Frykt for konsekvensene avgjorde det store knefallet
Dette er en beretning om norske Ola Fobi – mannen som ikke vil protestere mot islam av frykt for konsekvensene. Denne menighetslederen blir ydmyket og fratatt sitt selvstendige menneskeverd, men han velger å krabbe på knærne fremfor å stå oppreist i frihetsstormen. Denne vår Ola vil, men kan ikke, tør ikke fronte i åpent lende sitt islamkritiske syn. Står han fast på sine meninger vil menigheten kanskje bli splittet – kan han forsvare det? Åpenbart har angsten tatt tak i ham ved tanken på at han kan miste både kappe og krage ved åpent å støtte SIAN!
Vår Ola er innenfor sitt domene en mektig mann. Han er leder i den store menigheten – og han disponerer i menighetshusets tilbygg i bakgården en hyggelig peisestue som SIAN skal få leie til sine møter.
Jubel i SIAN-ledelsen!
Menighetslederen inviterer SIAN til et forhandlingsmøte – for vi må jo avtale konkret leieforholdet, pris m. v. Vi i SIAN er fornøyde – endelig en mann som tør å leie ut til oss. Takk pastor, sier vi og trykker ham i hånden – denne hyggelige og vennlige mannen som sier rett ut: Hadde jeg ikke vært pastor hadde jeg vært medlem av SIAN!
Men akk, o ve! hvor lenge var SIAN i paradis - nærmere presisert peisestuen?
I utgangspunktet fikk SIAN et tips om at i denne menigheten hos denne pastoren som hadde styringsretten over det meste, kanskje ville leie ut peisestuen til SIAN's møtevirksomhet. Vi tok kontakt og gjorde oppmerksom på at selv om han personlig var villig til å leie ut til oss, måtte han eventuelt ha ryggdekning i overordnet organ før vi gikk til noe forhandlingsmøte. Vi har nemlig erfaring for at det blir nei etter at det først ble sagt ja.
Men pastoren var klar i e-posten: «Vi har ikke noe imot å leie ut til dere.» Han sa også. Dette kan jeg bestemme .
Vi hadde møte med pastoren - av alle steder – i menighetens gedigne storsal en formiddag. Vi bare fornemmet en nimbus av storhet og salighet med strengemusikken og den fulltonende allsangen: «Våg å stå som Daniel!»
Det skulle vise seg at pastoren våget ikke å stå som Daniel, men han våget før han fikk stormen fra menighetens eldste imot mot seg.
Pastoren sa: Det er ikke noe i SIAN jeg er uenig i. Islam er en trussel mot det kristne samfunn og mot Norge som nasjon. Vi må si fra og stoppe det som er i ferd med å skje.
Han fikk spørsmålet: Hvordan ser du på holdningen som lederne i Den norske kirke har overfor islam? Svaret kom kontant: En skam!
Vi i SIAN som møtte denne fantastiske mannen gledet oss over at det fantes slike personer innenfor det kristne menighetsarbeidet. Til overmål var vår menighetsleder oppbrakt over at en av hans kolleger, som i en annen menighet sa ja til SIAN, men som bøyet av for styret og sa deretter nei til å leie ut til oss. Han burde ikke bøyet av, sa vår pastor, som ga inntrykk av at han var fast i fisken.
Jo, det var et befriende møte. Detaljene ble avklart – prisen pr. møtekveld ble satt til kr. 1.000. SIAN skulle få leieavtalen på e-post om noen dager.
Vi jublet - styret i SIAN gratulerte sine «forhandlerne» og alle var glade.
Imidlertid - dagene gikk uten at e-posten som bekreftet avtalen. Vi ante uråd. Det gikk lang tid - og etter purring kom følgende mail:
Hei!
Vi har snakket en god del om utleieforhold til dere, - og vi har valgt å ikke leie ut til dere.
Flere av oss er meget positive til det arbeidet dere utretter, men det er også noen av de eldre som er tydelig bekymret for mulige problemer fra eksterne forhold.
Vi har valgt å ta disses bekymring til følge, da samholdet og roen i menigheten betyr mye mer for oss enn en utleiesituasjon.
Vi beklager dette, og ønsker dere lykke til med å finne et egnet sted for deres virksomhet.
Med vennlig hilsen
---------------------------
Takk pastor, en vennlig og tankevekkende hilsen tilbake til deg fra SIAN.
Holdningen til Ola Fobi har nok en gang seiret.
Men du skal aldri, aldri gi opp!
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder