Aftenposten villeder med hvitvaskingen av islam
I sin tid lød sentensen fra Aftenpostens egen-reklame: «Solid bakgrunn for egne meninger.» Det gjelder neppe når redaktørene gir seg i kast med å belære sine lesere om islam. Uetterretteligheten på dette området gjorde seg også gjeldende da sjefredaktør Hans Erik Matre skrev: «Islam er ingen voldelig religion». På lederplass i dagens avis heter det at «islam er mangfoldig». Tja - nazismen var mangfoldig - den kommunistiske lære som proklamerte «proletariatets diktatur» - var også mangfoldig. Ikke desto mindre: Islam som religiøs og politisk ideologi - og som politiske maktfaktor - er i ferd med å sette store deler av verden i brann. Det muslimske fellesskap (ummah) har ca. 1,5 milliarder mennesker sluttet seg til. Islam er islam. Å tale om moderat islam er en fornærmelse, sier president Erdogan i Tyrkia. Avvik fra den rette lære er forræderi – som straffes med døden ifølge islams egen strafferett. Kan Aftenposten vise til noen millioner mennesker som kaller seg muslimer men som åpent tar avstand fra «Profeten» og hans brutalitet, fra Koranens krigsideoligi og fra barbariet slik det fremkommer i sharia-lovgivningen? Nei, Aftenposten kan nok ikke det. Dermed er vi langt på vei tilbake til den enkle kjensgjerning: Muslimer som ikke er mot islam er for islam.
Innledningsvis i dagens lederartikkel heter det: «Har en ledende politikers religiøse tilhørighet betydning hvis religion ikke er en del av vedkommendes politiske plattform? Ingen går inn i det politiske liv uten å ha med seg sin bakgrunn – herunder religion/livssyn. Vi husker meldingen i NRK Dagsnytt 18. februar 2009 der det gikk fram at politisk rådgiver Hadia Tajik på egen hånd hadde tatt beslutningen om å tillate hijab i politiet. De politikere som prioriterer de religiøse krav foran FNs barnekonvensjon, går inn for omskjæring av guttebarn. KrF-politikerne tålte ingen «usedelighet» blant norske soldater i Tyskland - derfor kunne de ikke få tilgang til kondomer.
Det klareste eksemplet på ulike politiske vurderinger på bakgrunn av religiøs tilhørighet, kom fram i innstillingen fra Stålsett-utvalget om en «helhetlig tros- og livssynspolitikk». Det er imidlertid også uten videre klart at en rekke politiske saksområder er etter sin art frikoblet fra religion og livssyn.
Avisen foretar en sammenligning av Koranen og Bibelen og konkluderer med at på samme måte som de færreste kristne lever etter Bibelens bokstav, gjelder det samme for muslimers tilhørighet til Koranen. «Muslimske politikere er like forskjellige som kristne politikere», konkluderer lederskribenten.
Dette er galt. Kristne politikere har ingen problemer med åpent å si hva de eventuelt tar avstand fra innen den kristne lære - enten det nå gjelder Moseloven eller postulatet om himmelfarten - men en muslim vil aldri ta avstand fra Profeten eller Koranen. Om så skjer er vedkommende å regne for en frafallen.
I dagens norske samfunn vet vi hvilket verdisyn en kristen politiker har, men vi vet ikke hvilke islamske «verdier» muslim-politikeren trykker til sitt bryst. Det gjelder også Hadia Tajik.
Aftenposten dekker til og langt på vei hvitvasker den islamske råskap og den menneskefiendtlige ideologi islam representerer. Dette gjelder, skuffende nok, også de politikere som bekjenner seg til denne læren.
Aftenposten har dermed ytterligere profilert seg som en islam-vennlig avis. Men hvem er det som skriver dette? Lederskribenten dekker seg bak «det store vi» - anonymitetens maske. Er det politisk redaktør Trine Eilertsen som ikke tør tone flagg, eller er det redaktør Harald Stanghelle - eller en annen? Det er på tide at Aftenposten snur også på dette området og offentliggjør lederskribentens navn.
Arne Tumyr
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Agder avd.
Leder