders Behring Breivik var alene om selve massakren, men «det ligger et politisk miljø bak». Her velter Øyvind Strømmen fram likt og ulikt av islamanklager – som er kommet til uttrykk over flere år. Han har nemlig fulgt de «høyreekstreme nettstedene» over lang tid. Selv den mest harmløse islamkritikk settes inn i det «høyreekstreme miljøet», som står bak ABB. Det heter i boken at «de høyreekstreme har et innebygget voldspotensial». «Dette er en flokk det kan komme flere ulver fra.»

Til VG Nett sier Strømmen: «Det jeg har sagt er at det finnes 100–200 mennesker i Norge som er høyreekstreme, som i en gitt situasjon kan komme til å ty til vold som politisk virkemiddel. Jeg vil si at det i et ideologisk omland finnes flere tusen.»

Brevik var alene

Alle som ser realismen i det som skjedde 22. juli, vil vektlegge det Breiviks forsvarer, Geir Lippestad, uttalte til pressen 29. juli: «Jeg tror ikke det finnes noen andre i verden med en slik virkelighetsoppfatning.»

Nettopp, og av denne forrykte virkelighetsoppfatningen eksploderte disse utrolige handlinger, som Breivik ifølge forsvareren også måtte være den eneste i verden som kunne utføre.

Selvfølgelig har Breivik lest og sugd til seg både proislamsk litteratur så vel som islamfordømmende litteratur, men det blir meningsløst når Strømmen utpeker islammotstanderne og det de står for som Breiviks «ideologiske omland».

Virkelighetsforfalskning

For at forfatteren skal få sitt spekulative resonnement til å gå opp – at det er høyreekstremistisk terrorisme som er den største faren – spiller han på en virkelighetsoppfatning som bare ultrarøde ekstremister dyrker. Forfatteren skriver på side 39: «[…] det er høyreekstremisme som har stått bak det meste av terrorisme i Norge». Han fortier at nesten daglig rundt om i verden står islamister bak terrorhandlinger. Bare siden 11. september 2001 har islamtilknyttede terroraksjoner ansvaret for nesten 100 000 drepte. De som tviler kan lese mer på nettet: TheReligionofPeace.com – List of Islamic Terror Attacks.

Videoene som fra tid til annen finner veien til oss blant annet fra Midtøsten er så grusomme at ingen mediekanal her hjemme vil offentliggjøre dem. Her ser vi slams sanne ansikt i hverdagen i islamske stater. Tidligere professor ved al-Azahr-universitetet i Kairo, Mark A. Gabriel, skriver: «Hvor får islamistene idegrunnlaget fra for den forferdelige islamske terrorisme?» Professoren svarer selv: «De får det fra Koranen! Her finner vi grunnlaget for islams kriger.»

Sannsynligvis vil man også i fremtiden kunne få terroraksjoner som ikke-muslimer står bak, men det er tusener og atter tusener islamske terroraksjoner som direkte har forankring i den islamske ideologi.

«Det norske islamhatet»

Forfatteren er opptatt av det norske «islamhatet» og omtaler en rekke forhold og personer som da angivelig står for «islamhat». I dette selskapet kommer også SIAN.

Etter å ha opplyst at Aksjonskomiteen mot bønnerop, som oppsto i år 2000 og som ble videreført ved Forum Mot Islamisering (FOMI), skriver Strømmen på side 112: «FOMI-miljøet kan betraktes som en av to røtter til det som trolig er den største islamfiendtlige organisasjonen i Norge i dag, nemlig Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), en direkte videreføring av FOMI.»

Selvfølgelig har ikke Strømmen, heller ingen andre fra den ultrarøde politiske kulturelite stilt spørsmålet: Hvorfor er SIANs medlemmer mot islam? Hvorfor ser så mange nordmenn på islam som en trussel? Hadde de spurt oss ville de ha fått dette svaret: De som gidder å lese litt om islam opplever at denne politikken – forkledd som religion – helt og fullt er på kollisjonskurs mot norske og vestlige verdier.

Mange av SIANs medlemmer mener nok: Vi hater islam, har godfølelse for muslimer, men vi argumenterer for å få dem til å velge frihet, demokrati og rettsstatens prinsipper – i stedet for underkastelse og slaveri – som koranskolene påtvinger dem. Noen av SIANs medlemmer vil kanskje også si: Vi hater islam ut fra samme grunnsyn som forrige generasjon hatet nasjonalsosialismen.

Det var mange i mellomkrigsårene som tok avstand fra dem som kritiserte Hitler og hans politikk – kanskje forfatteren av denne omtalte bok hadde vært blant dem? Han hadde i så tilfelle vært i godt selskap med blant andre Ole Kristian Hallesby.

Sammenlignet med dagens situasjon, hvor Øyvind Strømmen retter en massiv kritikk mot de «høyreekstreme» som motsetter seg «Det nye Norge», er det betimelig å stille forfatteren spørsmålet: Var det kritikkverdig at nordmenn hatet og kjempet mot nazismen og «nyordningen»?

Når forfatteren av denne boken oppkonstruerer på fantasifulle premisser – og tegner et skrekkscenario av «høyreekstremismen» – bærer det galt av sted. Det er ikke troverdig at i dette miljøet er et potensial på flere tusen personer som i en gitt situasjon kan gjøre voldshandlinger på linje med det Breivik sto for.

Krig i vente?

Øyvind Strømmen ser ikke, vil ikke vite av at det er ikke «høyreekstremisme» – men islamisme som er – ikke bare en voldstrussel – men endog en krigstrussel for kommende generasjoner – dersom det i vår tid ikke tas grep som kan forhindre slike tilstander.

I snart 1 400 år har islam ført krig på tre kontinenter. Muslimenes krav har alltid vært og er fortsatt: Underkastelse eller krig. Det er nærliggende å forestille seg, ut fra det som står i denne boken, at i en slik situasjon vil Øyvind Strømmen velge underkastelse – samtidig som han karakteriserer de som motsetter seg underkastelse som krigshissere.

Redaktøren av «Faith Freedom», eksmuslimen Ali Sina, mener at det vil vokse fram en sterk antiislamsk bevegelse – fordi myndighetene ikke vil eller ikke kan stoppe islamiseringen. Det blir dannet etniske, militante motstandsgrupper der voldelige kamper overfor islam vil gjøre seg gjeldende på ulikt vis. Europa vil bli ødelagt, mener denne eksmuslimen.

De samme advarslene er kommet fra Oriana Fallaci, Mark Steyn, Bruce Bawer, Bernhard Lewis og flere andre.

I boken «Islam og terrorisme» av Mark Gabriel, som kom ut i 2002, får vestlige borgere innsikt i de bakenforliggende forhold hvorfor Vesten og USA er mål for islamsk terrorisme. Dette ble for drøy kost for muslimene verden over idet sannheten ble mer enn hva den islamske indoktrinering kunne tåle. Det var også en sjokkbok for norske muslimer. Aftenposten ba imamen Basim Ghozlan anmelde boken. Han skrev i avisen blant annet: «Hvis religiøse grupper bedømmer hverandre etter en slik mistenkeliggjøring, har vi bare en ting å vente: krig.»

I prinsippet møter vi det samme her som over alt ellers der islamister konfronteres med sannheten fra ikke-muslimer: Drep Allahs fiender!

Det saken gjelder

Det saken gjelder går klart fram av et innlegg i Dagbladet 16. november i år, skrevet av Fjordmann – alias Peder Jensen. Han skriver blant annet: «Er islams lære grunnleggende voldelig? Ja. Kan islam reformeres? Nei. Kan islam forenes med vår måte å leve på? Nei. Finnes det noe slikt som moderat islam? Nei. Kan vi fortsette med å la muslimene bosette seg i landet vårt? Nei.»

Det norske folk må kreve av politikerne at de tar nødvendige grep mot islam – slik at vi kan overlate nasjonen og fedrelandet til kommende generasjoner – i en tilstand vi kan være bekjent av – og hvor våre etterkommere fortsatt har råderett over eget land.

Boken til Øyvind Strømmen er intet bidrag i denne retning – tvert imot gjelder det for ham å demonisere alle som peker på farene og trusselen fra islam. Fra Islamsk råd Norge får kanskje forfatteren en hederspris.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder