«Hets av muslimer som en gruppe er rasistisk»
Det hevdes at når SIAN - og i særlig grad undertegnede gyver løs på islam - blir muslimer ikke bare krenket - «utrygghet og smerte» skal visstnok også gjøre seg gjeldende. Her på SIANs nettavis bedrives angivelig ufyselig muslimhets - som skal ha lite og intet med islamkritikk å gjøre. Det skrives også at verden er full av fredelige muslimer som ikke ønsker annet enn fred og frihet for seg og sine familier. Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, kom til denne konklusjon: «Hundretusener muslimer tier. (...) De fører dialog med mullaher og imamer, ikke i respekt for deres tro, men i frykt for deres terror». Etter 22. juli sto våre politiske ledere fram på rekke og rad og sa - fritt sitert: Når en terrorist tilhører en gruppe, skal man ikke fordømme gruppen, kun den eller de som har begått forbrytelsene. I klartekst: Når en muslim begår en terrorhandling kan man ikke trekke islam til ansvar. Betyr det at når en nazist begår overgrep har vi med en ekstrem nasjonalsosialist å gjøre - og at det er forfeilet i en slik sammenheng å fordømme nazismen?
SIAN har aldri akseptert påstanden at islam-kritikk er rasistisk.
Skal man virkelig skjerme islam - når islamister bare siden «9/11» har begått 23.000 terrorhandlinger - og når det åpenbart er islamsk ideologi og praksis som er inspirasjonskilden? Skal det være forbudt å utfordre muhammedanernes politiske og religiøse holdninger? Etter 22 juli var media og venstreorienterte kommentatorer frenetisk opptatt av spørsmålet: Hvem og hva inspirerte ABB til å begå ugjerningene? Journalistene henger ikke opp bakteppet for de islamske terroristers ugjerninger.
I en kommentar på SIAN' nettavis kan man lese: «Islam jeg er imot. Ikke muslimer. Det finnes utallige muslimer som lever i fred.» Ja-vel, men har de forkastet islams lære, eller hører de til det islamske ummah som nettopp promoterer islam? Kan man avsky nazisme, men ta vel imot nazister? Kan man bekjempe katolisismen, men ha stor forståelse for det katolikkene står for? Selvfølgelig ikke. Dersom man ikke hadde nasjonalsosialister som promoterte nazismen - noen aktive andre passive støttespillere - ville Hitler vært steindød som politiker. Vi må ha klart for oss at også de fredelige muslimer tilhører det islamske ummah. Ingen i gruppene sekulære, fredelige eller passive muslimer, har gjort kjent at de har trådt ut av det islamske fellesskap og at de forkaster islams lære.
Det er utallige eksempler - ikke minst i det tidligere Jugoslavia - hvor kristne og muslimer har levd i fred og fordragelighet med hverandre i generasjoner Omveltningen har kommet ved at religiøse-politiske ledere har invadert fredelige områder med krav om at heretter skal muslimer betrakte de kristne naboene som sine fiender. Fysiske stengsler settes opp - tidligere gode naboer er blitt fiender - uten at de selv vil det!
Her i landet har vi sett hvordan fredelige muslimer har krevd død over Salman Rushdie og krigserklæring mot dem som «misbruker» ytringsfriheten ved å «krenke profeten».
I et demokrati er det slik at erklærer du deg som kristen, ateist eller muslim - provoseres de som er uenige - noe som kan føre til heftige debatter. Styrken i rettsstatens samfunnsdebatt er at ord står mot ord, argumenter mot motargumenter. Er det slik at vi ikke kan forholde oss til muslimer på samme måte - fordi vi derved påfører dem «utrygghet og smerte»? Må vi endre vår attityde? Skal ikke ateistene finne seg i å bli kalt «hardkokte hedninger», og skal kristne ledere levere inn politianmeldelse når humoristen beskriver dommedag? Må vi av hensyn til muslimene opprettholde blasfemilovgivningen?
Et annet råd SIAN får på kommentarplass fra en som mener at undertegnede hetser muslimer er: «Angrip systemer, ikke individer eller grupper.»
Dette høres besnærende ut, men selv om man kan fordømme systemer, er det en umulighet å utveksle meninger med «systemer» - som jo ikke kan ta til motmæle. Det er kun mennesker som forsvarer eller fremmer systemene som fronter systemenes holdninger og verdier. En islamsk kvinne med hijab er således en bærer av islam.
Selvfølgelig er islam «en gruppe», på samme måte som andre religiøse eller politiske grupperinger. Islam er ingen rase, derfor er heller ikke islam-kritikk eller angrep på islam «rasismebetont».
Det hevdes til og med at måten undertegnede kritiserer islam på vitner om «rasistisk tenkning». Her er man på linje med FNs menneskerettighetsråd som, etter å ha blitt mer eller mindre islamisert, faktisk mener at kritikk av islam er uttrykk for rasisme og fremmedfrykt.
Vi som har levd en stund husker Einar Gerhardsens ord i sin såkalte Kråkerøy-tale i 1948: Det norske folks frihet er til enhver tid avhengig av den makt kommunistene i vårt samfunn oppnår.
I dag dreier frihetskampen seg om den makten islamistene og deres støttespillere oppnår. Ideologisk sett har vi i dag nøyaktig den samme kampen som vi hadde under den kalde krigen - ikke mot det totalitære kommunistiske samfunnssystem - men mot islamismens tyranni.
Vi har en oppgave foran oss.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder