Omfattende bevisførsel

Brygger opp til Norges største «rasismerettssak»:

Omfattende bevisførsel

Redaktør Anders Nyland i Bergensavisen (BA) fastholder at Arne Tumyr er rasist, mens SIAN-lederen på sin side hevder at beskyldningen er ærekrenkende og rettstridig. Med en omfattende bevisførsel fra begge sider brygger det opp til kanskje den største prinsipielle «rasisme-rettssak» som noen gang har vært reist innen norsk rettspleie. Etter det SIAN’s nettredaksjon forstår vil problemstillingene blant annet være: Er den som på et demokratisk ikke-voldelig grunnlag bekjemper islam – innenfor lovens ramme – rasist? Har Bergensavisen ut fra ytringsfrihetens sterke stilling lov til å karakterisere SIAN-lederen som rasist? Må Arne Tumyr ut fra at han må anses for å være en offentlig person – og som selv bruker sterke uttrykksformer i samfunnsdebatten – tåle mer enn folk flest og finne seg denne karakteristikken? Eller har Bergensavisen begått lovbrudd og overtrådt en strafferettslig grense ? Ja, mener SIAN-lederen – som krever økonomisk oppreisning etter rettens skjønn – begrenset oppad til 300.000 kroner. BA krever frifinnelse og at Tumyr betaler avisen saksomkostningene.

Det var i mars i inneværende år at Tumyr, med SIAN-styret  i ryggen, tok ut forliksklage mot BA ved redaktør Anders Nyland og styreleder i avisen, konserndirektør i A-pressen, Are Stokstad. Det ble klaget over at avisen i en reportasje 3. februar, etter et debattmøte i Studentersamfunnet  i Bergen 2. februar der SIAN-lederen satt i panelet, karakteriserte Arne Tumyr som rasist.

I forliksklagen ble det anført blant annet følgende:

Å beskylde en person for å være rasist er en beskyldning om et straffbart forhold  –  etter som  rasistiske ytringer er forbudt  – jfr. strl. § 135a. Anklagen medfører en stor personlig belastning og skader klagers  omdømme.  

Den kritikk og de anklager Tumyr har fremmet mot islam og islamiseringen, har intet med rasisme å gjøre. Norsk lovgivning tillater kritikk av religioner,  ideologier og politiske samfunnsordninger. Islam er ingen rase – den form for kritikk  SIAN står for er  fullt ut lovlig. Det å bli beskyldt for å være rasist er en ærekrenkende og lovstridig  karakteristikk som folk flest vanskelig kan leve med.

 

Advokat engasjert

Bergensavisen engasjerte advokat Vidar Strømme i  Advokatfirmaet Schjødt AS, Oslo, mens Tumyr av økonomiske grunner  er selvprosederende.

Bergensavisen leverte sitt tilsvar 28. mai til  Kristiansand forliksråd, der dokumentene beklageligvis ble liggende en måneds tid før Tumyr etter purring fikk de oversendt.

Advokat Strømme slår fast at saken er for komplisert for Forliksrådet og at det ikke er aktuelt med mekling. «Videre tilsier sakens karakter at bevisførselen nødvendigvis blir omfattende, noe som vil sprenge rammene for forliksbehandling.» Advokaten skriver også: «Det er nødvendig med vitneførsel om SIAN og Arne Tumyrs virke.

Forliksrådet  kom til  samme konklusjon og innstilte videre saksbehandling. Det blir deretter opp til Tumyr å ta ut stevning mot Bergensavisen – noe som må gjøres overfor Bergen tingrett. Alternativet er å legge saken død og betale BA saksomkostninger avisen  har hatt.

 

Ikke  ærekrenkende

Det heter i tilsvaret fra Bergensavisen: «Innklagede bestrider klagers påstand om at en artikkel publisert i BA 3. februar 2012 er ærekrenkende og rettstridig. (…)  Gjennom en kort artikkel  dekket BA den offentlige debatten «Innvandringskritikk i grenseland» som fant sted 2. februar 2012 i regi av Studentersamfunnet  på Det Akademiske Kvarter i Bergen. Klager Arne Tumyr er leder for organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) og deltok i debattpanelet som representant for sin organisasjon.»

BA mener at karakteristikken «rasist» ikke er ærekrenkende i denne saken.

 

«Rasist» omtvistet

Videre skriver BA’s  advokat i tilsvaret: «Klager Arne Tumyr hevder at artikkelen har et ærekrenkende innhold som er rettstridig idet han hevder at det ikke kan føres sannhetsbevis for artikkelens innhold, jf. strfl. §249 nr. 1. Det er særlig bruken av uttrykket «rasist» som er omtvistet.

BA er av den oppfatning at artikkelen i sin omtale av Arne Tumyr ikke er rettstridig idet begrepet «rasist» er en «value judgement» som det ikke kreves bevis for, kun  «tilstrekkelig faktisk belegg for», jf. Grl. § 100 og EM artikkel 10, jf. Rt. 2002 s. 764. I tillegg er det slik at den som selv bruker sterke ord og uttrykk også må tåle mer når han selv blir omtalt jf. Rt. 1933 s. 537.

Hensynet til pressens ytringsfrihet må veie tyngst i vår sak»

 

Advokatens strategi       

Advokat Strømme  skriver at SIAN har gått svært langt i å forsvare «Fjordmann», alias Peder Are Nøstvold  Pedersen, som Anders Behring Breivik har vist til flere ganger  i sitt manifest. Videre påpeker advokaten: «SIAN og Arne Tumyr har fremholdt en rekke kontroversielle standpunkter om muslimer i Norge.»

Spørsmålet er om SIAN-medlemmer som fremmer «kontroversielle standpunkter om muslimer i Norge» er for rasister å regne. Slike standpunkter fremmes nok mer eller mindre fra store deler av det norske folk.

 

Tumyr og SIAN demoniseres

Advokat Strømme gir i sitt tilsvar – på BA’s  premisser – en utførlig beskrivelse av debattmøtet i Studentersamfunnet  i Bergen 2. februar. Temaet var «Innvandringskritikk i grenseland». Advokaten skriver: «Gjennom debatten hadde Arne Tumyr en rekke skarpe utspill om islam og muslimer som ble møtt med verbal motstand fra resten av panelet samt fra publikum. Blant annet sammenlignet Tumyr islam med «et totalitært system i slekt med nazismen», at islam er en «ødeleggende kraft», samt at «alle muslimer blir hjernevasket». Han gjorde videre enkeltpersoners holdninger gjeldende for hvordan den gjengse muslim er, og argumentasjonen hans fremsto som kategorisk og svært generaliserende.»

Videre heter det i advokat Strømmes beskrivelse av debatten: «De øvrige deltakerne i debattpanelet uttalte seg under møtet om Arne Tumyr og hans verdenssyn. Et av debattpanelets medlemmer, Berglund Steen fra Antirasistisk Senter, uttalte at «Tumyrs fordommer mot islam er rasistiske». I tillegg uttalte både Berglund Steen og Kristjansson (journalist i Klassekampen som deltok i panelet – reds. anmerkning) at om man skal ta Tumyr seriøst vil «vold» bli en naturlig konsekvens av det budskapet han forfekter. Berglund Steen dro også paralleller til antisemittismen, og uttalte om Arne Tumyr at «du forfekter i stor grad de samme teoriene. Dette er hat satt i system.»

 

Ensrettet debatt

Etter det SIAN's nettavis kjenner til var det en fullstendig ensrettet debatt der utelukkende islamister og  norske islam-sympatisører var til stede. Her var ingen  Walid al-Kubaisi som hevder at det å kritisere islam også her i landet  er forbundet med livsfare, eller en Levi Fragell fra Human-Etisk Forbund som hater islam og som skrev kronikken i Dagbladet: «Islam er livsfarlig.»

Det var imidlertid ingen som hevdet at SIAN-lederen er rasist, bortsett fra Berglund Steen fra  Antirasistisk Senter – som sa at Tumyrs «fordommer mot islam er rasistiske».

Antirasistisk Senter ved Henrik Lunde har tidligere fremmet lignende synspunkter overfor andre anti-islamske  grupperinger. Den gang var det Inger Marie Løkling som måtte holde for og som  ifølge Lunde hadde rasistiske holdninger. Antirasistisk Senter tapte i Høyesterett og måtte betale erstatning til Løkling. Henrik Lunde og Antirasistisk Senter tapte ankesaken også overfor menneskerettighetsdomstolen i Strasbourgh.

Antirasistisk Senter  er en privat stiftelse som finansieres av skatteborgernes midler med ca. 10 mill. kr. pr. år. De ansatte har ekstreme  venstrepolitiske holdninger  – de forsøker å promotere stiftelsen  som en ideell upolitisk organisasjon – mens senteret i virkeligheten er et kryptisk statlig direktorat som jobber med å gjøre islams hoser grønne i det norske samfunn.  

 

Rasist-beskyldningen

BA-journalisten Stian Espeland hadde etter debattmøtet et intervju med en av de tilstedeværende i salen, Tara Shwani, som ga uttrykk for at hun opplevde Tumyrs syn på muslimer som «urimelig og rasistisk». Hun ville be Tumyr hjem på te for å vise en vanlig islamsk families måte å leve på. I avisen ble dette slått opp over to sider: «Tara inviterer rasist på te» I artikkelen gikk det fram at «rasisten» i dette tilfellet var Arne Tumyr.

Tumyr ba redaktør Anders Nyland beklage og trekke beskyldningen tilbake, noe redaktøren nektet.

Deretter har SIAN-lederen tatt rettslige skritt som muligens ender med hovedforhandling  i Bergen tingrett.

 

«Svært sterke ord»

I sitt tilsvar skriver advokat Strømme: «Arne Tumyr har i mange år brukt svært sterke ord og uttrykk i sine beskrivelser av og kamp mot islam.» Feilaktig skriver advokaten at Tumyr var formann for FOMI, Forum mot islamisering, som var utgangsorganisasjonen for SIAN. Som et skrekkens eksempel refererer Strømme fra et leserbrev i 2007 i Fædrelandsvennen. «Han skrev bl. a. at «Islam er ingen religion, men en pervers dødskultus hvis ideologiske målsetting er verdensherredømmet og sharialovgivning.»

Videre heter det: «SIAN’s retorikk er konfliktorientert og det er et gjennomgående tema å sammenligne situasjonen i Norge i dag med okkupasjonstiden under 2. verdenskrig, blant annet slik i en artikkel fra SIAN’s egne nettsider: «Det var også slik da det sist var motstandskamp i Norge i tiden 1940-1945 – det var ikke mange som til å begynne med våget å stille seg under fanene til motstandsfolket. Men i 1945 var de 45.000».

Advokaten refererer et annet eksempel som han mener bygger opp under SIAN’s angivelige krigsretorikk – også fra SIAN’s nettside: «Men når det gjelder den antiislamske kampen, som er våre dagers motstandskamp mot en invasjonsstyrke som i realiteten sakte men sikkert får sine særkrav innfridd, og som får de røde fascistene til å stoppe enhver kritisk tanke, tegning eller setning, har vi bare et svar: Det blir motstand!»

Gjennom sin advokat hevder BA  at under demonstrasjonen 27. mai 2009 gir Tumyr uttrykk for den samme krigsretorikk. «Han oppfordrer nærmest til vold mot muslimer.»

Her kolporterer advokaten den samme løgnversjonen som Antirasistisk Senter har kvernet på i årevis – nemlig at Tumyr i et intervju med TV2 under demonstrasjonen oppfordret til å gripe til våpen mot muslimer. Strømme refererer fra intervjuet følgende: «I en forsvarssituasjon er det klart at da har vi nøyaktig den samme situasjonen som vi hadde i 1940-1945. Da hadde vi valget om og enten underkaste oss disse overgriperne eller å gripe til våpen.»

Det faktiske forhold er at TV2 kuttet ut under utsendelsen spørsmålet Tumyr fikk – bare svaret ble gjengitt. Spørsmålet lød: Hva skjer hvis landet igjen blir angrepet?  Det var deretter  uttalelsen  kom. Det er ikke det minste klanderverdig ved dette svaret – det er nemlig straffbart ikke å forsvare landet ved fiendtlige angrep. Borgerne er statsrettslig forpliktet til – om nødvendig – å ofre livet mot en fiendtlig overfallsmakt – som truer nasjonens eksistens. SIAN har imidlertid aldri hevdet at den islamske  «invasjonen» representerer en overfallsmakt – fordi den er villet og ønskes velkommen av våre politiske myndigheter.

SIAN-lederen  har aldri fremstilt islam som en fiendtlig overfallsmakt – og har heller ikke  oppfordret til vold mot muslimer. Tvert imot er det Tumyr og SIAN som er blitt voldelig angrepet av islamister og antirasister. Antirasistisk Senter har indirekte  støttet denne voldsutøvelsen.

Tumyr fikk  medhold i Oslo tingrett i dommen mot Human-Etisk Forbund i 2005 da forbundet langt på vei hevdet de samme synspunktene som Antirasistisk Senter. SIAN har ikke hevdet at islam er en militær overfallsmakt som Norge som nasjon må forsvare seg mot – det handler om at det norske samfunn på sikt islamiseres.

 

Uttrykket «rasist»

Advokat Strømme drøfter hvordan uttrykket «rasist» skal forstås. Han mener begrepet må sees i en større kontekst. Han siterer bokmålsordboka – rasisme er et «menneskesyn, politikk el. sett av holdninger som bygger på den oppfatning at visse raser er andre raser overlegne, rasefordommer».

I en forlengelse av denne tolkning støtter advokaten seg til – av alle – Antirasistisk Senter – som skriver: «Felles for alle former for rasisme er at man deler folk i grupper, for så å tildele hele gruppen verdier, meninger eller handlinger, som for eksempel at «alle indiere stjeler.» Disse båsene lager man ikke ut fra hva folk gjør (går på skole, har stålet noe, spiller gitar) men ut fra hva de er (født i India, er muslim, er svart).»

For egen regning føyer BA’s advokat til: «En naturlig forståelse av uttrykket omfatter hatefulle eller diskriminerende ytringer basert på en persons religiøse overbevisning. Begrepet er vidt og omfatter i dagligspråket en rekke forskjellige situasjoner, noe som nødvendigvis gjør uttrykket videre og mer uspesifisert i dagligspråket enn som et juridisk-teknisk begrep.»

Videre: «Innklagede (BA) vil for øvrig fremheve at også straffeloven §135a etter sin ordlyd rammer diskriminerende eller hatefulle ytringer overfor noen på grunn av deres «religion eller livssyn», jf. annet ledd  bokstav b. Artikkelen kan for øvrig åpenbart ikke forstås som en anklage om at Tumyr skal ha foretatt seg noe straffbart.»

Dette standpunktet er vanskelig å forstå – etter som en rasist som forutsetningsvis fremmer rasisme – kan straffes med inntil 3 års fengsel.

 

«Ikke ærekrenkende»

Oppslaget i Bergensavisen 3. februar kan ikke karakteriseres som ærekrenkende, mener advokat Strømme. «Ved tolkningen av rettsstridsbegrensningen står hensynet til ytringsfriheten sentralt. Her kommer inn Grl. § 100 og EMK art. 10, jf. Rt. 2002 s. 764 og 773. Pressens ytringsfrihet har en grunnleggende funksjon i det demokratiske samfunn, både som en sentral utøver av ytringsfriheten og som den  viktigste arena for andres bruk av denne friheten. Pressen skal, som det uttrykkes i flere avgjørelser av EMD – være «a public watchdog». Et inngrep i BA’s ytringsfrihet krever dermed tungtveiende grunner; det må være «nødvendig i et demokratisk samfunn».

Advokaten mener artikkelen er innenfor ytringsfrihetens ramme og skriver: «Det overordnede spørsmål er dette: «Er det «nødvendig» å dømme avisen for artikkelen? Her påberoper BA seg «ytringsfrihetens grunnleggende betydning».

Det refereres til Rt 2002 s. 764: «Generelt vil ytringen ha et sterkt vern dersom den gjelder forhold av allmenn interesse, vurderinger, videreformidling, offentlig person, og det foreligger sterke holdepunkter for at påstanden var sann.»

BA skjermer seg bak påstått EMD-praksis at ytringsfriheten også vener om en polemisk og aggressiv tone i avisreportasjer, i tillegg omfattes enkelte feilskjær og unøyaktigheter, jf. Rt. 2003 s. 1190 (avsnitt 85).

 

Det fremgår også at BA har villet formidle «en misbilligelse av Tumyrs opptreden og holdninger.» Ikke desto mindre: Avisens redaktør har aldri en gang gjort forsøk på å imøtegå Tumyrs islamkritikk.

 

«Må tåle rasist-beskyldning»

Hensett til at BA anser Tumyr for å være en offentlig person som selv har brukt sterke ord i debatten og som «har hevet temperaturen», mener redaktør Nyland at hensett  til den grunnleggende EMD-avgjørelsen i Obersclick-saken må klager (Tumyr) «tåle den karakteristikken som er gitt av ham i den omtvistede artikkelen av 3. februar 2012.

«Arne Tumyr har blant annet omtalt  islam som en «pervers dødskultus», videre at Norge er i en «forsvarssituasjon» der man skal «gripe til våpen». Han bruker også sterke uttrykk som at alle muslimer er «indoktrinerte» og «hjernevasket» i sin retorikk. Eksempelvis kommer det klart frem at det er Berglund Steen fra Antirasistisk senter og Kristiansson fra Klassekampen som mener at en naturlig konsekvens av  budskapene Tumyr forfekter vil være «vold». Det kommer også klart frem i artikkelen at det er Berglund Steen som drar parallellen mellom antisemittismen og Tumyr, og som kaller hans holdninger for «hat satt i system».

 

«Tumyr generaliserer»

 

I tilsvaret fra Bergensavisen heter det avslutningsvis blant annet: «Det er ikke helt uten fundament å bruke et slikt vidt og generelt uttrykk som «rasist» på en person med de holdninger Arne Tumyr gir uttrykk for. Han generaliserer på bakgrunn av religion, og tillegger alle muslimer de samme egenskaper. Hans verdensbilde er at Norge invaderes og at vi «må gripe til våpen» for å hindre islamisering av Norge. Innklagede vil i den forbindelse nevne at stril. 135a etter sin ordlyd også omfatter hatefulle ytringer mot personer på grunn av deres religiøse  overbevisning. Etter innklagedes syn er det under alle omstendigheter tilstrekkelig faktisk belegg for å bruke uttrykket «rasist».

BA har opptrådt i tråd med god presseetikk og har også opptrådt aktsomt i sin dekning av det offentlige møtet. Dermed er vilkårene for erstatning ikke oppfylt, og kravet vil også være for høyt etter rettspraksis.

 Advokat Vidar Strømme nedlegger  slik påstand:

  1. Bergensavisen AS ved styreleder Are Stokstad frifinnes.
  2. 2. Arne Tumyr dømmes til å erstatte Bergensavisen AS omkostninger ved forliksrådet.

Redaksjonen SIAN's  nettavis