Intet islamkompromiss!
I en kronikk i Aftenposten skriver generalsekretær i Europarådet, Thorbjørn Jagland: «Den viktigste verdien å kjempe for i vår tid er antagelig moderasjon og kompromiss.» Han angriper alle som dreper for «den store sak» – enten det er Anders Behring Breivik eller de som deltar i selvmordsaksjoner. «Terroren har ikke ført til noe annet enn tragedie. Mer ekstremisme og større motsetninger i verden.» Jagland skriver også at muslimene er «fanget av al-Qaida». Generalsekretæren, Norges tidligere statsminister, gjør seg her skyldig i to alvorlige feilslutninger. Frihetselskende mennesker kan ikke kompromisse med et politisk/religiøst system som tillater steining av kvinner og halshugging av menn. Muslimene er ikke fanget av al-Qaida – de er fanget av Allah, «Profeten», Koranens hatske lære og de barbariske sharialovene. Derfor bør Jaglands budskap være: Islam må bekjempes – islamiseringen må stoppes!
Verken Jagland eller andre politikere i Europa drar på «studieekskursjon» til islamske land med menneskerettighetene i kofferten. For noen år siden var en stortingskomitté på en reise i Iran. De tok opp med iranske myndigheter om de ikke kunne nedlegge forbud mot steining av kvinner. De islamske politikerne holdt på å le seg ihjel.
Det er vanskelig å forstå at noen virkelig kan tro – at det er mulig å stoppe med fløytespill de som har spent bombebeltet på seg! Jo da, de skal møtes med røde roser og «sammen skal vi leve hver søster og hver bror». Islamistene svarer: «Sammen skal vi dø, hver søster og hver bror – Allahu Aktbar!” Det er enhver muslims plikt å nedkjempe enhver ikke-muslim som nekter å underkaste seg islam.
I Pakistan, som over alt ellers i de islamske stater, er det dødsstraff å komme med blasfemiske ytringer. Islamsk høyesterett vil nesen aldri frifinne en kristen som er dømt for blasfemi. En dommer som gjør det blir som oftest drept.
Norsk-pakistanerne Abid Raja og Shoaib Sultan vil innføre en ny blasfemibestemmelse i norsk lov. Men i stedet for å beklage seg over at muslimer blir «krenket» i Norge, bør de reise til sitt annet fedreland og fortelle de pakistanske myndigheter at de må slippe folket fri fra det islamske slaveri. Kanskje Sultan og Raja kan få med seg en delegasjon som består av «norske, sekulære muslimer» – hvis de finnes. De vil nok bli avvist i Pakistan og bli beskyldt for å være frafalne. Ministrene vil fortelle de pakistansk-norske muslimene at i Pakistan forholder man seg til Koranen – blant annet vers 47:4 «Når dere møter de vantro i kamp, så hugg hodene av dem – inntil dere har beseiret dem.»
Da bør Sultan, Raja og «delegasjonsmuslimene» reise hjem igjen til Norge og bøye sitt hode i skam.
Dessverre – Thorbjørn Jagland viser unnfallenhet og feighet – han vil ikke, kan ikke, tør ikke ta en konfrontasjon med den islamske ondskapen. Det var også mange som nektet å ta kampen opp mot nasjonalsosialismen.
Jagland rammes av den kritikk han retter mot andre når han skriver: «Politisk mot handler om å delta i kampen når den virkelig pågår, ikke bare når det er behagelig.»
SIAN tar kampen – ikke med vold – men med det frie ord – så lenge vi har det. Bli med oss!