Et ja til til SIAN blir ja også ved andre biblioteker i landet

Bortsett fra ti vedlegg gjengir vi her ankeerklæringen i sin helhet:

Kristiansand Folkebibliotek,
v/biblioteksjef Anne Kristin Undlien,
Kristiansand.

Fra
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avd.,
v/Arne Tumyr,
Kristiansand.

Anke over vedtak vedr. avslag på søknad fra SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) - leie av lokale i Kristiansand folkebibliotek

Det vises til vår søknad datert 2. desember 2013 og biblioteksjefens avslag av 17.01.2014 (vedlegg 01). Vi er av den oppfatning at avslaget har sin bakgrunn i at biblioteksjefen, med støtte fra kulturdirektør og rådmann, som følge av at saksforholdet var utilstrekkelig opplyst, har truffet en feil beslutning. Derfor fremmes denne anken.
I avslaget vises det til at Kristiansand har innbyggere med bakgrunn fra 150 land og at «Kristiansand er en kommune hvor alle har like rettigheter, plikter og muligheter til samfunnsdeltakelse, kulturell utfoldelse, utdanning og arbeid uansett hudfarge, etnisk bakgrunn, religiøs tilhørighet eller nasjonalitet.»
Det er vanskelig å forstå at angjeldende opplysningsmøte står i motstrid til disse verdiene. SIANs medlemmer og alle som mer eller mindre støtter det organisasjonen står for (på Facebook har SIAN ca. 13.000 medlemmer) bør ikke utelukkes fra prinsippene om likebehandling og ytringsfrihet.

Det heter videre at «Biblioteket skal være en uavhengig møteplass som blir brukt til ulike typer arrangementer med litterær og samfunnsmessig verdi.» På denne bakgrunn burde Biblioteket, etter vår mening, hilst dette mopplysningsmøtet velkommen – nettopp fordi SIAN setter søkelyset på et av de aller viktigste samfunnsspørsmålene i vår tid. En slik holdning ville ha vært også i overensstemmelse med Biblioteklovens formålsparagraf (vedlegg 02) der det heter bl. a.: «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det vektlegges kvalitet, allsidighet og aktualitet.»

I avslaget påpekes at Biblioteket har «en viktig oppgave som brobygger og kunnskapsleverandør i det flerkulturelle samfunnet», men dessverre har ikke biblioteksjefen vektlagt at også i «det flerkulturelle samfunn» er ytringsfriheten et bærende prinsipp. Administrasjonen ignorerer denne grunnholdningen – for deretter å fremheve «verdiene som Kristiansand kommune og Kristiansand folkebibliotek skal legge til grunn for sitt virke som arbeidsgiver, tjenesteleverandør og myndighetsutøver.» Er det virkelig meningen at «våre nye landsmenn» skal skjermes for ytringsfrihetens konsekvenser?

Tidligere stortingsrepresentant Hallgrim Berg skriver i sin bok: «Demokrati eller islamisme»: «Islam og islamisme er en trussel mot Europa, demokratiet og menneskerettene – en totalitær ideologi som stiller i samme klasse som nazismen og kommunismen.» Hallgrim Berg ble av Vennesla Folkeakademi invitert til å holde foredrag i kommunens kulturhus der han forfektet hovedsaklig de samme holdningene som SIAN står for.

1. SIANs formål og kommunens verdier
Når biblioteksjefen avslår søknaden er begrunnelsen: «Formålet til organisasjonen SIAN og opplegget for deres planlagte opplysningsmøte 27. februar, er etter biblioteksjefens syn ikke i samsvar med de verdiene som Kristiansand kommune og Kristiansand kommune skal legge til grunn for sitt virke...»

Temaet for foredraget er: «Islam - en trussel?» Merkelig nok opplever biblioteksjefen dette åpenbart som et «upassende tema» i bibliotekets lokaler. Programleder Oddvar Stenstrøm i TV2 hadde det samme tema i ett av sine programmer. Her ble seerne spurt: Anser du islam for å være en trussel mot vestlige verdier? Ca. 7000 stemte - 97 pst. svarte ja - 3 pst. nei. En NRK-undersøkelse fra 2011 viser at 25 prosent av befolkningen mener at islam er en trussel mot norsk kultur. Det er vanskelig å forstå at dette skulle være et tabu-tema for biblioteksjefen, som jo nettopp burde verdsette at et vanskelig tema belyses fra ulike sider.
Eller er det slik å forstå at SIAN for Biblioteket fremstår som en useriøs organisasjon? Bærer organisasjonen i seg «brune strømninger» - har den rasistiske trekk? Noen på den politiske venstreside har endog karakterisert oss som rasister.

Dag Vige (V) sier til NRK Sørlandet at han «er forarget over at de holdninger SIAN har fortsatt finner grobunn blant mennesker i vårt samfunn.» I 1930-årene – da nasjonalsosialismen fosset frem under hakekorset – var mange forarget over de som tok til motmæle mot denne ideologien. Hadde Vige levd da ville han åpenbart vært en av dem.

Islamske grupperinger har fått promotert sitt budskap i Kristiansand folkebibliotek med utstillinger og foredrag. Her har det vært fritt fram for islams forkynnelse av Koranen og sharialoven – som krever steining av kvinner, henrettelse av homofile og dødsdom mot troende som faller fra islam.

Muslimer agiterer for en samfunnsmodell som styres av en totalitær ideologi – med inhumane konsekvenser. Dette er holdninger som åpenbart er på kollisjonskurs med de verdier Kristiansand kommune bygger på. Derfor blir det liten mening i at biblioteksjefen gir grønt lys for en ideologi som i biblioteket fremmer et uakseptabelt menneske- og samfunnssyn, mens man avviser SIAN som på et faktisk og kunnskapsmessig grunnlag reiser motforestillinger. Biblioteksjefen ser bort fra at SIAN og Kristiansand kommune i realiteten bygger på de samme grunnverdiene – nemlig fred med frihet, demokrati, rettsstatens prinsipper, religions- og ytringsfrihet. (SIANs vedtekter vedlegg 03).

2. Feil bruk av «redaktøransvaret»
Avvisningen av SIANs arrangement i Kristiansand folkebibliotek, er også begrunnet med at leder der har et slags «redaktøransvar», men dog med den begrensning at «redaktørens myndighetsavgjørelse» anses som en administrativ beslutning som kan overprøves på politisk nivå. Dermed har ikke biblioteksjefen noe redaktøransvar etter den såkalte «Redaktørplakaten» – som alle redaktører må forholde seg. En redaktørs avgjørelse kan ikke ankes.

Under interpellasjonen av Vidar Kleppe i bystyret 13. februar i år understreket ordføreren, Arvid Grundekjøn, nettopp biblioteksjefens redaktøransvar. Etter vår mening burde imidlertid biblioteksjefen så vel som ordføreren ha vektlagt Redaktørplakatens bestemmelser der det heter at redaktøren skal «ivareta ytringsfriheten« og fremme «en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling».

For SIAN ble det en skuffelse at biblioteksjefen møtte oss med at hun personlig mislikte SIAN. Vi uttrykte straks forventningen om at selv om hun gjorde det - at hun ville forholde seg profesjonelt til vår søknad og vektlegge ytringsfriheten. Vi fremholdt at når muslimer får adgang til å promotere islam, er det rimelig ut fra likebehandling og ytringsfrihet at SIAN også kunne komme til orde – hvortil det ble svart: «Jeg ser poenget.» Avslaget viser imidlertid at vår innsigelse hadde ikke gjennomslagskraft.

3. Løsningsforslag avvist
SIAN ba om og fikk et møte med ordføreren, Arvid Grundekjøn, og Høyres gruppefører i bystyret, Hans Otto Lund. Vår hensikt med møtet var å få utvirket en uformell henvendelse fra ordfører til biblioteksjefen med spørsmål om hun kunne tenke seg å se på saken på nytt – hvis SIAN ba om det og la fram nye opplysninger. Dersom biblioteksjefen, med bakgrunn i de nye opplysningene, innvilget SIANs søknad – ville saken vært ute av verden. Grundekjøn og Lund avviste imidlertid en slik løsning.

4. Kulturstyret skeptisk til SIAN?
Det er å frykte at Kulturstyret - på samme måte som vi synes å merke at biblioteksjefen og ordføreren – er skeptisk og endog avvisende til SIAN. Noen islam-vennlige mennesker – særlig på den politiske venstreside - hevder nemlig helt feilaktig at vi står for «ekstremisme», «fremmedfiendtlighet», «muslimhets» og endog «rasisme». Til og med er det blitt påstått at vi bedriver «muslimhat» på samme måte som ekstreme krefter før krigen sto for jødehat. Selvfølgelig finnes ingen dokumentasjon på at disse anklagene har røtter i virkeligheten.

Vi er ikke rasister, ikke ekstremister, heller ikke «islamofobe» eller populister.
I vår tid driver Politiets Sikkerhetstjeneste nærmest klappjakt på ekstremister som kan stå for voldsutøvelse, uten at SIAN er i søkelyset – for som PST-sjefen sier: Vi er ikke noe meningspoliti.
Sianister bruker kun «åndsmakt», argumentasjon, ord mot ord – pro og contra når vi fremmer vårt budskap – som i kortversjon er: Islam er for kommende generasjoner en trussel mot land og folk. Fortsetter innvandringen som nå vil fremmedkulturelle være i flertall ved århundreskiftet, og blant disse vil det være et flertall av muslimer – ifølge befolkningsfremskrivningsprognoser. Det betyr at våre barnebarns barnebarns barn – altså kommende generasjoner – vil kunne miste sitt fedreland slik vi kjenner det i dag. Som generasjon har vi et forvaltningsansvar og en forpliktelse til å videreføre et fritt og godt land til kommende slekter.

5. Hva er galt med moskeene?
Mange politikere ser på islam som enhver annen religion. Det sies gjerne – når kristne får bygge sine kirker må også muslimer få lov til å bygge sine moskeer. Dag Vige (V) uttalte til NRK Sørlandet at «når organisasjonen (SIAN) vil nekte muslimer å bygge sine gudshus i Norge er det diskriminering». En moské er ikke noe «gudshus» slik Vige åpenbart forestiller seg det. I den islamske verden er moskeer islams politisk-religiøse bastioner og kommandosentraler for jihadistenes «hellige krig». Det er i moskeene de Allah-hengivne selvmordsbomberne dusjer, ifører seg rene klær og pudrer seg før de spenner fast bombebeltet. De skal til paradiset, må vite.
Vige og hans meningsfeller kan naturligvis si: Dette bildet er ikke generelt for moskeer i Norge. Nei, men det som er generelt for alle moskeer er at her indoktrineres voksne, ungdom så vel som de muslimske barna – der de innøves i den islamske lære – som står i motstrid til norske lover og menneskerettighetene. Her lærer de at den eneste måten å komme til Muhammeds paradis på er å kjempe for Allahs sak. Dør de som martyrer (selvmordsbombere) kommer de direkte til paradiset der deilige omgivelser og 72 vakre jomfruer venter dem. De læres opp til ikke å ha venner blant kristne og jøder, til ikke å tilegne seg de dekadente vestlige verdier. På madrasskolene er det forbudt å stille vanskelige spørsmål til imamen. Den som likevel gjør det får som regel en lusing, ifølge den danske muslim-politikeren Naser Khader.

Bare siden 11. september 2001 har islamske jihadister utført ca. 25.000 terroraksjoner med ca. 100.000 døde. I Norge er der nå nærmere 40 islamske mulige «terrorist-spirer», hvis første symptom har vært en særlig sterk religiøs-politisk interesse for islam. Frafallen islam-professot Mark A. Gabriel spør: Hvor får de islamske terroristene inspirasjonen fra til de grusomme handlingene - han svarer selv: «Gløden kommer fra Koranen!».

Det betenkelige er at norske myndigheter vet ikke og bryr seg ikke om å vite den religions-rasismen moskeene legger opp til i forhold til «bokens folk» - de kristne og jøder. De verste er de «vantro» - de av dem som ikke underkaster seg islam skal dø.
Det er dette lærestoffet Vige og andre islam-sympatisører åpenbart mener – vel ut fra religionsfrihetens prinsipp – uhindret kan innpodes i barna under imamenes «skoletimer». Diskriminerer vi muslimer når vi fremkommer med innvendinger mot den islamske lære? Diskriminerer SIAN muslimer når vi fremhever de demokratiske verdier som motvekt til et totalitært politisk-religiøst system? Ser ikke Vige og hans meningsfeller behovet for en total reform og forandring av islams lære?
Muslimen og forfatteren Amal Aden, opprinnelig fra Somalia, foreslår at norske myndigheter må føre tilsyn med det som læres i moskeene. Dag Vige vil kanskje motsette seg forslaget, for han vil vel ikke at samfunnet skal kontrollere det som sies i et «gudshus».

6. Ordførerens dulgte frykt
På møtet 11. februar ga ordfører Grundedekjøn uttrykk for, riktig nok i dulgte vendinger, at dersom man slapp SIAN til i en debatt ville det kunne medføre splittelse og strid mellom folkegrupper. Kanskje så han for seg en flokk islamister brøyte seg vei inn i Kristiansand folkebibliotek under ropene: «Ingen rasister i våre biblioteker!»
Vil man ha fred med muslimer må man innrette seg etter dem – tie still, vise «respekt» og ikke gjøre noe som provoserer. Det kan få alvorlige følger for den eller de som tar til motmæle. Ytringsfrihet, ja, men som stormuftien av Jerusalem sier: Profeten står over ytringsfriheten. «Den eller de som fornærmer vår profet fortjener å dø.»

Man skal ikke «provosere» muslimene. Biblioteksjefen i Telemark sørget for at en kunstutstilling ble fjernet fordi muslimer ikke likte den. Fædrelandsvennen trykket ikke Muhammed-karikaturene – trolig på grunn av frykt for konsekvensene. Birkeland trykkeri ville ikke trykke min islamkritiske bok av frykt for å få steiner inn gjennom vinduene. Grisebonden i Tveit våget ikke å stille opp i en SIAN-debatt av frykt for at islamister skulle slippe ut 800 griser. Sianister tør ikke stille opp på stands i Markens på grunn av trusler fra muslimer. Underegnede får meldinger om at Allah har bestemt at nå er det nok - jeg skal bli tatt av dage om ikke lenge.
Det gjelder å vise «respekt» for islamismens tyranni. Norsk-irakeren Walid al-Kubaisi som selv er blitt utsatt for drapsforsøk, sier: «Den som kritiserer islam gjør det med sitt eget liv som innsats.»

7. SIAN ikke mot « gudshus»
SIAN er på linje med mennesker flest her i landet, som vektlegger religionsfrihet, herunder bygging av «gudshus». Vi er også enig med Alf Holmelid fra SV som i et innlegg i Fædrelandsvennen 5. oktober 2013 knyttet til en forutsetning for bygging av moskeer – at religionsutøvelsen foregår innen norsk lov. Etter SIANs oppfatning skjer ikke det for islams vedkommende, noe vi påpekte i en henvendelse til Kirke- og undervisningsdepartementet i et brev av 13. september 2010 (vedlegg 04).
I Italia er det bestemt at islam ikke kan anerkjennes som religion. Moskeer i landet mottar derfor ikke statlig støtte på linje med andre trossamfunn. Den samme utvikling er på gang i Spania. Hvorfor anerkjennes ikke islam som religion - islam som blir positivt omtalt i blant annet norske skolebøker?
Tidligere leder i Human-Etisk forbund, Levi Fragell, skrev en artikkel i Dagbladet 06.05.2003 under tittelen «Islam er livsfarlig» der han beklaget at han ikke tidligere hadde sett den trusselen islam representerer. «Nå truer fundamentalistiske muslimer verdensfreden», skriver Fragell, som legger til: «Vi har vært naive».

8. Er vi naive?
Selv om biblioteksjefen, kulturdirektøren og rådmannen måtte mene at de tar ikke stilling til for eller mot islam, men at de som ordføreren antydet – mener at en åpen debatt med SIAN som premissleverandør vil kunne åpne for strid mellom folkegrupper i kommunen – så er det etter vårt syn viktigere ikke å stenge av for ytringsfriheten – eller skal vi allerede i vår tid anse oss selv som dhimmier?

Islam er mer politikk enn religion – noe som fremkommer i læreboken Koranen – der man kan velge og vrake i onde politiske sentenser:
1. Menneskerettighetene sier at alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. Nei, sier islam, ikke-muslimer er undermennesker som skal undertrykkes og ydmykes hvis de ikke går over til islam (Koranen9:29)
2.Nosk lov og menneskerettighetene sier at mennesker bør handle mot hverandre «i brorskapets ånd». Islam oppfordrer til et uforsonlig fiendskap overfor jøder og kristne. (Koranen 5:56)
3.Norsk lov sier at borgerne har rett til religionstilhørighet og til å forlate et religionsfellesskap. Nei, sier islam - en muslim som faller fra sin tro skal i henhold til sharialoven drepes.
4. Norsk lov og menneskerettighetene tillater ekteskap på tvers av religioner. Muslimske kvinner har forbud mot å gifte seg med ikke-muslimer. (Koranen 2:220)
5. I strid med norsk lov lærer islam at utroskap skal straffes med dødsstraff ved steining.
6. «Deres lønn som bekjemper Allah og hans sendebud, skal være at de drepes eller korsfestes, at hender og føtter avhugges kryssvis» (Koranen 5:37)
7.Troende muslimer pålegges å delta i en hensynsløs krigføring mot alle som ikke underkaster seg islams lære. (Koranen 2:187, 5:37, 8:12, 9:47, 17:16, 47:4 med flere)
8. I strid med arveloven krever sharialoven at kvinner skal arve bare halvparten av det en mann arver. (Koranen 4:12)
9. I strid med norsk ekteskapslovgivning lærer islam at det er tillatt å ha inntil 4 koner (Koranen 4:3)
10. I strid med lov og rett lærer islam: «Troende, bekjemp de vantro som bor i nærheten, la dem finne hårdhet i dere!» Koranen 9:124) Allah gjorde jøder til aper og svin (Koranen 5:65)

9. Den islamske lov

Islams lov, sharia, har muslimenes lovskoler meislet ut som samsvarer med Koranens lære. Her heter det bl. a.:
Hvis du stjeler vil hånden din bli hugget av ved håndleddet.
Hvis du stjeler en gang til vil en fot bli hugget av.
Hvis du blir funnet skyldig i ekteskapsbrudd vil du bli drept ved steining.
Det er forbudt for jenter å gå på skole. Alle jenteskoler skal stenges umiddelbart.
Du skal ikke under noen omstendigheter vise ansiktet ditt. Du skal dekke deg med burka når du går ute.
Hvis du blir tatt i forsøk på å konvertere en muslim til din tro, vil du bli henrettet.
Sang er forbudt.
Dans er forbudt
Å skrive bøker, se film og male bilder er forbudt.
Sharialoven (deler av den) oversatt til norsk (Vedlegg 05)

10. Religion og politikk
Religion og politikk har vært et konfliktfylt tema helt siden keiser Konstantin innførte kristendommen som statsreligion på 300-tallet. I etterkrigstidens Norge var det Arbeiderpartiet som styrte landet uten noen kristendomspost på partiprogrammet, men etter hvert kom Kristelig folkeparti inn på den politiske arena.
Arbeiderpartiets retorikk i mange år var at Kr. f. brukte kristendommen kynisk for å oppnå politisk makt. For Kr. f. sto Luthers to-regiments lære om det åndelige og det verdslige regiment sentralt. For muslimer er det bare ett regiment - det islamske - som omfatter alle forhold som angår det enkelte menneske så vel som samfunnsordningen.
I 2013 kom den massive utredningen fra det såkalte Stålsett-utvalget - som bortsett fra et lite mindretall - kom med klare krav om at religionene må ha plass i det politiske liv og i det offentlige rom. Et lite mindretall mente at religion må være en privatsak. I en uttalelse (vedlegg 06) til Kulturdepartementet slutter SIAN seg til mindretallet: Religion, religiøse og livssynsmessige aktiviteter er et personlig anliggende, en privat sak.
Det avtegner seg nå et nytt politisk-religiøst bilde i Norge – der «gode» islamske politikere, på tvers av partigrensene er samstemte i saker som fremmer islams interesser.

11. Islamsk politikk
Det som Kulturstyret i Kristiansand muligens vil vektlegge, og som taler for at anken tas til følge, er det faktum at det er meget sjelden islams politikk blir belyst og debattert slik SIAN vinkler problemstillingene. Her trekkes fram at over alt i verden der islam gjør seg gjeldende blir det ufred - mellom muslimer og ikke-muslimer – og muslimer seg imellom. Islamske terrorhandlinger som ofte er rene massakrer vil ingen ende ta.
Den islamske verdens-ideolog og ubestridte «hærfører», Sayyid Qutb, skriver i sin bok «Milepæler» som er for «Mein Kampf» å regne: «Islam må fjerne med makt statsmaktenes hindringer. Islam kan ikke stanse opp ved geografiske grenser. Det ligger i selve islams vesen å befri menneskene på jorden fra å tjene andre enn Gud. Islam inngår ingen fredsavtaler med mindre fienden underlegger seg islams autoritet.»
I 1990 kom representanter fra 57 islamske land innen samarbeidsorganisasjonen (IOC) sammen i Kairo for å drøfte menneskerettighetene. Det ble vedtatt å slutte seg til FN's menneskerettighetserklæring – med det tillegg at erklæringen måtte ses i lys av sharialovgivningen.

12. SIAN en useriøs organisasjon?
Ganske mange har i årenes løp kommet med negative og endog absurde karakteristikker av det SIAN står for. Den forrige ordfører i Kristiansand, Per Sigurd Sørensen, skrev: «Arne Tumyr skal ha lov til å si sine meninger i det offentlige rom. Det avslører hans grusomme holdninger, hans menneskesyn på en så glimrende måte.» Det er grunn til å anta at fra den holdningen ordføreren la til grunn for å nekte oss å leie Byhallen til et møte i august 2008, går en rett linje til avslaget biblioteksjefen er kommet med. Ordførerens usaklige angrep på SIAN, der han kommer med en direkte uriktig opplysning, ble publisert på nettet – (vedlegg 07). Dette har utvilsomt bidratt til at organisasjonen har fått skadet sitt omdømme i det politiske miljø i Kristiansand.
Anklager mot SIAN knyttet til «fremmedhat» og «rasisme» har sitt utgangspunkt i et innlegg undertegnede skrev i Fædrelandsvennen 06.08 1999. Human-Etisk Forbund, hvor jeg var fylkesleder, mente innlegget «oste av rasisme» og «menneskeforakt». Det ble reist injuriesak mot forbundet, og i en rettskraftig dom i Oslo tingrett 02.12.2005 heter det:
«Retten må legge til grunn at Tumyr hadde belegg for sine påstander og at disse var trukket fram for å belyse en utvikling han fryktet ville inntreffe også i Norge. Retten kan vanskelig se dette som hets mot folkegrupper, men en advarsel om en utvikling, som han mener vil kunne inntreffe ved assimilering av et større antall innvandrere i en etablert kultur som den norske.
Brit Nustad har på vegne av sentralstyret i Human-Etisk Forbund, anført at Tumyrs innlegg «oser av menneskeforakt». Retten er ikke i stand til å se hvor denne menneskeforakten skulle ligge. Videre «spiller» Tumyr ifølge Nustad på «fremmedfrykt og rasisme». Rasisme er i bokmålsordboken beskrevet som «Menneskesyn, politikk, el. sett av holdninger som bygger på den oppfatning at visse raser er andre raser overlegne, rasefordommer», hvilket retten anser for å være en gjengs oppfatning av ordet. Retten har imidlertid vondt for å se at Tumyr i sitt innlegg gav uttrykk for at nordmenn menneskelig sett er andre raser eller folkeslag overlegne.. Det som Tumyr uttrykte, var at norsk kultur og normer er best for nordmenn, en oppfatning som retten antar deles av flertallet i befolkningen, videre at stor grad av innvandring setter disse i fare og dertil i seg selv er konfliktskapende. Dette er en politisk meningsytring som man kan si seg enig eller uenig i, og som muligens ikke ble ansett som såkalt politisk korrekt, i hvert fall ikke tilbake til 1999. Men retten er ikke i stand til å se elementer av «rasisme», slik dette begrepet normalt oppfattes.»
Se nærmere om dommen (vedlegg 08)
Det er de samme holdningene undertegnede som leder i SIAN forfekter . Denne rettskraftige dom viser at det er ikke grunnlag for de grove anklager som blant andre den tidligere ordfører i Kristiansand fremsatte.
«En analyse av Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) sin antiislamske diskurs» – som er en masteroppgave innen religion og samfunn, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo 2012 – ble utført av Ole Jacob Michelsen med professor Oddbjørn Leirvik som veileder. (vedlegg 9). Her var temaet på langt over 100 sider en inngående analyse av «SIAN sin politiske profil». I oppgaven er det fullstendig fravær av «rasisme» og «fremmedhat» . (Vedlegg 09).
En annen masteroppgave der SIAN ble analysert, ble utført av Lars Erik Berntzen ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen i 2011. Masteroppgavene hadde tittelen: «Den eksistensielle trusselen - en sosiologisk studie av politisk motstand mot islam, muslimsk kultur og innvadring til Norge».
Berntzen skriver at vi «fremstår som forsvarere av likestilling, ytringsfrihet, demokrati, homofiles rettigheter og alternativt kristendommen/den kristne kulturarven i en sekulær innpakking. Slik konstruerer aktørene et rammeverk som ligger tett opp til eksisterende ideologi og narrativer som er viktige for en majoritet av den norske befolkningen. Gjennom å fremheve enkelte aspekter og undergrave potensielle historiske og verdimessige motsetninger, bruker de så dette ramme verket som verktøy for å mobilisere folk til sin sak og som våpen mot sine motstandere – norske partier og organisasjoner og islam, muslimsk kultur og innvadring. I lys av deres felles virkelighetskonstruksjon, interne relasjoner og (diskursive) mobiliseringsforsøk argumenterer jeg for at dette i sin totalitet utgjør en anti-islamsk sosial bevegelse.» (Vedlegg 10).
Det bemerkelsesverdige er at til tross for at «frihet, likhet og brorskap», som også er et ideal for den politiske venstreside, og som islam står i motstrid til, har sosialister over hele Europa paradoksalt nok vært islams fremste sympatisører. Resultatet er da også at muslimer stemmer på sosialistiske partier. Det er særlig fra representanter fra denne politiske gruppering SIAN blir utsatt for uberettiget rasisme-hets.

13. Ytringsfrihet i Kristiansand?
I juni 2012 søkte SIAN, Agder avd., Parkeringsselskapet som hadde myndighet til å behandle søknader vedrørende politiske markeringer i byens sentrum, om å få avholde en stand i Markensgt. Vi gjorde saksbehandleren oppmerksom på at hun måte vurdere SIAN som en kontroversiell søker. Til stor glede for oss svarte saksbehandleren spontant: Men det er jo ytringsfrihet også her i Kristiansand!
Standen ble avholdt, men etter hvert fremsto en truende gjeng muslimer, som mente det måtte være forbudt «å krenke profeten på offentlig sted». De ringte politiet, som kom og som krevde av oss dokumentasjon fra Parkeringsselskapet på at vi hadde fått tillatelse. Gjengen forlagte at SIAN skulle fjerne seg, de gikk til angrep på det vi hadde rigget opp, rev ned plakater og opptrådte truende. Vi ringte lokalt politi som hadde gitt oss et telefonnummer vi kunne ringe hvis det ble problemer, men nummeret svarte ikke.
Fædrelandsvennen ville ikke skrive om saken. Vi ser for oss tittelbruken i avisen dersom SIAN-mdlemmer hadde vandalisert f. eks. islam-utstillingen i Biblioteket.
Generelt har SIAN måttet konstatere at når muslimer i det offentlige rom opplever noe som «krenker deres religion», svarer de med voldsbruk. Stort politioppbud har sikret vår ytringsfrihet.
14. Våre verdier truet
Som det fremgår av vedtektene (vedlegg 03) legger SIAN til grunn for virksomheten nøyaktig de samme grunnverdiene som Kristiansand kommune vektlegger – så vel som ellers i Norge og i den vestlige verden – nemlig demokratiet, rettsstatens prinsipper, religions- og ytringsfrihet – goder som vi vil verne om. SIAN mener at disse verdiene i vår tid er truet av islam som er en religiøs-politisk totalitær samfunnsmodell - som har skapt konflikter og ufred på tre kontinenter i snart 1400 år. Politikere må gjerne være uenig i at det her er en fare – det er endog noen som sier: Hva er problemet dersom islamiseringen går sin gang og at det i Norge blir flere moskeer enn kirker? Vårt poeng er at problemstillingene må kunne belyses i en åpen debatt?

I februar 1989 toget 3000 muslimer over Karl Johans gt. med krav om at en romanforfatter (Salman Rushdie) uten lov og dom måtte drepes. I 2012 demonstrerte 6000 muslimer i Oslo mot ytringsfriheten - en filmsnut laget i USA krenket angivelig den islamske tro. En rekke kulturarrangementer både her hjemme og i Europa er av muslimer blitt stoppet på grunn av «manglende respekt for islam». I Kristiansand har vi i frisk erindring at Sørlandet sykehus fjernet en tegning som muslimer mislikte og som var utført av Sørlandets kjente kunstner, Inger Marie Jakobsen. For ikke å «krenke» islamsk tro fjernet sykehuset tegningen av «Nasse Nøff».

14. Vanskelig å forstå avslaget
På bakgrunn av SIANs vedtekter, ideologi, gjøren og laden, er det vanskelig å forstå at administrasjonen i kommunen ikke har funnet SIAN verdig til å avholde et opplysningsmøte i Biblioteket.
SIAN er en lovlig organisasjon, registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund og har hatt en rekke innspill i samfunnsdebatten:
– Den 12. desember 2013 arrangerte SIAN et debattmøte i Byhallen under temaet: Islam – dialog eller konfrontasjon? Direktør Aslak Brekke fra Arkivet deltok.
– I mai 2009 ble Stortinget anmodet om å treffe tiltak som motvirker at muslimske kvinner kan gifte seg bare med muslimer.
– Den 20. oktober 2010 fikk en delegasjon fra SIAN foretrede for Stortingets Kirke- utdannings- og forskningskomité der delegasjonen ba om at Stortinget ikke bifalt Venstres forslag om å utdanne imamer ved Universitetet i Oslo. Vi mener at vårt innspill bidro til at forslaget falt.
– I mars 2010 ble det sendt et lengre brev til Justis- og Politidepartementet der SIAN ba om at det ut fra gjeldende lov ble nedlagt forbud mot uniformslignende islamske demonstrasjonsplagg i det offentlige rom. Henvendelsen ble oversendt Riksadvokaten.
– I oktober 2010 ble det sendt en protest til Kulturdepartementet, Loven om trossamfunn krever at religiøse tros- og livssynssamfunn som får offentlig støtte, ikke må komme i strid med «rett og moral». SIAN pekte på en rekke utsagn både i Koranen og i sharia som står i motstrid til «rett og moral». Vi fikk ikke medhold. Utrolig nok: Departementet mener at islam er innenfor norsk lov.
– Lørdag 20. juli 2013 var SIAN inviterte til en fullsatt Minhaj-ul-Quran-moské i Oslo der en delegasjon fra organisasjonen la fram sine synspunkter.
Ellers har det vært en rekke stands og innendørs møter der SIAN har forsøkt å vise «islams sanne ansikt».

15. Kulturstyrets avgjørelse
Islam skaper splittelse og strid som i særlig grad vil ramme kommende generasjoner. Vi ser konturene av dyptgående konflikter i det fremtidige norske samfunn – så vel som ellers i Europa. Etter SIANs oppfatning er islam på kollisjonskurs med demokratiet. Vi står overfor en totalitær, uakseptabel ideologi – som i sin praktiske utøvelse er uforenlig med norske og vestlige verdier.
Kulturstyrets medlemmer må gjerne være uenige med oss, og vi er innstilt på å lytte til andre meninger og holdninger. Men etter vårt syn kan man ikke i et demokrati som vårt si nei til likebehandling og ytringsfrihet - noe man gjør dersom ikke biblioteksjefens avslag oppheves.
Vedtaket i Kristiansand kulturstyre vil i denne sak få vidtrekkende prinsipielle virkninger i hele Norge – idet samtlige biblioteker i dette land – og andre offentlige aktører – i fremtiden vil vise til avgjørelsen som her treffes. Vi ber derfor om at Kulturstyrets medlemmer foretar en nøye vurdering av sakens prinsipielle karakter.
Kristiansand, 17. februar 2014
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Agder avd.
Arne Tumyr
Leder