Grisehodemannen må frifinnes eller dom oppheves

Politijurist og aktor Leif Aleksandersen kommer etter malt å dømme til beinhardt å fastholde at 40-åringen som la et rødmalt grisehode utenfor moskeen i Kristiansand i mai i fjor, skal straffes i samsvar med dommen i tingretten, 20.000 kroner i bot, subsidiært 40 dagers fengsel – når ankesaken kommer opp for Agder lagmannsrett 21. juni. Ikke mindre ubøyelig vil mannens forsvarer, advokat Bengt Waldow,  prosedere på at 40-åringen må frifinnes, subsidiært at dommen oppheves. bak sakens  sceneteppe står imam Akmal Ali i Muslimsk Union Agder, som i utgangspunktet var skuffet over at 40-åringen ikke ble dømt etter blasfemiparagrafen i straffeloven. Muligens havner saken i Høyesterett.

På vegne av domfelte har advokat Waldow anket både over saksbehandlingen og lovanvendelsen.

Sakens bakgrunn

Det vakte forbauselse og endog harme blant mange lag i folket da ledelsen ved Sørlandet sykehus i 2003 etter press fra muslimer –  valgte å fjerne en tegning av en gis som var satt opp på inngangsdøren til et av pasientrommene på barneavdelingen. En rekke andre dyretegninger var plassert på andre inngangsdører. En gris er for en muslim et urent dyr og derfor ble tegningen fjernet, enda den var tegnet av den kjente nå avdøde kunstneren Else Marie Jacobsen. Disse tegningene erstatter nummer på sykerommene – og var satt opp for at barna lett skulle finne tilbake til rett rom.

Det var denne hendelsen med muslimpress som fikk 40-åringen til bokstavelig talt å se rødt. Han malte et grisehode rødt, la det utenfor på fortauet ved byens moske' og hengte ved en lapp med følgende tekst: «Hei, muslim. Gi tilbake grisen dere tok ifra oss (barneavd. på sykehuset. Slutt å hån norsk mat og kultur. This is Norway. Love it or leave it».

Blasfemiparagrafen

I utgangspunktet ble mannen siktet etter den såkalte blasfemiparagrafen (straffelovens §142). Denne loven forbyr å vise ringeakt "for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse". Dette inkluderer også for eksempel "ringeakt mot sakramenter, trosbekjennelser og religiøse seremonier".

Påtale finner imidlertid bare sted "når allmenne hensyn krever det", og § 142 er en såkalt sovende paragraf.

Den siste som ble tiltalt for blasfemi i Norge, var forfatteren Arnulf Øverland i 1933, etter sitt foredrag "Kristendommen, den tiende landeplage". Han ble frikjent.

Omsider skjønte politiet at det ville ikke nytte å legge blasfemiparagrafen til grunn i denne saken - i stedet valgte man å tiltale 40-åringen for brudd på straffelovens §390a.

Uro blant muslimer

Akmal Ali ved Agder Muslimske Union anmeldte saken med begjæring om påtale og straff. Under vitneforklaringen i tingretten sa han at handlingen åpenbart var egnet til å provosere/skremme en del medlemmer, og at handlingen medførte en del uro innad i det muslimske miljøet. Til Fædrelandsvennen sa Ali: «Vi forstår at dette er en enkelt persons handling og at mannen ikke er hundre prosent stabil psykisk. At politiet har valgt å reagere på dette som «plagsom atferd», mener vi er helt greit.»

Feil lovparagraf?

Med  antatt hjemmel i straffelovens §390a ga politiet mannen et forelegg på 20.000 kroner subsidiært 40 dagers fengsel, men etter som den straffeforfulgte nektet å vedta boten, havnet saken i Kristiansand tingrett – som da skulle vurdere om det her var brudd på straffelovens §390a. Dette lovbudet har denne ordlyd: «Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred eller som medvirker hertil straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

Offentlig påtale finner bare sted når det begjæres av fornærmede og finnes påkrevd av almene hensyn».

«Krenket en annens fred»?

Tingretten kom til at tiltalte hadde opptrådt «hensynsløst», og på denne måten «krenket en annens fred», herunder muslimer som benytter seg av den aktuelle moskeen. Retten bemerker også at det å plassere et avkappet grisehode foran moskeen også fremstår som skremmende og plagsomt for dem som benytter seg av den.

Feil saksbehandling

Advokat Waldow  prosederer på at § 390a tar sikte på å beskytte personer mot krenkelser av psykisk karakter. Andre enn naturlige personer kan ikke være fornærmet etter denne bestemmelsen. Muslimsk Union Agder kan derfor ikke være fornærmet. Dermed foreligger det ingen gyldig påtalebegjæring, som innebærer at dommen må oppheves.

Advokaten tar deretter fatt i alternativene i straffebestemmelsen «krenkelse», «skremmende» og «plagsom opptreden» eller annen «hensynsløs atferd» og anfører: I vurderingen av om domfeltes gjerning rammes, må retten ha fokus på at det dreier seg om en fredelig anbringelse av et dyrehode og en sammenbrettet papirlapp på offentlig sted. Selv om ytringer kan fremstå som smakløse er det langt opp til den høye terskelen som fremgår av §390a. Det er domfeltes påstand at gjerningen hans ikke er dekket av denne gjerningsbeskrivelsen. Advokat Waldow påstår at retten har benyttet feil lovparagraf. «I realiteten synes det som om domfelte er dømt for blasfemi via §390a. Dette inntrykket forsterkes ved rettens gjerningsbeskrivelse, hevder advokaten.

Til slutt skriver forsvarsadvokaten i sitt støtteskriv til ankesaken at ytringen - det politiske budskapet  uansett er vernet av Grunnlovens §100.

Sluttelig kreves at domfelte frifinnes, subsidiært at dommen oppheves.

Det blir spennende å se om Agder lagmannsrett kjøper argumentasjonen til forsvarsadvokaten. I og med at saken slapp igjennom som ankesak er i seg selv et skritt på veien – idet denne åpning åpenbart avdekker at dommerne i Agder lagmannsrett har funnet grunn til å vurdere hele saksforholdet på nytt.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)

Arne Tumyr

Leder