«Islam oppfordrer til orden og lovlydighet»

De Uintegrerbare har ikke mye til overs for våre verdier

Muslimer får inn rent vås i de norske avisene:

«Islam oppfordrer til orden og lovlydighet»

Av Lars Thorsen
Kassim Mohamed Adan er tidligere forstander i Bergen Moské. Han har begått en kronikk i Bergens Tidende 6.1.2015 med tittelen «Vi muslimer må tåle kritikk». Den kan leses her; http://www.bt.no/meninger/kronikk/Vi-muslimer-ma-tale-kritikk-3273870.ht... . Formålet med min gjennomgang av denne kronikken er på ingen måte å latterliggjøre eller angripe personen Adan. Han er riktignok bærer av en meget problematisk ideologi, men det er et mye større problem at mediene tillater at slike som ham får fremsette udokumenterte åpenbart mangelfulle og/eller feilaktige fremstillinger av faktum uten at mediene gjør jobben sin med åpenbart påkrevet kritisk oppfølging.

Det er visstnok ikke riktig det som står på plakaten, for islam skal angivelig stå for kjærlighet - til jødene?

Det er svært mange muslimer som uten videre får fremme meget tynne resonnementer i mediene, innlegg som savner de fleste kvaliteter som blir krevet av nordmenn når vi ønsker noe publisert. Å være muslim bør i seg selv ikke være tilstrekkelig kvalifikasjon til at en får anledning til å publisere det reneste vås i mediene. I det følgende vurderer jeg godheten i Adan sine påstander.

Totalitære islam
Adan fremholder at «Muslimske trossamfunn har lavere toleranse for kritikk. Det stammer fra oppveksten i et samfunn der de fleste tenker det samme.» Årsaken til at de fleste muslimer tenker det samme er den totalitære ideologien islam, som ikke aksepterer kritisk tenkning. Dette er et alvorlig problem for hele menneskeheten, idet den islamske intoleransen for ethvert fenomen som i muslimsk logikk kan karakteriseres som kritikk, driver muslimer til drap over hele kloden. Dette må muslimene selv gjøre noe med.
«Skal vi tro deler av debatten som foregår i samfunnet og det som skjer rundt om i verden, ser det ut som om det er en sammenheng mellom islam og ekstreme handlinger. De fleste muslimske land er jo politisk ustabile og fattige, ekstreme tolkninger av religiøse tekster er på fremmarsj, menneskerettigheter blir ikke respektert, IS får stadig mer oppslutning. Listen over uheldige hendelser blant muslimer er lang. Men er det mulig å stille spørsmål om hvor mye av alt dette som er forankret i islam? Er islam virkelig en voldelig religion, og hvor mye av det voldelige bildet skyldes koranen? Hvorfor er de fleste muslimer tause om det som skjer?».

Får ikke svar vi venter
Ustabile politiske forhold har vi hatt i mange land og kulturer uten at innbyggerne av den grunn har funnet det påkrevet å hakke hodet av annerledestenkende. Fattigdom er bevist ikke å være en faktor som utløser terror. At islam er en voldelig religion er utvilsomt en årsak til terror. At menneskerettigheter ikke respekteres i islam er jo helt naturlig siden de strider mot sharialoven, jamfør Kairoerklæringen. Dette vet Adan godt.

«Koranen er kjærlighet»
Det påfølgende avsnittet gir dessverre heller ikke de svarene vi venter at han skal gi etter de betimelige spørsmålene han stiller:
«Jeg er snart femti år gammel og har vært praktiserende muslim hele livet. Min religion preger mye av hverdagen min, og har ingenting å gjøre med vold eller drap på uskyldige sivile. Det er fantastisk å være muslim, for man er i komplett harmoni med omgivelsene. Islam oppfordrer til orden og lovlydighet. Man skal respektere avtaler uansett omstendigheter. Koranen, som jeg har lært utenat, fremhever kjærlighet og tilgivelse mer enn vold og hevn.»

Fokuser på teologien!
Det ville vært mer fruktbart om Adan kunne fokusere på teologien fremfor å vinkle kronikken som en hjemme-hos reportasje. Selvfølgelig er det harmonisk når man har en kone (eller fire) som ikke har lov til å motsi deg. Jeg er også snart femti år. Din religion preger også mye av min hverdag dessverre. Det er ikke sikkert den kvinnelige halvdelen av muslimene synes det er like fantastisk å være muslim som det du synes, i hvert fall de av kvinnene som kjenner til at det finnes en sivilisasjon på den andre siden av sløret. Islam oppfordrer til orden og lydighet sier du. Ja, muslimer skal adlyde sharialoven. Når de er bosatt i et ikkemuslimsk land skal de adlyde de lokale lover, og samtidig arbeide for å endre de menneskeskapte lover til å bli i samsvar med den muslimske sharialov (i følge Qaradawi og Ramadan). Din anførsel er derfor ikke positivt ladet i mine ikkemuslimske ører. Muslimer skal overholde inngåtte avtaler etter vers 2:177. Etter vers 9:1 er muslimer likevel fri fra alle avtaler inngått med ikkemuslimer. Koranen kapittel 9 opphever også kapittel 2 jamfør 2:106. Det er derfor i beste fall tendensiøst av Adan å fremholde 2:177 som et positivt karaktertrekk for muslimer.

Adam lyver!
Tilsynelatende sympatiske vers tilgodeser bare muslimer, aldri ikkemuslimer. Adan hevder at koranen fremhever kjærlighet og tilgivelse mer enn vold. Min påstand er at Adan lyver, dersom han inkluderer ikkemuslimer i sin påstand. Den kjærlighet koranen fremhever er eksklusivt forbeholdt muslimer. Hvor er versene som fremhever tilgivelse overfor ikkemuslimer? Er de flere enn de mer enn hundre vers som foreskriver vold mot ikkemuslimer? Hva sier islam om å lyve til ikkemuslimene når det tjenes islams sak? (Til orientering; jeg vet allerede svaret). Til tross for at Adan har lært seg koranen utenat er han ikke i stand til å gi oss en teologisk utredning som gir oss håp om å unngå Armageddon. Selv jeg, som må slå opp nesten hver gang jeg skal sitere et koranvers, er i stand til å underbygge de synspunkter jeg fremsetter offentlig, med aktuelle henvisninger til trilogien. Da er det skuffende og meget mistenkelig at Adan unnlater å underbygge sine anførsler med relevante henvisninger.

Hyklersk holdning
Adam fortsetter: «Det stemmer nok at det finnes noen vers i koranen som handler om vold og krig. Disse skal leses og forstås i riktig kontekst.»
De fleste av de onde så vel som de tilsynelatende noe mer sympatiske koranvers har en kontekst, en historisk begivenhet der det passet seg for Muhammed å få en åpenbaring fra Allah. Adan underslår det faktum at kontekst ikke uten videre betyr at verset ikke har en universell og tidløs gyldighet. Det er også interessant at kontekstargumentet utelukkende brukes av muslimer mot de onde koranversene, mens de mer sympatiske (senere opphevede) koranversene aldri blokkeres av kontekstinnsigelser når muslimer forsvarer koranen. Anførselen til Adan er derfor i beste fall hyklersk, og den overser det faktum at det finnes onde koranvers som er evig gyldige.

Nok en løgn
Denne gode muslim, Adan, hevder i kronikken: «Jihad er et sentralt prinsipp i islam, men Jihad er ikke det samme som hellig krig. Den er en vedvarende kamp om å bli bedre, der man skal strebe etter å bli et bedre menneske.»
Adan underslår virkeligheten som er beskrevet i trilogien. Det er en løgn at jihad har noe som helst positivt ved seg. Profeten selv bruker betegnelsen jihad om historiske begivenheter som i realiteten var rene draps- og plyndringstokter. Den spirituelle krigføringen mot muslimen sine egne dårlige sider er nevnt innledningsvis i sharialoven o9.0. Likevel er absolutt hele kapittel o9 om jihad viet til krigføringen mot ikkemuslimene. Adan henviser til en svak sufihadith. Hvor mange andre sufihadither benytter du i din forkynnelse, Adan? Adan taler i strid med det islam han bekjenner seg til, når han benekter at jihad er noe annet enn hellig krigføring for å fremme islams sak. Adan er enten inkompetent, uærlig eller frafallen.

Menneskeverd for muslimer
Adan: «Jihad betyr også at vi skal bidra til å gjøre samfunnet og verden bedre. Menneskerettigheter og menneskeverd skal respekteres uansett omstendigheter og kultur. Derfor aksepterer de aller fleste muslimer at islam er en fredelig religion.»
Det er intet i trilogien som sier at jihad skal bidra til å gjøre samfunnet bedre. Det er korrekt at det i jihadbegrepet også er anført å være et aspekt av indre kamp mot muslimens egne dårlige sider, disse er angitt å være «the killing of the ego and the abandonment of personal wishes and sensual desires» (Chittick 1983: 151). Det blir ikke nevneverdig færre døde ikkemuslimer av at muslimene er i sjelelig harmoni. Det er ikke faktisk grunnlag for å hevde at den indre jihad på noen måte nøytraliserer vanlig jihad. Menneskerettighetene du nevner gjelder i islam bare så fremt de ikke kolliderer med sharialoven, hvilket de i stor grad gjør. Menneskeverd i ordets islamske betydning er noe som utelukkende er forbeholdt muslimer, og da kun i den utstrekning sharialoven tillater. Alle andre enn muslimer skal drepes eller undertrykkes slik det er angitt blant annet i koranen 9:29.
«Vold kan være nødvendig som en midlertidig løsning for å forsvare seg, bevare menneskerettigheter eller bekjempe urettferdigheter. En som forstår islamsk ideologi på denne måten, kan ikke være terrorist eller ekstremist.»

Er Adan en løgner?
Adan bedriver tåkelegging når han bringer berettiget voldsbruk inn i bildet. Ingen har noensinne problematisert fenomenet berettiget voldsbruk. Det Adan skjuler er at standardisert muslimsk logikk definerer begrepet «å forsvare seg» slik at ethvert fenomen som muslimer misliker er en gyldig grunn til å erklære krig (forsvare seg) mot ikkemuslimene. Det er et regelrett falskspill dersom en muslim påberoper seg de universelle menneskerettighetene. En muslim som anerkjenner FNs menneskerettighetserklæring av 1948 er å betrakte som en frafallen og kan drepes. Jeg antar derfor at Adan er så ærlig at han med «menneskerettigheter» faktisk mener Kairoerklæringen, han bare glemte å presisere dette. Alle som har lest Kairoerklæringen vet at de universelle menneskerettighetene er i direkte motstrid til islam, og at de ikke gjelder i islamske stater. Dersom Adan med det ovenstående prøver å påstå at det er islam sin agenda å fremme FN sine universelle menneskerettigheter, også de av dem som bryter med sharialoven, så er Adan en løgner.

Profeten er ekstremist
Adan fremholder: «Vår profet advarte mot all form for ekstremisme i religionens navn. I de klassiske tradisjoner finner vi tekster som sier at ekstremisme og islam er uforenlig. De som bruker Jihad som unnskyldning for å angripe alle som ikke deler deres meninger, har ingen legitim referanse fra islamske kilder. Om majoriteten av muslimer i verden trodde at troen deres oppfordrer til vold, ville terrorbildet vært mye mer alvorlig enn det er i dag. Over en milliard personer følger islam.»
Profeten opptrådte selv nøyaktig slik de som Adan kaller ekstremister gjør i vår tid. Legg merke til at Adan unnlater å fremlegge konkret informasjon om hvilke skriftsteder han sikter til når han hevder at profeten advarte mot ekstremisme. Hva har Adan å si om alle koranversene og hadithene som befaler hellig krig mot ikkemuslimer, eller de 527 koranvers som er fiendtlige mot ikkemuslimer? Hva med sharialoven kapittel o9 som utelukkende regulerer jihad i betydningen «krig mot ikkemuslimer»? Det er en stor løgn at terroristene mangler støtte i trilogien for sine handlinger.

Muslimer med kunnskap
Adan: «Terroristene har ikke mer kunnskap om islam enn de fleste muslimer, og de skal ikke definere vår levemåte.»
Dette er sannsynligvis helt korrekt. De færreste muslimer har lest koranen. Islam frykter generelt kunnskap fordi muslimer med kunnskap blir i stand til selvstendig kritisk tenkning, hvilket gjør dem disponerte for å forlate den onde ideologien. Muslimer flest tror at islam er det de hører sin lokale imam fortelle. Eventyrfortellingene til Aden er gode eksempler på dette. Ofte er det mer ønsketenkning og lokalt kulturelt betingede skikker som formidles, fremfor islam slik Muhammed definerte ideologien.

Muslimsk tåkeleggingstaktikk
Videre heter det i artikkelen til Adan: «Det er ikke bare fattigdom og arbeidsledighet som er årsaken til ekstremisme eller radikalisering.»
Disse momentene har ingen relevans som forklaring på ekstremisme. Dette er nok en muslimsk tåkeleggingstaktikk. Når en ser på terror i Vesten kan man konstatere at fattige muslimer ofte oppfører seg pent, mens muslimske terrorister har vist seg å være utdannede og velbemidlede.
Klaretekst fra Adam: «Livet skal bety noe, og man skal kjenne seg verdifull. Det er spesielt viktig for ungdommer som prøver å finne sin plass i samfunnet. Begrep som respekt, toleranse og felleskap fører til god integrering. Møter man ikke det, kan det føre til både fysisk og psykisk press som kan ende med isolasjon, desperasjon og til slutt radikalisering.»
Det måtte jo komme. Som vanlig er det omgivelsene sin skyld at muslimen blir terrorist. Adan sin anførsel er patetisk. I motsetning til hva Adan forfekter, er det ikke samfunnet sin plikt å få enkeltmennesket til å føle seg verdifull. Vil du ha respekt så må du fortjene det. For å kreve toleranse kan ikke det du selv frembyr (islam) være intolerant. Muslimer boikotter selv det fellesskapet som har invitert dem hit. Muslimer foretrekker å leve i parallellsamfunn blant likesinnede. Anførselen til Adan er en massiv ansvarsfraskrivelse og en urettmessig klandring av ikkemuslimene som i sin uansvarlighet har sluppet muslimene inn på sitt territorium.

Trusler og sjikaner
«Netthets fra ekstremister jager mange muslimer vekk fra debattfora.»
Påstanden er tvilsom. Jeg har vært oppmerksom på problemet islam i tretti år. Jeg har aldri før sett så mange muslimske meningsbærere i avisenes spalter som nå. Netthets slår begge veier. Selv blir jeg utsatt for trusler og ekstremt grov sjikane når jeg med saklige argumenter problematiserer islam. Den groveste språkbruken får jeg fra muslimer. Det som preger muslimers kommunikasjon på nett er at de i alt for stor grad slipper til med tendensiøse udokumenterte feilaktige påstander, slik nettopp denne kronikken fra Adan er et eksempel på.

«Når det hagler med lite gjennomtenkte fordømmelser fra alle kanter, er det vanskelig å delta fritt. Ytringsfriheten er fantastisk, men for mye ensidig kritikk vil bare føre til selvsensur av den som rammes. (…) en alvorlig utvikling blant muslimer: De deltar ikke i offentlige debatter av frykt for konsekvenser i etterkant. Noen har til og med fått drapstrusler.»
At muslimer møter verbal motstand på nett har sammenheng med nettopp begrepet ytringsfrihet, som faktisk innebærer at til og med muslimer må akseptere og få en verbal trøkk. Muslimer har generelt store problemer med å forholde seg til det reelle innholdet i fenomenet ytringsfrihet. På muslimsk heter det ikke «ytringsfrihet», det heter «ytringsfrihet, men…». Muslimer må tåle opposisjon når de fremsetter tullete påstander som ikke samsvarer med muslimers liv (terror og drap) og lære (trilogien). Nettstedet utrop.no gjennomførte i 2015 en undersøkelse blant muslimer. Ikke en eneste en av dem støttet Charlie Hebdo sin rett til ytringsfrihet. Muslimer er de største hyklerne på jorden når det kommer til temaet ytringsfrihet. De har simpelthen ikke noe i et vestlig demokrati å gjøre, dersom man skal legge deres egne uttalte holdninger til grunn.

Klassisk bortforklaring
Adan: «Ekstremisme bør bekjempes, også fra radikale høyre- eller venstreekstremister. De er ikke mindre farlige enn radikale muslimske ekstremister. Det har Norge erfart med 22. juli 2011.»
Her ser vi den viktigste av de klassiske muslimske tåkeleggingstaktikker der de bevisst roter sammen begrepene individ og ideologi. Breivik begrunnet ikke sin handling med religion. Det gjør derimot alle de hundrevis av millioner muslimer som er villige til å drepe ikkemuslimer i Allah sitt navn. Når det gjelder ekstremisme vil jeg hevde at det egentlig ikke finnes noe som heter muslimsk ekstremisme. Dette baserer jeg på «eksperten» Lars Gule sin beskrivelse av begrepet «ekstremisme» i hans bok «Ekstremismens kjennetegn», side 29: «Deskriptivt ekstreme posisjoner avviker sterkt fra vår beste kunnskap om den empirisk observerbare og analyserbare virkeligheten». Bruk av vold er som et hvert lesekyndig menneske kan observere, en helt normal tilstand innenfor islam, jamfør profetens eget eksempel og 1400 års blodig islamsk verdenshistorie. Utøving av vold kan således ikke betegnes som noen ekstrem handling i islamsk terminologi, ut i fra alminnelige anerkjente tolkninger av ekstremismebegrepet. Derimot vil hele konseptet «islam» i seg selv klart og tydelig oppfylle kriteriene for å betegnes som en ekstremistisk ideologi når en legger islamvenn og ekspert Lars Gule sitt begrepsapparat til grunn.
«Muslimer i Norge er i medias søkelys hele tiden, og vi forventes å ta avstand fra enhver mistenkelig ugjerning som begås av en muslim. Det er som om hver enkelte muslim er medskyldig. Men det er feil. Ingen kan bære ansvar for en annens handling.»
Konseptet med arvesynd forsvant i vår kulturkrets da Det Nye Testamentet ble skrevet. Kom ikke her og påstå at vilkårlige muslimer blir holdt ansvarlige for hver enkelt muslimske jihadist sin adferd. Muslimer har en patetisk tilbøyelighet til å fremstille seg selv som ofre i alle sammenhenger. Det vi krever er at muslimer er ærlige om sine holdninger til de store mengdene med voldelig stoff i trilogien. Og vi venter fortsatt.

Forbud mot vantro i moskeen
Adan: «Vi må tydeliggjøre vår avsky for all form for religionsmisbruk samtidig som vi åpner for dialog.»
Moderate muslimer må fremlegge konkrete teologiske utgreiinger som underbygger de stadig tilbakevendende udokumenterte påstandene om at islam er fred og at terroristene har misforstått og misbruker islam. Så langt har verken norske muslimske ledere eller sjefsmuslimene på Al Azar gitt oss noe substansielt som dokumenterer at terroristene misbruker islam. All dialogen vi har sett så langt har vært shariaspråk og lurendreieri.
«De som anklager imamer og muslimske ledere for ikke å være modige nok til å ta opp radikaliseringsspørsmålet, bør ta en tur til moskeen.»
Når begynte muslimene å slippe ikkemuslimer til under bønn i moskeene? Koranen 9:17 sier at «Det er forbudt for avgudsdyrkere å komme inn i Allahs moskéer, så lenge de personlig fremviser vantro. Forgjeves er deres gjerninger. I helvete skal de være og bli for evighet». (Oversatt fra engelsk koran, siden Einar Berg sin koranversjon som vanlig er utilstrekkelig). Jeg har selv vært i moskéer tre ganger, men jeg har aldri fått delta i noen fredagsbønn, der imamen foreskriver hva menigmuslimen skal mene og gjøre. Derimot finnes det en del skjulte videoopptak på youtube, liveleak etc, som viser fredagsbønner med budskap til de fromme muslimer som er hatefullt mot ikkemuslimer. Tomme ord fra Adan her altså.
Hele premisset for kronikken til Adan er feil. Islam gir ham ikke lovlig adgang til å resonnere slik han gjør. Hva majoriteten av muslimer måtte mene er også en uvesentlighet. Majoriteten har ingen definisjonsmakt over koranens innhold. Sjefsislamist Bazim Ghozlan er blant dem som har konstatert nettopp dette faktum. Majoriteten bestemmer ikke hvilken vei samfunnet skal utvikle seg. Både kommunismen og nazismen revolterte hele samfunn til tross for at «ekstremistene» ikke var flere enn andelen av SV-velgere (eller muslimer for den saks skyld) i Norge. Majoriteten lar seg styre av ekstremistene. Det er et historisk faktum. Den muslimske anført moderate majoritet vil i fremtiden med 100 % sikkerhet la seg overstyre av de korantro og shariatro blodtørstige muslimske monstrene.

En oppfordring til Adan
Jeg oppfordrer Adan til å gjøre et tankeeksperiment (selv om jeg er klar over at dette er strengt forbudt i islam): Anta at du er muslim og du mener at giftemål med mindreårige bør være ulovlig. Du mener at flerkoneri er upassende. Du er motstander av fenomener som slaveri, mishandling av koner, mannlig omskjæring og kvinnelig kjønnslemlestelse. Du har sluttet å tro på at jihad fører noe godt med seg. Du velger å fokusere på de deler av islam som du selv liker; zakat, haji osv. Betyr dette at du har anledning til å nekte andre muslimer å ta sine valg som også er i overensstemmelse med den islamske trilogien, og som inkluderer de områdene av islam som du selv finner problematiske? Med hvilken rett kan du fordømme en muslim som ønsker å spre islam ved sverdet slik han har full teologisk ryggdekning for å gjøre? Med hvilken rett kan du nekte en muslim å begå sex-overgrep mot ni år gamle jentebarn slik han har full teologisk ryggdekning for å gjøre? Hvordan nekter du en mann å gifte seg med fire koner, når profeten har sagt at han kan gjøre det?
Jeg mistenker at Adan aldri vil kunne svare på dette. Moderate muslimske stemmer i det offentlige ordskiftet er fullstendig frie for henvisninger til islamske rettskilder som kan underbygge deres meget luftige påstander om at det er de moderate som eier islam fremfor de mer fundamentalistiske muslimene som er lojale mot Muhammed sitt budskap. De onde deler av islam har sin opprinnelse i medinaperioden. Jeg har opplevd å diskutere forskjellen i innhold i koranen fra Mekka til Medina med muslimer, og de skjønner ingenting av hva jeg snakker om. Kompetansen om islam i de muslimske miljøene er forferdelig dårlig. De som virkelig vet vil dessuten neppe underkjenne de onde kapitlene, selv om de gir inntrykk av det i mediene. Det er helt usannsynlig at muslimer vil forkaste koranen fra medinaperioden, simpelthen fordi den også er Allah sitt verk. Basim Ghozlan har dessuten slått kategorisk fast at ingen muslim får lov til dette. Ingen tror vel at de kristne ville forkastet Det Nye Testamentet. Dersom en muslim begynner å bruke logikk for å velge de læresetningene i trilogien som er best for ham selv, sett hen til tid og sted han befinner seg, så sier han samtidig at logikk er overlegen Allah sin åpenbaring. Personen er derfor en fritenker, ikke en muslim. Personen er samtidig dødsdømt av sin egen ideologi. I sannhet en kjip ideologi.
En annen sak som man absolutt bør merke seg i anledning Adan sin sjarmoffensiv i BT, er at Bergen Moské er godkjent som eksamenssenter for Islamic Online University. Medlemmer av Profetens Ummah, Islam Net og lignende uønskede elementer anbefaler disse universitetskursene i ekstremteologi. Se mer om dette her; http://www.rights.no/2013/01/universitetsutdannelse-i-ekstremisme/. Kanskje Aden egentlig ikke er så moderat likevel, dersom det er slik at moskeen hans er ideologisk på linje med Profetens Ummah.
Vi får se om Aden tåler kritikken da, slik overskriften i hans kronikk forutsetter.
Lars Thorsen