Kan Kashgari reddes fra halshuggingen?

 

Journalisten ble pågrepet her på flyplassen i Kuala Lumpur. Han var i transitthallen da han ble pågrepet, men hadde billett til New Zealand. KL-flyplassen var kun transittpunkt for videre reise dit. Journalisten flyktet i all hast og valgte ett vennligsinnet land, New

Som vi vet hadde han nok vært litt slepphendt ved å skrive på Twitter  ufordelaktig om profeten, noe han som saudiaraber burde vite bedre. Men i ungdommelig  galskap  kan nok slikt skje.

Følgende stod skrevet den 14 februar,  i den ledende malaysiaavisen  New Straits Times, sitat:  ”The repatriation of newspaper columnist Mohammed Najeeb Kashgari was decided after a request made by the Saudi Arabian government”, sa Home Minister Datuk S.H.Husein. Han sa videre, sitat; “We will, however, not allow Malaysia to be perceived as a haven transit point for terrorists, criminals and wanted persons. I will not compromise on this”.

Avisen skriver videre at han i all hast ble overlevert fra Transitthallen på KL-flyplassen til Saudiarabiske agenter, som brakte han umiddelbart tilbake med privatfly tilbake til S.Arabia.

Malaysiaavisen The Star kunne derimot den 16 februar formidle følgende, sitat;  ”Mohammad Kashgari was deported on Sunday after being held for three days upon arrival at Kuala Lumpur Int. Airport. Criticism have not only come from the usual Human Rights group but also from former prime minister Mahahir Mohamad”.

 Malaysiske myndigheter er fullstendig klar over at journalisten vanskelig kan unngå halshugging, fortrinnsvis med samme type sverd som symbolisert i S.Arabias nasjonalflagg. Malaysia er dermed medansvarlig i journalistens skjebne.  Er han heldig, og det forutsettes gode kontakter på riktig nivå, kan han muligens redde livet, tiden får vise.

Ser vi på Menneskerettserklæringen så sier paragraf 11, at de som blir tiltalt skal kunne regnes som uskyldig inntil dom er falt. Og videre; at de skal ha rett til å kunne forsvare seg i det offentlige rettsvesen med all praktisk legal assistanse.  Paragraf 14 i erklæringen klargjør at enhver har rett til å kunne søke asyl i et annet land dersom vedkommende skulle være forfulgt.

Human Rights Watch senior forsker for Midt-Østen, Christoph Wilcke, har nå anklaget Malaysia ”for å være medansvarlig i Hamaz  Kashgaris  skjebe”.

Malaysia regnes i mange henseender som det mest tolerante av alle muslimdominerte land. Det er ca 10 % kristne i landet, som nyter godt av et for tiden stabilt samfunn. Men de kristne har langt fra de samme rettigheter som de rett-troende muslimene. Spesielt gjelder dette domstolene der Sharialoven er gjeldene. Her blir plutselig forholdet noe anstrengt og i favør  av muslimene naturligvis.

Med hensyn til media, så er disse fullt ut kontrollert av staten, det er eksempelvis liten mulighet for å ta inn utenlandsk TV, det bekreftes lett ved å besøke  noen av de beste KL hoteller. Og hva angår avisene, så sier alle malaysiere jeg snakket med, at disse er under myndighetenes fullstendige kontroll.                                                                                              Ett slående bevis for dette er at ingen aviser har spalter, som vi finner som selvsagte –  nemlig;  Kommentar- og Meningsytringer. Meningene skal med andre ord være det som står å lese i avisene, punktum. Det siste beviset på riktigheten av dette, får en ved å lese dagens malaysiaviser. Ikke en eneste privatperson eller for den saks skyld, noen ideelle organisasjoner, har ytret seg i denne sammenhengen, til tross for at publikum er  vel kjent med denne hendelsen. Avisene skrev ikke noe mer om denne saken.

Dette til tross, fant jeg at en god del av de malaysiere jeg snakket med, ikke hadde problemer med å si sin mening ovenfor utlendinger som meg i hvert fall. For utlending å være, regnet de nok med at jeg ville vise diskresjon.     

En fortalte meg at til tross for at han hadde parabolantenne hjemme, var flere utenlandske TV kanaler enten blokkert eller periodevis stengt. Begrunnelsen fra myndighetene var at deres barn måtte beskyttes mot skadelige programmer og pornografi. (Så vidt vites sender verken BBC, DW, eller Aljazeera for den del, lite pornografi nå om dagene?)

Som nevnt innledningsvis er Malaysia for et moderat islamsk land å regne.  Hvordan står det så til i de andre islamske stater?

Denne artikkelen i sian.no  er dedisert til ”Hvem det måtte angå – fortrinnsvis vår justisminister og også til partilederne på Stortinget”.

Forfattet av: SIAN medlem p.t. Malaysia

 

 

Et appendiks

SIAN har i disse dager trykket en ny brosjyre som noen av våre medlemmer allerede har begynt å dele ut. Muslimen LEo har også fått brosjyren i postkassen . Han har sendt oss et harmdirrende tilsvar der han gir SIAN og brosjyren det glatte lag.

Vi gjengir inseratet fra Leo slik han har skrevet:

Hei
Jeg har akkurat fått deres veldig provoserende brosjyre i posten. Og jeg kan ikke huske sist gang jeg ha lest noe som er så ensidig og oppblåst. Hvert argument er bygd opp uten spesielt gode eksempler, men bare ukritiske utdrag av diverse avisoppslag som umulig kan vise hele bildet. Dere understreker at ingen andre enn muslimer stiller særskilte krav lik deres eksempler, noe som ikke kan være mer feil. En hver gruppe av samfunnet, ikke bare minoritesgrupper eller innflyttende grupper, er avhengig av særskilte krav, og ikke minst en diskusjon om det. Det er andre enn gjennomsnittlige konservative nordmenn i Norge, ikke alle kan følge deres "riktige" kodekser. Ikke bare gir dere et uriktig og urettferdig bilde av islam, men dere får det til å virke som om islam er en helt annerledes religion enn alle andre, at det er en helt annen type mennesker som ikke har noen likhetstrekk med noen andre. Dessverre for dere er alle like, og dere vil finne de samme persona over alt i alle steder av verden, helt uavhengig av religion og landsdel.
Jeg foreslår heller at dere prøver å oppsøke muslimer og lære om islam, isteden for å la avisoppslag og rykter være deres grunn til å hate islam.
Og hva har deres utsagn "Islam er ingen rase" med saken å gjøre? Hva har rase med dette å gjøre?

LEo