«Hvis folk lærer seg hva som står i Koranen er islam ferdig for godt»

Dessverre finnes det en norsk koranoversettelse som til de grader setter Einar Berg sin dårlige og skjønnmalende oversettelse i skyggen når det gjelder tildekking av Koranens umenneskelige innhold. Jeg snakker om Koranen oversatt til norsk av Minhaj ul-Quran, tilgjengelig for nedlasting på http://minhajungdom.no/Koran.pdf Den samme koranoversettelsen var også tidligere tilgjengelig på hovedsiden til norsk Minhaj Ul-Quran i Enebakkveien. Denne internettsiden ble hemmeliggjort/passordbeskyttet kort tid etter SIAN sitt besøk i moskeen. I dag er siden ikke å finne på internett. Minhaj ønsker ikke at allmennheten skal kikke dem i kortene. Minhaj retter sin misjonering mot rotløs lett manipulerbar ungdom. Voksne tenkende mennesker skal tilsynelatende ikke ha noen kanal til Minhaj. Dersom Minhaj Ungdom etter denne artikkelen skulle finne det formålstjenlig å utilgjengeliggjøre nedlasting på ovennevnte link, så ta kontakt med undertegnede for kopi.
Koranen er Allahs ord. Dette i motsetning til Bibelen, som er nedskrevet av menneskehånd etter at begivenhetene fant sted. Intet menneske har rett til å stille spørsmål ved Allahs ord. Koranen 5:48 «Så døm mellom dem ifølge det (disse bud) som Allah har åpenbart, og følg ikke lystene deres ved å vike bort fra den sannheten som har kommet til deg.»
En person som tukler med Allahs ord gitt oss i Koranen er frafallen, og skal drepes.

Koranen 6:155.
«Og denne (Koranen) er en skrift full av velsignelse som Vi har åpenbart, så følg nå den. Og frykt alltid Allah, slik at det må bli vist dere nåde.»

Sett hen til risikoen ved å tukle med Koranens innhold må man jo si at Minhaj Ul-Quran har gått overraskende uredd til verks i sitt forsett med å forsyne Norge med en koranversjon som kan glede hjemlige dhimmier.

Lederen i Minhaj Ul-Quran, Dr Muhammad Tahir-ul-Qadri sier:
«Islamske lover som har kategoriske bevis fra Koranen og sunnah (profetisk praksis), kan ikke endres eller avskaffes av konsensus (ijma) eller analogi (qiyas). Nødvendigheten for konsensus og analogi oppstår ved tilfeller hvor Koranen eller profetisk praksis ikke har angitt direkte befalinger. I islamsk rettsvitenskap er Koranen kildegrunnlaget av høyeste orden, deretter sunnah, så konsensus og tilslutt analogi. Utvetydige befalinger fra Koranen og sunnah kan ikke under noen omstendigheter oppheves av konsensus eller analogi.
På samme måte kan ikke en lærds mening gi grunnlag for opphevelse av Koranen og sunnahs befalinger.»

Det er med andre ord klart at Minhaj Ul-Quran verken i himmelen eller på jorden er gitt noen rett til å omskrive Koranen eller å tolke den annerledes enn ordlyden gir grunn til. Koranen er den høyeste rettskilde.

Tusenkronersspørsmålet blir da:
Hvordan og hvorfor kan Minhaj Ul-Quran likevel omskrive innholdet i Koranen?

Mitt svar på dette er kort og godt. Den norske koranutgaven til Minhaj Ul-Quran er ikke beregnet på moskeens medlemmer. Den er lagt ut for å forlede det norske folk til å tro at islams budskap er noe annet og mer fredelig enn det den ekte Koranen foreskriver.

Litt om taqiya
Taqyia betyr å simulere hva som måtte være nødvendig for å underminere fiendens motstand og mobiliseringsevne. For eksempel underslå virkeligheten når det gjelder de tallrike umennesklige trekk ved islam.
Lars Gule har uttalt at når noen tar opp temaet «Taqiya», ja da vet du at vedkommende er
«islamofob». Jeg er altså en paranoid halvtomsing fordi jeg tar opp - og belyser som problematisk for levedyktigheten til et demokratisk samfunn - den stridsteknikk som profeten selv har velsignet til bruk mot de vantro. Nok om Gule i denne omgang.

Koranen vers 3:28 er ofte ansett som hjemmelen til bedrag av vantro.
«Let believers [Muslims] not take infidels [non-Muslims] for friends and allies instead of believers. Whoever does this shall have no relationship left with God—unless you but guard yourselves against them, taking precautions.»

Minhaj vers 3:28:
«Muslimene bør ikke danne vennskap med de vantro istedenfor med muslimer. Og den som gjør så, han vil ikke ha noe som helst med Allah (Allahs vennskap) å gjøre, med mindre dere vil beskytte dere fra dem (de vantros ondskap).»

Her har altså Minhaj fremstilt det som om det er greit å bedra vantro når den vantro er ond. De engelske oversettelsene tillater løgn i tilfeller der «klokskap» eller «forholdsregler» gjør det hensiktsmessig å lyve. Forskjellen er fundamental. I realiteten har muslimen lov til å lyve i enhver sammenheng når det kan tjene islams sak, mens Minhaj påstår i sin oversettelse at adgangen bare foreligger når den vantro er «ond». (Ond etter hvem sin definisjon?)

Hadith 4:271 gir oss innblikk i formålet med muslimenes løgner;
«The Prophet said, Who is ready to kill Ka'b bin Ashraf (i.e. a Jew). Muhammad bin Maslama replied, Do you like me to kill him? The Prophet replied in the affirmative. Muhammad bin Maslama said, Then allow me to say what I like. The Prophet replied, I do (i.e. allow you).»

Løgn overfor fienden er og har vært en realitet i muslimers krigføring mot vantro og mellom muslimske grupperinger siden profetens tid. Nå er det jo slik i all krigføring uansett tid, sted og religion, at sannheten er det første offer. Problemet med taqyia er bare at de fleste vantro det vil si siviliserte borgere i vestlige land ikke forstår at muslimenes inntog er en demografisk krigføring. Normale mennesker holder garden nede fordi våre politikere og medier forteller folket at alt er i sin skjønneste orden. Folket er derfor et lett bytte for den muslimske løgnen.

For de av leserne på sian.no som ikke er familiære med Dr Muhammad Tahir-ul-Qadri, fikk han velfortjent oppmerksomhet da han presenterte to forskjellige versjoner av samme sak, til henholdsvis muslimer og vantro. I forbindelse med en løgnturné i Danmark benektet han å ha vært delaktig i den pakistanske blasfemiparagrafen, mens han i et tidligere videoklipp på urdu skrøt av sin rolle i innføringen av dødsstraff for blasfemi. Hege Storhaug har ved flere anledninger filleristet troverdigheten hans, og videoklipp er tilgjengelig flere steder på nett.

Muhammad Tahir-ul-Qadri er mannen som under Zia Ul-Haq var ansvarlig for innføringen av dødsstraff for blasfemi i Pakistan - idet han i følge ham selv - fikk vedtatt straffeloven § 295C.
Pakistan Penal Code Act XLV fra 1860 kapittel XV inneholder et par generelle paragrafer innført av engelskmennene basert på behov for ro mellom de forskjellige religiøse gruppene i dette hjørnet av Imperiet. Dertil kommer Ul-Qadris paragraf 295C fra 1980-tallet som lyder:

«Whoever by words, either spoken or written, or by visible representation or by any imputation, innuendo, or insinuation, directly or indirectly, defiles the sacred name of the Holy Prophet Muhammad (peace be upon him) shall be punished with death, or imprisonment for life, and shall also be liable to fine.»

Å promotere dødsstraff for alle som ikke er enige med deg selv er for så vidt en ærlig sak.
Å benekte det samme faktum i en annen mediekanal er ikke en ærlig sak.

Minhaj Ul-Quran sin leder Muhammad Tahir-ul-Qadri er en taqyia-løgner.

På samme måte som Minhaj Ul-Quran menigheten med sin norske koranutgave lyver og lurer de vantro nordmenn, har Dr. Muhammad Tahir-ul-Qadri tidligere begått den samme øvelsen i forbindelse med hans fatwa mot terror. Det høres jo vakkert ut at mannen har utstedt en fatwa mot terror, men det er i realiteten ikke det han har gjort. Han har utstedt en fatwa mot terror rettet mot uskyldige. Med andre ord, terror mot skyldige er helt ok. Ul-Qadri lider av samme syndrom som Jens Stoltenberg. Massevis av ord, ingen substans. Dette er selvfølgelig tilsiktet. Ul-Qadri bruker 600 sider på å skrive fatwaen, uten at han med ett eneste ord drøfter begrepet skyldig/uskyldig. Dette er jo selvfølgelig fordi alle vantro er skyldige, og helt legitime å drepe i henhold til Allahs guddommelige visdom projisert gjennom Koranen.

Min påstand om at de vantro er pr definisjon skyldige, og således kan drepes fritt kan faktisk underbygges av det som muslimene selv fremholder som Koranens mest fredfulle vers, selve kronalibiet for islams fredfullhet. Vers 5:32.

Muslimenes fremstilling av vers 5:32 er et godt eksempel på Kitman, løgn ved utelatelse. Fremstillingen får det til å se ut som peace and love og timotei-reklame på en gang, mens verset i realiteten ikke er noe mindre motbydelig enn resten av Koranen:

Minhaj vers 5:32
«Av denne grunn foreskrev Vi (dette påbudet for) Israels barn (i toraen som ble åpenbart for dem), at den som dreper en person uten at det er blodhevn eller (straff) for anstifting av ufred pa jorden, det er som om han har drept hele menneskeheten. Og den som får en person til å overleve (redder ham fra å dø på urett vis), det er som om han har latt hele menneskeheten leve (han har reddet det menneskelige fellesskap).»

Dette vakre verset fra Koranen fikk vi også presentert som bevis på islams fredfulle karakter, da vi var gjester i Minhaj Ul-Quran moskeen etter SIAN demonstrasjonen på Furuset. Problemet er bare at det ikke følger med en kommentarutgave til Koranen som kan fortelle oss hvem som er de uskyldige. Kriteriet for skyld og uskyld henger i luften, overlatt til profetens bedømming av rett og galt.

Når det er så skrekkelig å drepe en uskyldig person er det en helt ordinær antitetisk tolkning når vi nå fastslår at det for muslimer er helt akseptabelt å drepe en skyldig person.

«Israels Barn» refererer til jødene og derfor kan enhver fundamentalist selv velge om det også skal gjelde for muslimer eller ikke, da loven ikke nødvendigvis må være lik for alle (heller ikke norsk lov er lik for alle). Det er derfor uholdbart å hevde at dette vers gjør det klart at å drepe uskyldige er galt. Det finnes muslimer som mener de får støtte av Koranen til å starte krigføring eller angripe sivile ikke-troende med terror. Koranen er delvis ansvarlig for dette fordi den retter aggresjonen hele tiden mot «ikke-troende» og ikke samme sted gjør det klart at det kun gjelder angripere i krig. At noe er skrevet i forbindelse med krig betyr ikke nødvendigvis at det kun er gyldig i krigstilstand.
Det Minhaj i sin norske oversettelse av 5:32 betegner som «ufred på jorden» er i engelske versjoner betegnet «mischief» eller «corruption in the land». Det arabiske ordet brukt i Koranen er «Fasad». Den arabiske definisjonen av ordet Fasad er å begå en handling som er uislamsk. Av uislamske aktiviteter kan nevnes; Å benekte at Allah er Gud og at Mohammed er hans profet. Å tro på at Jesus ble korsfestet. Høre på musikk. Spise grisekjøtt. Drikke alkohol. Homoseksualitet. Osv osv.

Vers 5:32 inneholder ingen forbehold mot å drepe enhver vantro, idet vi alle er skyldige i å begå Fasad.

Vers 5:32 forbyr å drepe muslimer med mindre det er som hevn. Å drepe som hevn er med andre ord helt uproblematisk.

Og dette er Koranens mest fredfulle vers.......
Med andre ord sier dette vakre alibiet for islams fredfullhet tydelig og klart at 80% av jordens befolkning fortjener å dø. Og da er det plutselig ikke så vakkert lenger.

En vanlig lakmustest for å avgjøre om en foreliggende koranversjon er sann eller bare «politisk korrekt» finner den sannhetssøkende leser for eksempel i vers 4:34. Dersom ordene «beat» eller «scourge» ikke finnes, er versjonen falsk. Flere engelske versjoner bruker «beat» eller «scourge». Sahih bruker «strike» og det må vel sies å være innenfor. Minhaj derimot....
Sahih International 4:34
«Men are in charge of women by [right of] what Allah has given one over the other and what they spend [for maintenance] from their wealth. So righteous women are devoutly obedient, guarding in [the husband's] absence what Allah would have them guard. But those [wives] from whom you fear arrogance - [first] advise them; [then if they persist], forsake them in bed; and [finally], strike them. But if they obey you [once more], seek no means against them. Indeed, Allah is ever Exalted and Grand.»

Minhaj 4:34
«Menn er kvinners formyndere fordi Allah har gitt noen forrang over andre, og også fordi menn bruker sin velstand (på dem). Så de rettskafne hustruene er lydige, de bevarer (sin kjønnslige renhet) i sine menns fravær med Allahs beskyttelse. Men de kvinnene hvis ulydighet og oppsetsighet dere er forvisset om (mot Allahs befalinger), forman dem, og (hvis de ikke tar til seg formaningen), så separer dem (fra dere selv) i sengen, og (hvis de fortsatt
ikke forbedrer seg), så fortsett å formane dem gjennom eksempler (helt til de forbedrer seg). Hvis de blir dere lydige, så søk ingen vei mot (for å undertrykke) dem. Sannelig, Allah er aller mest høytstående, stor.»
Mens de engelske oversettelsene er tydelige på at det er helt akseptabelt i islam å banke kjerringa, så lyver Minhaj for å få godtroende nordmenn til å tro at Koranen foreskriver kun «formaning gjennom eksempler». Dette er en skammelig forfalskning av Koranens innhold.

Koranen vers 4:23 lister opp alle de damene en muslim ikke får lov til å feie over. Vers 4:24 gir supplement: «Also (forbidden are) women already married, except those (captives and slaves) whom your right hands possess…»

Minhaj 4:24:
«Og (forbudt for dere er også) kvinner som har ektemenn, unntatt de (kvinnene som er krigsfanger), som kommer i deres lovlige besittelse....»

Her har Minhaj forsøkt å skjule det faktum at muslimer er alle tiders største slavehandlere og slaveholdere, gjennom å omskrive Koranens ord som gir adgang til å ta seg til rette blant dine egne slavinner uten hensyn til om de allerede er gift. Minhaj tåkelegger faktum gjennom å feilaktig kun bruke begrepet krigsfange.

Abrogation, opphevelse av vers, noen eksempler
Dersom en leser Hitlers «Das Programm der NSDAP (und seine weltanschaulichen Grundgedanken)» fra 1935 vil man finne gode og mindre gode sider ved nazistene. Til Hitlers fordel skal nevnes at han i motsetning til Mohammed ikke gikk tilbake på de deler av programmet som var gode og menneskelige. Historien har ikke gitt Hitler kreditt for de positive sider ved hans ideologi. Da er det heller ikke rimelig at Muhammed skal godskrives for de tilsynelatende menneskevennlige versene han har funnet på. Dette særlig idet Muhammed til overmål har laget seg en blanko hjemmel for å se bort fra disse tidlige versene når det måtte passe ham.

Muhammed hadde en forbløffende evne til å få åpenbaringer som passet med tingenes tilstand den aktuelle dagen. I sin iver etter å tiltrekke seg tilhengere gjorde Muhammed sitt ytterste for å gjøre alle til lags. Han var diplomat snarere enn en lovgiver. Beroende på omstendighetene uttrykte han en mening som han den neste dag ikke hadde noen betenkeligheter med å avvise dersom dagens omstendigheter krevde det.

I følge Koranen 2:106 at det er heldigvis for Muhammed de siste åpenbaringene som gjelder.
Koranen vers 2.106 slår fast at «Når Vi opphever et vers eller gjør at det blir glemt, (i begge tilfeller) bringer Vi et (annet vers) bedre eller likt. Vet da ikke dere at Allah har fullstendig makt over alle ting?»

Dette er muslimenes blankofullmakt til å se bort fra de tidlige fredfulle vers, og legge de senere mer voldelige versene til grunn når situasjonen krever det. Verset sier også at det gamle fredfulle verset faktisk er opphevet, slik at når muslimen prøver å fremstille religionen i et sympatisk lys, viser han til et vers som han selv vet at ikke er gyldig lenger.

Årsaken til selvmotsigelsene i Koranen ligger i at Muhammed og hans tilhengere var undertallige da de bodde i Mekka. Det var mest hensiktmessig å predike fred. Da de dro til Medina i 622 vokste de i militær styrke, og aggresjonen i versene tiltar i takt med lysten på krigsbytte – damer og gull.

Når muslimer vil vise godsiden av Islam siterer de tidlige vers fra Mekka-perioden. Det triste er at disse er opphevet av senere vers fra Medina-perioden. Det gjør ikke saken særlig enkel at Koranen ikke er kronologisk. Det er derfor ikke slik at et vers i kapittel 10 overkjører et vers i kapittel 9. Heldigvis finnes det utgaver av kronologisk koran, slik at også vantro kan holde styr på vrimmelen av selvmotsigelser i Koranen som Allah i sin visdom har besluttet å utsette oss for.
Vi ser på noen snille vers og de senere versene som overkjører det snille verset.

Koranen 2:256

Sahih International 2:256
«There shall be no compulsion in [acceptance of] the religion. The right course has become clear from the wrong. So whoever disbelieves in Taghut and believes in Allah has grasped the most trustworthy handhold with no break in it. And Allah is Hearing and Knowing.»
Minhaj vers 2:256
«Det er ingen tvang i levemåten (islam)! Sannelig, rettledningen er tydelig blitt skilt fra villfarelsen. Den som fornekter avgudene og tror på Allah, han har grepet et slikt fast håndtak som aldri vil ryke. Og Allah er allhørende, allvitende.»

Det ville være interessant å vite hvorfor ikke Minhaj bruker ordet «religion» i sin koranoversettelse. Samtlige seks tilgjengelige engelske koranoversettelser bruker ordet religion. Også Berg sin norske oversettelse bruker ordet religion. Slik Minhaj fremstiller dette, kan det se ut som det ikke er noen tvang, så lenge levemåten er Islam. Dette er den mest nærliggende forklaringen fordi vers 2:256 er opphevet av vers 9:123 som har følgende ordlyd:
Sahih International 9:123
«O you who have believed, fight those adjacent to you of the disbelievers and let them find in you harshness. And know that Allah is with the righteous.»

Minhaj vers 9:123
«Å, dere troende! Kjemp mot slike blant de vantro som er i nærheten av dere (dem som påfører dere og levematen [religionen] deres skade åpenlyst og direkte, ved a initiere krig og fiendskap mot dere). Og (kjemp på den måten og på den tiden) at de finner hardhet (styrke og tapperhet for selvforsvar) i dere. Og vit at Allah er med de gudfryktige.»

Her ser vi at Allah ber de rettroende bekjempe de vantro. Det er plutselig ikke lenger anledning til den multikultur som vers 2:256 foreskriver. Kanskje profeten skjønte at multikultur ikke fungerer? Minhaj sin kreativitet i utbrodering av Allahs egne ord fornekter seg heller ikke her, idet de poengterer at det selvfølgelig er de vantro som profeten omgis av, som er de fiendtlige, og at stakkars Muhammed utelukkende handler i selvforsvar. Islams imperium ekspanderte imponerende mye tatt i betraktning at muslimene i Minhaj sin koranversjon tilsynelatende utelukkende førte forsvarskrig.

Koranen vers 73:10 i Minhaj versjon:
«Og vis du tålmod mot alt det de (vantro) sier, og hold deg borte fra dem på en vakker måte.»

Vakkert my ass. Dette verset er opphevet av vers 8:12:

Sahih International 8:12
«[Remember] when your Lord inspired to the angels, I am with you, so strengthen those who have believed. I will cast terror into the hearts of those who disbelieved so strike [them] upon the necks and strike from them every fingertip.»

Minhaj vers 8:12
«(Kjære høyaktede elskede. Kom i hu det mektige synet av din ære), da Herren
Din åpenbarte budskapet for englene (på Badr-dagen): “Jeg er også med dere (for å støtte Sendebudets følgesvenner)! Hold de troendes føtter stø (på slagmarken ved det gledelige budskapet og hjelpen)! Jeg skal med det samme kaste skrekk i de (militante) vantros hjerte (for Profeten Mohammads hær). Hogg mot deres (de militante vantros) hals ovenfra, og knus ethvert av deres kroppsledd (som motsvar på deres krigslister og kamphandlinger)!»

Så mye for tålmodigheten med de vantro fra vers 73:10. Minhaj har lagt inn en solid dose med norsk uautorisert prosa i sin versjon av vers 8:12 for å underbygge at det også her er de skumle «militante» vantro sin skyld at Mohammed må hogge hodet av dem.

Minhaj Koran vers 109:6
«For dere er deres levemåte (religion), og for meg er min levemåte (religion)!»

Riktig sympatisk. Men dessverre opphevet av vers 3:85:
«Og hvis noen søker en annen levemåte enn islam, vil det aldri bli godtatt fra ham, og han vil være av taperne i det hinsidige.»

Minhaj Koran vers 2:62
«Visselig, de som antok troen, og de som var jøder, og kristne og sabeere, (alle av dem) som antok troen på Allah og den ytterste dagen og handlet rettskaffent, de har belønning i vente hos Herren sin, og ingen frykt vil være over dem, og ei heller vil de være sørgmodige.»

Her er det tilsynelatende håp for et opphold utenfor helvetes pøler, også for de som bekjenner seg til Jesus og Jahve. Men den gang ei. Vers 2:62 er opphevet av vers 9:30 som lyder slik:

«Og jødene sa: «Esra er Allahs sønn!», og de kristne sa: «Messias er Allahs sønn!» Dette er deres (absurde) ord som de sier med munnen sin, de etterligner deres ord som har vist vantro før (dem). Måtte Allah tilintetgjøre dem! Hvor hen vandrer de bortvendte?»

Det følgende fredelige verset lar enhver få pusle med den religionen de måtte ønske.
Minhaj Koran vers 43:88-89 :
«Ved hans (Vår ærverdige elskedes utsagn (som lyder slik): Å, Herren min! Sannelig, de er et folk som nekter å anta troen! Så (kjære elskede), vend bort ansiktet ditt fra dem, og si: «(Fra vår side) fred! Så vil de snart få vite (om enden sin).»

Freden varte dessverre ikke lenge. Vers 43:88-89 er opphevet av vers 47:4, og der har vi et vers det virkelig svinger av:

Sahih International 47:4
«So when you meet those who disbelieve [in battle], strike [their] necks until, when you have inflicted slaughter upon them, then secure their bonds, and either [confer] favor afterwards or ransom [them] until the war lays down its burdens. That [is the command]. And if Allah had willed, He could have taken vengeance upon them [Himself], but [He ordered armed struggle] to test some of you by means of others. And those who are killed in the cause of Allah - never will He waste their deeds.»

Det er for så vidt en ærlig sak, slik den engelske Koranen (dvs den minst falske av de to utgavene) foreskriver; å kappe hodet av motstanderen i krig. Ikke fullt så ærlig blir det når Minhaj på norsk skal gjengi vers 47:4:

Minhaj vers 47:4.
«Når dere møter de (krigende) vantro (på slagmarken for å eliminere krig og terrorisme), så hogg av halsen deres (under kampen, for de tok uskyldige liv og anstiftet ufred ved sine undertrykkende voldshandlinger), helt til dere har nedkjempet dem (i slaget), og bind (de gjenværende fangene) stramt. La dem etter det gå av godvilje (uten å kreve løsepenger), eller (frigi) ved (å kreve) løsepenger, til de krigførende (fiendene) legger ned sine våpen (erklærer forsoning og fred). Dette er (befalingen)! Og hvis Allah hadde villet, kunne Han ha tatt hevn over dem (uten krig), men (Han gjør ikke slikt), for Han vil teste noen av dere gjennom andre av dere. Og de som blir drept for Allahs sak, deres handlinger vil Han aldri la gå tapt.»

Nok en gang er det de slemme vantro krigshisserne som vifter med krumsablene bare fordi Mohammed har røvet karavanene deres, halshugget samtlige innbyggere i nabolandsbyen, voldtatt alle kvinnfolka eller begått andre uskyldige guttestreker. De vantro er aldeles urimelige mot Muhammed. Han er jo bare ute og humper på kamelen sin for å eliminere krig og terrorisme han, og beskytter krigerne sine mot undertrykkende voldshandlinger fra de fryktelige vantro busemennene. Minhaj har frekkhetens nådegave.

Sverdverset har fått en sentral plass. Skriftlærde sier at vers 9:5 alene opphever 124 tidligere og mer fredfulle/tolerante vers i Koranen.

Sahih International 9:5
«And when the sacred months have passed, then kill the polytheists wherever you find them and capture them and besiege them and sit in wait for them at every place of ambush. But if they should repent, establish prayer, and give zakah, let them [go] on their way. Indeed, Allah is Forgiving and Merciful.»

Minhaj 9:5
«Når de fredlyste månedene har passert, så drep (de militante) flergudsdyrkerne hvor dere enn finner dem (under kampen), og pågrip dem, og fang dem, og sitt i bakhold for (å ta og omringe) dem på ethvert sted. Men hvis de vender om i anger og forretter tidebønnen og gir det pålagte bidraget regelmessig, så la deres vei være. Sannelig, Allah er mest tilgivende, evig nåderik.»

Nåden som gis i andre setning av vers 9:5 er som det fremgår kun forbeholdt vantro som velger å konvertere til islam i nederlagets stund. Også her er Minhaj frempå og pynter på verset ved å fremstille de vantro som aggressive busemenn. Det er hyppig hevdet (blant annet av Islam Net) at dette verset ikke er stygt fordi det er uttalt i en krigssituasjon. Vi vantro klarer ikke å lese versene i den rette kontekst, må vite. Ja, vi snakker om den samme krigen som islam har utkjempet mot alle vantro i de siste 1400 årene, og som vil vedvare inntil alle vantro er nedkjempet. Denne vanligste muslimske bortforklaringen er med andre ord helt meningsløs og slett ikke beroligende. Tatt i betraktning at profeten lå i krig, gjennomførte plyndringer og røvertokter så langt hans styrke tillot, er konteksten rimelig entydig. Muhammed lå i evig krig med omgivelsene, slik hans etterfølgere har gjort siden. Muhammed var en aggressor, krigsherre, karavanerøver, snikmorder, massemorder, slavehandler, slaveholder og sexovergriper. Oppstillingen er ikke uttømmende. Dette setter ikke hans barbariske adferd i noen kontekst som for et vestlig sivilisert menneske kan rettferdiggjøre profetens bestialske vesen, eller som kan forlede oss til å misforstå de klare voldelige og umenneskelige egenskaper som profeten har. Muhammed var en møkkamann.

Versene ovenfor er blot en liten samling av vers der et relativt medmennesklig vers er annullert av et nytt menneskefiendtlig vers. Jeg kunne ramset opp mange flere eksempler, men Koranen inneholder – bokstavelig talt – inn i helvete mange vers. Jeg antar poenget er tilstrekkelig belyst i det ovenstående.

Andre eksempler på kreativ oversettelse fra Apostlene i Enebakkveien
Koranen 48:22
Sahih International 48:22
«And if those [Makkans] who disbelieve had fought you, they would have turned their backs [in flight]. Then they would not find a protector or a helper.»

Minhaj 48:22
«Og (å, dere troende!), hvis de vantro hadde (initiert krig og) kjempet mot dere ville de visselig ha snudd ryggen til og flyktet; deretter ville de ikke ha funnet en eneste velynder og ei heller hjelper (men Allah ville åpnet flere seiersdører for dere enn bare denne ene gjennom dialog og fredsforhandlinger).»

Her har Minhaj tatt seg den frihet å påstå at det selvfølgelig (?) er den vantro som er aggressoren i den aktuelle kampen. Videre har de lagt til et stykke fri diktning for egen regning der det hevdes at Allah ville ordnet opp gjennom fredelige forhandlinger. Det var godt de presiserer dette, siden Allah glemte å nevne det da han skrev Koranen. Ikke kan jeg huske å noensinne ha sett eksempler på dialog og reelle fredsforhandlinger heller, med unntak av når profeten signerte sine avtaleforslag med «overgi dere og dere vil være trygge». En temmelig kort og kontant fredsforhandling med andre ord. Helt i Allahs ånd.

Koranen 8:39

Sahih International 8:39
«And fight them until there is no fitnah and [until] the religion, all of it, is for Allah. And if they cease - then indeed, Allah is seeing of what they do.»
Minhaj 8:39
«Og (å, sannhetens folk!), fortsett å kjempe mot dem (lederne av ondskap og terrorisme for å anstifte varig fred) helt til det ikke lenger finnes nedbryting (av lov og rett) og all levemåte (tilbedelsessystemet [å undergi seg Allah fullstendig] og livssystemet [fullstendig å undergi seg Allahs lovbestemmelser som kjemper for menneskerettighetene]) blir viet til Allah alene. Men hvis de holder opp, så er Allah i sannhet allseende overfor det (de handlingene) de utfører.»

Dette verset er i sannhet en virkelig höydare i Minhaj sine bestrebelser i å belære oss vantro i hva Koranen egentlig sier selv om den ikke sier det.

Her får vi ny kunnskap om at det er de vantro som er «lederne av ondskap og terrorisme».
Den engelske oversettelsen sier at muslimene skal kjempe inntil det ikke lenger er noe «Fitna». Engelske versjoner antyder ikke at det er de vantro som bedriver ondskap og terrorisme. At profetens mål er å anstifte evig fred visste vi jo fra før (den fred som eksisterer når hele verden har overgitt seg til islamsk styre). Dette med de vantros nedbryting av lov og rett er noe Minhaj er alene om å ha fått med seg. Det virkelige høydepunkt i læringskurven vår er imidlertid at vi nå har forstått at det er Muhammed som gjennom Allahs lovbestemmelser kjemper for menneskerettighetene. Dette var jo fantastisk gode nyheter. Ikke minst tatt i betraktning at muslimene så sent som i 1990 i Kairotraktaten avviste alle de av FN sine menneskerettigheter som kolliderer med Sharia. Og det er jo ikke så rent få.
En utrolig skamløs eventyrfortelling fra Minhaj dette altså.

Koranen er i vers 33:59 behjelpelig med å understreke muslimens barbariske natur. Verset forteller oss at dersom en muslim møter en kvinne er det hans første tanke å brekke henne ned i lyngen og feie over henne. Kun dersom dama er pakket inn i en bestemt klesdrakt er det tydelig for muslimen at denne dama er eid av en annen muslim, og at hun således ikke kan skjendes av andre enn vedkommende muslimske eier. Ordnung muss sein.
Sahih International 33:59
«O Prophet, tell your wives and your daughters and the women of the believers to bring down over themselves [part] of their outer garments. That is more suitable that they will be known and not be abused. And ever is Allah Forgiving and Merciful.»
Minhaj vers 33:59
«Kjære Profet. Si til dine hustruer og dine døtre og de troendes kvinner at de skal trekke over seg sine sjal (når de går ut). Dette er nærmest til at de gjenkjennes (som dydige og frie kvinner), så de ikke blir (antatt som vankende slavinner og ved feil blir) fornærmet. Og Allah er mest tilgivende, evig nåderik.»

Det ville vært en god gjerning for land og folk dersom Minhaj kunne dele ut flygeblad på landets asylmottak, der det presiseres at det i Norge ikke finnes noen «vankende slavinner». Det ville hjulpet godt på voldtektsstatistikken.

Oppsummering
I alle versene som er gjennomgått ovenfor er engelsk oversettelse benyttet som mal ved evaluering av norsk oversettelse. Det er imidlertid et faktum at også den engelske oversettelse lider av høvlede kanter og nedtoning av Koranens arabiske tekst for å lure de vantro. Virkeligheten er derfor verre enn det du har fått inntrykk av nå.
Islam har stått ansvarlig for 270 millioner drap siden oppfinnelsen av kulten. I ethvert land der islam har blitt dominerende er vantro drept og/eller tvunget til underkastelse. Det finnes ikke eksempler i verdenshistorien på likeverdig sameksistens mellom muslimer og annerledes tenkende, i land med muslimsk dominans. En kan da spørre seg: Hvorfor lar våre politikere islam få større og større fotfeste i Vesten? Er det ikke litt vel risikabel gambling å satse fremtiden til den vestlige sivilisasjon på et veddemål som aldri tidligere har slått til?
Hvorfor er det slik at muslimske menigheter i Vesten alltid bygger moskeer som kan romme mange ganger det antallet medlemmer den aktuelle sekten har pr dags dato? Hvis jeg skal bygge nytt hus bygger jeg ikke tjue
soverom fordi det er kjekt å ha. Muslimene har fått utdelt kalkulator, og med deres innvandringstakt, familiegjenforening og eksplosive fødselsrater er det åpenbart at helvete vil være løs i løpet av kun få generasjoner.
Islam betyr underkastelse (neida, det betyr ikke fred). Resultatet av underkastelsen er fred. Fred i betydningen fravær av alt u-islamsk. Takk, men nei takk.
«Allah gjentar 480 ganger i den hellige Koranen at muslimer skal føre jihad. Vi oppfyller bare Allahs ordre. Bare jihad kan bringe fred til verden.» Talibanterrorist Baitullah Mehsud.
«Islam sin største fiende er Koranen. Hvis folk lærer seg hva som står i den boken, er islam ferdig.» Ali Sina.
Hvis du etter å ha lest denne gjennomgangen av Koranens innhold sitter med en guffen følelse med tanke på vår mulighet for overlevelse som etnisk, kulturell og religiøs gruppe i vårt eget land, så husk følgende: Minhaj Ul-Quran er blant de snilleste gutta i muslimklassen. De vennlige, kunnskapsorienterte sivilisert utseende muslimene. Vi kan derfor legge til grunn at de andre muslimene ikke er bedre enn det du har fått innsikt i at Minhaj Ul-Quran er. Hvis du fikk panikk nå, tyder det bare på at du er utstyrt med helt normale reflekser.
Forby islam!