«Det blir vanskelig å vitne»
Den 5. juni kl. 13.00 er Arne Tumyr, SIAN, satt opp som vitne i Breivik-saken. Med seg som bistandsperson har han styremedlem i organisasjonen, Janne Lindfeng – med Morten Schau, også styremedlem, som stedfortreder. Tumyr er forsvarets vitne – det vil si at Geir Lippestad og hans medarbeidere trolig har til hensikt ved utspørring – å få fram for retten at de politiske synspunktene Anders Behring Breivik har – knyttet til islam, islamisering, innvandring og integrering – deles av «mange der ute». Det store spørsmålet blir da om ikke Arne Tumyr vil føle seg ukomfortabel, i forhold til det å skulle ha presumtivt politiske synspunkter som faller i tråd med holdninger Breivik har brakt til torgs. Ganske sikkert vil Tumyr, hvis han får anledning til det, ta avstand fra Breiviks handlinger.
SIAN’s nettavis har hatt en samtale med SIAN-lederen om de vanskelige og kontroversielle avveiningene som denne saken reiser.
SIAN’s nettavis: Men Tumyr, du kunne vel ha gjort som Hanne Nabintu Herland, ha nektet å møte som vitne i rettssaken?
-Nei, jeg kunne ikke det. Noen oppfatter det å vitne i en rettssak som ubehagelig, andre som en kjær plikt. Hanne Nabintu Herland hever seg over sin plikt som samfunnsborger. Hun neglisjerer den forbindtlighet hun har til det norske rettsfellesskapet og dermed til vårt demokrati.
-Men Herland skriver at hun var ikke i Norge 22. juli og at hennes «vitnemål» har ingen betydning?
-Det er en feilvurdering fra hennes side. Hun skal ikke og kan ikke avgjøre om hennes vitnemål er viktig eller ikke.
-Hva tror du er bakgrunnen for at hun ikke vil vitne?
-Bakgrunnen er åpenbar. Hun har skrevet kritiske ytringer om islam. Det samme har Breivik gjort. Herland er livredd for at hun skal bli slått i hatkorn med Breivik.
-Men er ikke Hanne Nabintu Herland positiv til islam som religion?
-Jo, hun skriver jo også i Aftenposten 21. mai: «Jeg har stukket hodet frem og forsvart islamske verdier her til lands.»
-Hun vil tydeligvis ikke si noe som Anders Behring Breivik kan ta til inntekt for det syn han står for – er ikke det et syn vi må respektere?
-På ingen måte. Hanne Nabintu Nerland, som kjenner rettsforholdene i andre land, burde mer enn de fleste andre forstå verdien av å verne om vårt rettssamfunns regelverk. Hun sier så kjekt at hun heller vil i fengsel enn å vitne i saken, men det er ikke noe alternativ.
-Hva er alternativet?
-Retten bør avsi kjennelse for at politiet skal hente Herland og plassere henne i vitneboksen.
-Selv har du ingen problemer med å gå i vitneposisjon i denne spesielle saken?
-Problemer og proplemer, fru Blom – det blir ingen lett oppgave.
-Hva skal du forklare deg om?
-Spørsmålene som kommer avgjør det. Her blir det ingen «tale» der jeg får bruke manuskript, men jeg vil etter beste evne bidra til å opplyse saksforholdet knyttet til de spørsmål som fremkommer.
-Men det du skal forklare deg om dreier seg om politikk, Arne Tumyr?
-Ja, det dreier seg om politikk – det desidert viktigste politiske problemområdet vårt land i vår tid står overfor.
Nå har vi hver fra vårt ståsted vært delaktige i lidelsene, sorgen og savnet for de etterlatte og pårørende. I tiden som kommer står vi foran en utredning av den norske samfunnskroppens konstitusjon etter 22. juli – når sangen om «Barn av regnbuen» har stilnet av. Jeg frykter at samfunnseliten vil fortsette å bagatellisere og bare plastre – den betente og farlige verkebyllen som SIAN’s medlemmer vil stikke hull på, sier Tumyr til slutt.
Redaksjonen – SIAN’s nettavis - Bodil
-