Går det mot religionskrig?
Er det virkelig slik at «gode muslimer» gleder seg over massakren i Paris, mens noen gremmer seg over at det ikke lykkes å drepe flere? Lederne for Russlands mer enn 20 millioner muslimer mener journalistene og tegnerne i Charlie Hebdo kan takke seg selv for sin skjebne. Stormuftien av Jerusalem sa under Muhammed-krisen: Profeten står over ytringsfriheten.
VG skriver på lederplass i dag: «Terroristene bak massedrapene i Paris representerer de mørke kreftene.» Terroristene representerer islam, de utgjør infanteriet i Allahs hær. Egentlig er de ikke terrorister, men idealister som følger læreboka og som etter nedslaktingen istemmer muslimenes seiersrop: Allau akbar, Allau akbar. Lykkes det å bringe disse «idealistene» for retten, får vi trolig høre at de bare satte ut i livet den inspirasjonen de fikk fra Koranen og sharialovene.
Videre skriver VG at det er «terroristene mot alle oss andre». Feil. Det er islam og denne ideologiens 1,3 milliarder muhammedanere som dette handler om og som mer eller mindre intenst hater USA og de allierte. De fordømmer den vestlige livsstil og samfunnsordning – de vil bare ha islam – ikke demokrati, ikke frihet. Menneskerettighetene skal underlegges sharialovgivningen.
Når skal norske og Europas politikere, journalister, redaktører og akademia ta konfrontasjonen med det barbari islam står for? De som er i avisredaksjonene feiger unna – de tør ikke å fronte ytringsfrihetens og demokratiets fane overfor «de mørke kreftene».
Vi minnes: «Heller rød enn død» – og nå: «Bedre å krabbe på knærne enn å få hodet skåret av.»
I Dresden marsjerte 17.000 mennesker i protest mot islamiseringen. Vil ikke politikerne ta grep før en ny religionskrig i Europa er et faktum?
Arne Tumyr