Men slams lære er i strid med norsk «lov og rett»!

Imam Akmal Ali i moskeen i Kristiansand: Vi snakker ikke med SIAN - de viser ikke respekt for islam. Allah har bestemt at muslimske kvinner ikke kan gifte seg med norske menn.

Moské er diskvalifisert til statsstøtte mener Verp (H)

Men slams lære er i strid med norsk «lov og rett»!

Mens Koranen, Sharialovene og den islamske læres teori og praksis strider mot menneskerettighetene, universelle etiske normer og regler ¬- og derfor også står i motstrid til Norges lover - har Aftenposten i dag en artikkel om hvorvidt den største somaliske moské i Norge, Tawfiiq Islamic Center, bør få statsstøtte - fordi den muligens bedriver en aktivitet som er i strid med norsk lov! SIAN innklaget i 2010 islam til Kulturdepartementet med krav om at statsstøtte til islamske trossamfunn måtte opphøre - nettopp fordi islams lære er i strid med norsk lov. I en lengre utredning til departementet ble dette nærmere påvist. Departementet svarte: «Etter Kulturdepartementets vurdering er det ikke grunnlag for å hevde at islam og dermed samtlige islamske trossamfunn er i strid med rett og moral, jf. lov om trudomssamfunn og ymist anna § 13¬». SIAN klaget departementets vedtak inn for Kontroll og konstitusjonskomiteen, men komiteens leder, nåværende justisminister Anders Anundsen, svarte temmelig arrogant: «Komiteen er enig i Kulturdepartementets fortolkning av § 13 i lov om trudomssamfunn og ymist anna og kan ikke se at ordningen slik den praktiseres, er i strid med Stortingets vedtak og forutsetninger. Komiteen ser derfor ingen grunn til å foreta nærmere undersøkelser.» Det er å håpe at en gang i fremtiden må dagens justisminister erkjenne at dette svaret var basert på mangelfulle kunnskaper om islams lære og praksis.

Ingen islamske kvinner har et liv som er i samsvar med menneskerettighetene.

Ingen kan være i tvil om at dette blir resultatet dersom demokratienes venner setter foten ned.

Om statsstøtte til trossamfunn utenfor statsstøtte heter det i «Lov om trudomssamfunn og ymist anna», 13. juni 1969, at forutsetningen for at et trossamfunn skal kunne oppnå slik støtte, er at trossamfunnet «med si lære eller sitt arbeid ikkje kjem i strid med rett og moral». Videre kreves at «rett og sømnd ikkje vert krenkt».
I § 2 heter det: «Ingen kan binda seg rettsleg til å høyre eller ikkje høyre til eit trudomssamfunn, ein religiøs samskipnad eller orden. Heller ikkje kan nokon binda ein annan til slikt.» Denne bestemmelsen, sammenholdt med § 3: «Den som er 15 år, kan melda seg inn i eller ut or trudomssamfunn», bør overbevise enhver om at når islams lære forordner dødsstraff for frafall fra islam, er denne politiske religionen i strid med loven. Islam krenker ganske enkelt «rett og sømnd.»
Den islamske lære er klar på at dersom en av foreldrene er muslim, tilhører barnet den islamske tro. Loven om trossamfunn krever at foreldrene skal sammen drøfte og avgjøre hvilket trossamfunn barnet skal høre til.
I § 10 heter det: «Ingen må nytta usømelege overtydingsgrunnar, lovnader eller trugsmål eller gå fram på onnor misleg vis med føremål å få nokon til å gå inn i eller ut or trudomssamfunn.»
Lovgiverne kunne knapt forestille seg at man over 40 år senere her i landet skulle bli invadert av en religion hvis tilhengerne ikke kan gå ut av uten fare for eget liv.
SIAN har overfor myndighetene tatt til orde for at det bør nedsettes en komité som får i oppdrag på bredt grunnlag å utrede i hvilke sammenhenger islams lære i teori og praksis er på kollisjonskurs med norske lover. En slik utredning ville ha vist at islamske trossamfunn er på kollisjonskurs med bestemmelsene i bl. a. loven om «trudomssamfunn og ymist anna». Dermed ville muslimske ledere stått overfor problemet - enten fornekte sentrale deler av islam og få statsstøtte - eller ikke å gjøre det og dermed si nei takk til den offentlige finansieringen som islamske trossamfunn nå nyter godt av.
Det må ha vært pinlig for Stålsett-utvalgets medlemmer, når utvalget på den ene siden slår fast at for at trossamfunn skal få statsstøtte må de følge norsk lov, mens man på den andre siden fortiet og feiet under teppet islams åpenbare lovbrudd.
Det som i dag skrives i Aftenposten er knyttet opp til at Tawfiiq Islamic Senter under det forrige styret inviterte imamen Abu Husamah at-Thahabi - en imam som har tatt til orde for at utroskap skal straffes med døden eller pisking - og om hat til ikke-troende. Nestleder i justiskomiteen, Anders B. Verp (H) mener det må vurderes om denne moskeen skal få statsstøtte. På bakgrunn av imamens tidligere uttalelser mener Verp at den somaliske moskeen er diskvalifisert til å motta støtte.
Dette viser politikernes handlingslammelse. Muslimer forfekter en lære som er hårreisende barbarisk – og på kollisjonskura med lov og rett. Moskeer som forfekter denne skremmende lære får imidlertid likevel maks statsstøtte. Dersom en imam siterer fra denne læren - da mener justiskomiteens nestleder at det er «så fælt» at moskeen som imamen taler i må fratas støtten.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder