Politikere bruker fellesskapets bygninger (Frauenkirche i Dresden) til å promotere egne ideer. Ikke rom for uenighet.
Når politikken blir total
Christen Krogvig mener at Tyskland fremdeles er et totalitært samfunn når det gjelder spørsmål knyttet til islamsiering og migrasjon.
Politikere bruker fellesskapets bygninger (Statsteateret i Dresden) til å promotere egne ideer. Ikke rom for uenighet.
Politikere bruker fellesskapets bygninger (Høyskolen for bildende kunst) til å promotere egne ideer. Ikke rom for uenighet.
Politikere bruker fellesskapets bygninger (Semper operaen i Dresden) til å promotere egne ideer. Ikke rom for uenighet.
Politikere bruker fellesskapets bygninger (Den statlige kunstsamlingen) til å promotere egne ideer. Ikke rom for uenighet.
Politikere bruker fellesskapets bygninger (jernbanestasjonen i Bremen) til å promotere egne ideer. Ikke rom for uenighet.
Politikere bruker fellesskapets bygninger (Brandenburger Tor) til å promotere egne ideer. Ikke rom for uenighet.
Professor Øystein Sørensen har skrevet boka «Drømmen om det totalitære samfunn – Fire totalitære ideologier – en totaliær mentalitet?»
I denne boka presenteres flere forslag til definisjoner på begrepene «totalitarisme» og «totalitært samfunn». Et veldig sentralt element i alle definisjonene er at det skal eksistere visse felles ideer, som alle skal slutte opp om. For å finne den nødvendige ønskede oppslutning om disse bærende ideene bringes de inn på alle samfunnets arenaer.
I Sørensens egen definisjon (side 42) heter det: «De (dvs. totalitære bevegelser) oppfatter ikke politikk og politiske ideer som noe som angår en avgrenset del av menneskelivet og samfunnet. De tar konsekvensen av at alt henger sammen med alt. Deres ideer har ambisjon om å være mer eller mindre altomfattende. De har løsningene på alle typer problemer og vil kontrollere alle fastetter av menneskenes liv.»
Sørensen drøfter i boken fire eksempler på totalitære bevegelser: kommunismen, fascismen, islamismen og nazismen.
Bildet nest nederst til høyre viser inngangen til Bremen stasjon den gang nazistene kontrollerte Tyskland. Hakekorset var et sentralt politisk symbol for nazistene. I et fritt samfunn kreves det ikke at innbyggerne skal slutte seg til noen bevegelser eller ideer. Det er en beslutning den enkelte står fritt til å fatte selv. Men når et politisk symbol preger en viktig offentlig bygning, hva sier det om samfunnet? Hva med de som var motstandere av nazismen, var ikke også de medeiere i denne jernbane stasjonen? (Dette var ikke betalt reklame.) Burde ikke jernbanen være en arena der alle kunne delta uten å bli pådyttet ideer man ikke nødvendigvis likte? Alle har behov for transport – uavhengig av politisk overbevisning.
Men nazismen anerkjenner ikke andre ide-systemets rett til å eksistere. Alle skal slutte opp om nazismen. Derfor skulle man flaskes opp på nazistiske ideer i radio og aviser, skoler og universiteter, forsvaret og politiet, i kulturlivet og arbeidslivet. Og når man var ute og reiste. Det var ikke slik at politikken skulle avgrenses til en sfære, og slik at man kunne samhandle på tvers av politisk overbevisning på andre arenaer. Politikken skulle være total. Alle skulle slutte opp om de offisielle ideene. De som ikke likte hakekorset, hadde ikke noe på toget, eller noe annet sted for den saks skyld, å gjøre. Politikken gjennomsyret hele samfunnet. Men bildet av det malplasserte politiske budskapet representerer en visualisering av totalitarismens kjerne.
Hva med dagens Tyskland?
Da jeg var i Dresden nylig for å delta i en PEGIDA-demo ble jeg minnet om at totalitarismen er høyst levende. På samme måte som i Nazi-tyskland var de politiske symbolene og slagordene synlige på en rekke steder som var eiet av almenheten, og der de umulig kunne ha befunnet seg i et ekte demokrati.
Nok en gang ser vi at politikken er total. Operagjengere, de som går forbi byens kunstskole og de som besøker byens kjente katedral, skal alle slutte opp om ideen om at man ønsker muslimsk masseinnvandring. De som måtte mene noe annet er demoner, og de skal alle gode borgere hate....
Bildene taler sitt tydelige språk. Merkel aksepterer ikke folket syn, og hun bruker alle arenaer for å pådytte borgerne en ideologi de ikke ville akseptert i et fritt samfunn. Multikulturalismen vår tids totalitære ideologi i Vest-Europa.