SIAN kan diskrimineres - men ikke islamske organisasjoner!
Har ikke lenger forsamlingsfrihet
Mens møtelokaler over hele landet er åpne for ”multikulturelle arrangementer” og andre aktiviteter som fremmer islam i Norge, er dørene stengt for dem som motarbeider islamiseringen. Staten betaler for lokaler som islam-promoterende organisasjoner disponerer – SIAN derimot får ikke en gang leie vanlige møtelokaler. Grunnen er at ledelsen ved bl. a. Bondeungdomslaget, Oslo, Stiftelsen Arkivet, Kristiansand, Oslo Konferansesenter og Thons hotels liker ikke meningene til SIAN – og på det grunnlag utestenges organisasjonen. Diskrimineringsloven setter forbud mot forskjellsbehandling på alle samfunnslivets områder, men SIAN har tydeligvis ikke noe lovvern mot diskriminering slik som islam har. Heller ikke nyter SIAN godt av bestemmelsen i Menneskerettighetene om forsamlingsfrihet, en rettighet som er nær beslektet med foreningsrett, trosfrihet og trykkefrihet.
Det heter i § 4 i diskrimineringsloven: ”Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak (...) blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.”
Så vidt vi kan skjønne vil det ikke være uenighet om at SIAN blir forskjellsbehandlet i forhold til andre organisasjoner, men spørsmålet er om SIAN i motsetning til f. eks. en islamsk organisasjon beskyttes av diskrimineringsloven. De grupper loven verner er diskriminering på grunn av ”etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn.”
Et av hovedspørsmålene i denne sammenheng blir om SIAN har rettslig vern etter diskrimineringsloven, noe som kan bli en nøtt for jurister.
Hvorom allting er – vi står i den situasjon at SIAN forskjellsbehandles, at organisasjonen ikke har reell forsamlingsfrihet og dermed heller ikke fullverdig ytringsfrihet – mens islamske organisasjoner nyter godt nettopp av disse demokratiske godene – som er et resultat av våre politiske myndigheter har lagt til rette for denne forskjellsbehandling. Har SIAN dermed loven ikke på sin side? Svar på spørsmålet får man ikke før Likestillings- og diskrimineringsombudet vurderer en eventuell klage fra SIAN. Noen tilsvarende sak har ombudet ikke hatt til behandling.
Ikke noe å hente for SIAN?
Nytter det for SIAN å klage til Likestilling- og diskrimineringsombudet? Neppe. Grunnen er at også denne statsinstitusjonen, et stykke på vei, kan klassifiseres med Antirasistisk Senter – som er på hugget etter alt som er negativt for islam.
Ombudet administrerer en lov der for eksempel en muslim som føler seg ”krenket” av en ytring, kan gå til sak der den anklagede må bevise sin uskyld. Loven stadfester et nytt prinsipp: Skyldig til det motsatte er bevist.
Likestillings- og diskrimineringsombudet er en sørgelig affære. Ombudet fikk de politiske partier til å skrive under på at under valgkampen skulle de avstå fra islam-kritikk! Alle som har fulgt med vil erindre Likestillings- og diskrimineringsombudets skandaløse stempling av ambulansesjåfør Erik Schjenken som rasist.
Det er grunn til å frykte at den antirasistiske motviljen mot SIAN sitter i veggene også i lokalene til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Selv om saksbehandlerne der både i navnet og i gavnet er nøytrale og hedelige tjeneste-kvinner og menn som forholder seg profesjonelt til det lovverk de skal forvalte, er de også mennesker som bak profesjonens maske har sine politiske holdninger.
Dessuten: Selv om man har fakta som kan påvise forskjellsbehandling og diskriminering av SIAN, er vårt politiske system velvillig stemt overfor islam – til tross for at målet til islam er å ødelegge vårt samfunn. Politikerne sier ja til det islam står for – og nei til de verdier SIAN fronter.
Den langsomme islamisering
Av hensyn til muslimene måtte en grisetegning fjernes fra barneavdelingen på Sørlandet sykehus. Av hensyn til muslimene kunne ikke SIAN få avholde et møte på et av Thons hoteller. På vår søknad om å få leie møterom innkom dette svaret:
Vi viser til henvendelse med ønske om å leie møterom her hos oss på Thon Hotel Opera.
Vi har tatt opp dette med ledelsen for Thon Hotels, da det er viktig å hensyn til at vi er del av en stor kjede og må gjøre vurderinger deretter.
Det er også veldig viktig for oss å ta hensyn til alle våre ansatte, med høyst ulik kultur og bakgrunn.
Det betviles ikke at dette vil være et stille og rolig arrangement uten problemer, men etter en samlet vurdering ser vi oss dessverre likevel nødt til å takke nei til denne forespørselen.
Med vennlig hilsen
THON HOTEL OPERA
Birgit Kjuus
Ass. direktør
Det ble sendt følgende spørsmål tilbake: Kan foreningen "Ja til islam" få leie et møterom på hotellet?
Når hotellets ledelse valgte ikke å besvare spørsmålet, kan ingen klandre dem for usaklig holdning. Ingen kritiserer sykehusledelsen i Kristiansand som fjernet grisetegningen, heller ikke er det noen som kritiserer ledelsen ved svømmeahall-anleggene rundt om i landet som tillater at muslimske kvinner bader med klær på. Heller ikke klandres rektorer for å dele klasser inn i jente- og gutteklasser. Rektorene viser forståelse for at muslimske jenter ikke er med på klasseturer eller andre sosiale arrangementer der også gutter er med. Ingen klandrer imamene for at de opprettholder Allah’s lov – at muslimske kvinner kan ikke gifte seg med norske menn. Muslimer som mister troen på islam skal drepes.
Derimot – og det er oppsiktsvekkende – at aktor i saken tiltaler Mulla Krekar for drapstrussel – Krekar forholder seg jo kun til hva Koranen foreskriver av straff for dem som bekjemper jihadister. Har ikke Krekar lov til å forholde seg til det som skrevet står i ”Den hellige Koranen? Har vi ikke religionsfrihet her i landet?
Hele samfunnet er i ubalanse i forhold til islam – i Norge som ellers i Europa. Med åpne øyne ønsker våre politikere velkommen et fullstendig sykt samfunnssystem. .
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder