Landsmøtet godkjente Hadia Tajik md sine to motstridende ideologier som nestleder i partiet

Nytt er det at Hadia Tajik blir viet stor oppmerksomhet i Aftenposten i dag. Hun uttaler seg spalte opp og spalte ned om det hun står for - men om forholdet til islam er hun taus.
Tajik trosset Allah og den islamske lære da hun som muslim giftet seg med en «vantro», Stefan Heggelund. Hun formulerer seg slik: «Jeg er muslim. Min mann er ikke muslim. Det er også alt vi kommer til å si om vår tro og vårt ekteskap.»
Det ekteskapelige forhold er i denne sammenheng uinteressant, men troen - kulturen og politikken som utledes av troen er derimot av grunnleggende betydning - som vi som tilhører «allmuen» bør få beskjed om.
Hva har Tajik å si til de italienske myndigheter som nekter å gi statsstøtte til islam fordi: «Vitenskapelige målinger viser at over 61 prosent av Koranen og andre islamske skrifter inneholder oppfordringer til politisk facsistisk krig, hat, voldtekter, myrderier, drap, ydmykelser, slaveri, lemlestelser og undertrykking m.m. av ateister, jøder, kristne og andre som ikke er muslimer.»
Vi får ikke vite i avisen i dag hvordan Tajik stiller seg til Muhammed, sharia og all den ondskap og menneskefiendtlighet som finnes i islam. Men noe vet vi - noe har Tajik sluppet ut - som etterlater det inntrykk at hun vil ikke ta avstand fra det islamske barbariet - eller vil hun det? I dag sier hun at hun ikke er enig i en «bokstavtro tolkning av Koranen. På samme måte som en bokstavtro tolkning av Bibelen byr på uoverstigelige problemer i vårt moderne samfunn.» Det er her Tajik skuffer med sin analyse. Mens norsk og dansk straffelov så langt tilbake som på 1600-tallet var direkte utledet av Moseloven, er den grusomme sharialoven med steining av kvinner en levende rettspraksis i islamske samfunn i dag. I stedet for å ta avstand fra dette forhold, sier Tajik i klartekst at Bibelens og Koranens konsekvenser i samfunnet er omtrent hipp som happ. Hun sier et annet sted i intervjuet at skal man unngå radikalisering innebærer ikke det at man må sitte «med Koranen hele dagen». Nei-vel, men Tajik signaliserer her at det holder å lese Koranen - kanskje halve dagen - eller noen koranvers hver dag ved morgengry? Er det realistisk å tro at det motiverer potensielle fremmedkrigere til å holde seg hjemme?

Helt håpløst blir det når Arbeiderpartiets nestleder skriver: «Andre kan ikke definere min religion for meg.» Men hun har jo definert sin religion til den islamske lære, til Profetens ummah, til sharia med Koranen som lærebok nr. 1. Det er i denne konteksten Tajik sier hun hører til. Å privatisere i denne sammenheng islam som «min religion» blir som å si: Jeg er tilhenger av Arbeiderpartiets ideologi og politikk, men ingen kan definere min politikk for meg.
I den samme artikkelen gir Haida Tajik uttrykk for synspunkter som helt klart er på kollisjonskurs med islam. Det vil således neppe være vanskelig å finne «muslimske lærde» som stempler Hadia Tajik som en frafallen. Hun er kommet i den ulykkelig situasjon at hun skal føle tilhørighet både til Muhammed og til Einar Gerhardsen.

Muslimer som er på vei bort fra islam trenger tid - åpner de for tvilen kommer stormen. Foreløpig tyder alt på at Tajik fortsatt vil trykke «profeten» til sitt bryst» - uten at noen får vite hva hun mener med det. Kanskje vil Tajik om noen tiår - eller kanskje før - komme til sans og samling og erklære seg som ikke-praktiserende og ikke-troende muslim. Anklagen er at en slik erkjennelse burde Hadia Tajik ha kommet med for lang tid siden - slik situasjonen er for lederen av AUF, Mani Hussaini , som tar avstand fra sin islamske lære slik han opplevde den i Syria. Hussaini har for lengst erklært seg som ikke-troende.
Man kan drømme om den dagen da Hadia Tajik helt og fullt fordømmer råskapen og det religiøse-politiske diktaturet islam representerer. Den dag vil hun fremstå for store deler av folket som en lysende stjerne i Einar Gerhardsens ånd.
Hadia Tajik burde ha kommet dit før hun ble valgt som nestleder i Arbeiderpartiet.
Arne Tumyr