Dear Margaret Thatcher, we need you so today i kampen mot islamisme
Handlingslammelse og fravær av politisk lederskap må ta hovedansvaret for at det lykkes smuglerindustrien i Nord-Afrika - å sende hundretusen muslimer over Middelhavet mot Europa. Ofte er resultatet drukningsdøden – mens flyktningene selv tror de skal nå paradiset: Tyskland eller en annen velferdsstat i Nord-Europa. Vi trenger så sårt en Margaret Thatcher som ved hjelp av marineskip blokkerer Libya-kysten - med det resultat at smugler-pøbelen må avvikle sitt kriminelle levebrød. Dermed hindres tragediene i Middelhavet. I stedet har vi fått «en ny» Angela Merkel - som fra å være en realpolitiker er blitt en «en snill og god-politiker» - som utbasunerer over Afrika og Asia: Flyktninger, kom til Tyskland - vi har et velfungerende samfunn med økonomiske fordeler for dere! Vi bryter Dublinavtalen slik at ingen blir sendt tilbake!
Ressurssterke, mobile og økonomisk privilegerte mennesker i Syria og fra andre islamske krigsområder - tar Merkel på ordet og invaderer ikke bare Tyskland men hele Europa. I år vil 800.000 muslimske flyktninger komme til Tyskland. Med en tilsvarende hodeløs politikk i Norge blir vi bare i inneværende år påtvunget 50.000 muslimer. KrF vil at Norge skal gjøre som Tyskland - kanskje vil andre politikere henge seg på. Det europeiske folk kan bare anklage seg selv - de har valgt politikere som leder Europa mot et fullstendig kollaps. Kortsiktig vurdert er det mennesker som utgjør flyktningestrømmen - på sikt er det islam som invaderer europeisk samfunnsliv.
60 mill. på flukt
Det er 60 millioner mennesker som er på flukt - praktisk talt alle kommer fra islamske land. I Syria er 10 millioner mennesker på flukt, 5 millioner flykter ut av landet. Ca. 2 prosent kommer seg i båter til Europa. Hver og en har måttet betale flere tusen dollar til smugler-mafiaen.
Risikerer livet
Flyktningene risikerer sitt eget liv i farkoster som ikke er sjødyktige. I de verste perioder er det 1 av 50 som drukner. Det er vanskelig å forstå at vestlige politikere er så hjerteløse og passive - de gjør intet forsøk på å stoppe disse menneskesmuglerne og forebygge tragediene på havet. Denne virksomheten har som konsekvens uaktsom medvirkning til drukningsdød for tusener mennesker.
Snur ryggen til
Ca. 98 prosent av Syria-flyktningene som ikke har penger havner i flyktningeleirer i Jordan, Libanon og Tyrkia. De ressurssterke som klarer å komme seg inn i Europa oppnår et liv i luksus, mens Angela Merkel og hennes meningsfeller snur ryggen til de millioner av mennesker som må ta til takke med et traurig liv i en flyktningeleir.
Blokade nødvendig
Fra fransk sjømilitært hold har det vært gitt uttrykk for at det vil være mulig for europeiske makter å stenge havnene på kysten der de fleste syriske flyktningene kommer fra. På land har smuglerne svære haller der de samler de som kan betale for «billetten» - som kommer opp i flere tusen dollar. Er det mye vind hoper antallet flyktninger seg opp - båtene er så elendige at de kun kan legge utpå i vindstille.
Marineskip vil altså kunne hindre båtene i å legge i vei over Middelhavet – farkostene kan geleides tilbake dit de kom fra.
Blir et blodbad?
Skeptikere til en slik operasjon sier at smuglerne og flyktningene er så desperate at de hadde hoppet eller blitt kastet på sjøen - overbevist om at de ville blitt plukket opp av marinebåtene. Motstanderne av en mulig blokade skremmer også med at en slik ordning ville ha blitt et blodbad.
Man kan selvsagt ikke utelukke at liv ville ha gått tapt, men hvis politikken her hadde vært entydig og konsekvent, ville man fått den situasjon at også de 2 prosentene som nå kommer i båter måtte enten ha funnet andre veier til Europa, eller de kunne ha funnet sin plass i en av flyktningeleirene i nærområdene - Jordan, Libanon, Tyrkia.
Grensene må sikres
På samme måte som en konsekvent tilbakeføring av båtflyktningene er nødvendig, også av hensyn til syrernes egen sikkerhet, må det enkelte europeiske land sperre sine grenser for islam ved å erklære innvandringsstopp. Flyktningekonvensjonen, Schengen- og Dublinavtalen må vike for den trusselsituasjon Europa i dag står overfor.
Men samtidig - og det er det viktigste - at det må gå en strøm av penger og varer til de aktuelle flyktningemottak i nærområdene. Der må de fordrevne menneskene oppholde seg midlertidig - til det har lykkes å oppnå fred i Syria og i de andre nesten utallige konflikter og kriger i den islamske verden.
Vestens ansvar
Vesten må bære hovedansvaret for at det ikke er blitt fred i Syria. Man gjorde nemlig den samme feil i Syria som i Libya, Egypt og Irak. Den samme situasjonen gjorde seg gjeldende i Jugoslavia. Vestlige politikere trodde at fikk man bare fjernet den sittende diktator, ville muslimene juble! De ville straks gå i gang med å bygge demokratiet som styreform. Vi husker alle forventningene til «den arabiske våren». Det vi har sett burde for lengst blitt fanget opp av vestlige politikere: I de islamske stater står valget mellom en diktator som bryter menneskerettighetene og som brutalt slår ned opprørstendenser - eller man fjerner diktatoren- og med en evigvarende borgerkrig mellom islamske kampgrupper.
Assad må få hjelp
Vesten hilste opprøret mot den syriske diktator, Bashar al-Assad, velkommen. Nå skulle det bli demokrati i Syria! Man trodde at det var bare et tidsspørsmål før Assad ble fjernet, men de tok feil. Vi vet at det er kanskje flere hundre ulike islamske opprørsgrupper som nå kriger i Syria - dels innbyrdes og dels mot regjeringsstyrkene til Assad. Dersom det skulle lykkes å fjerne diktatoren vil borgerkrigen fortsette i det uendelige.
Russland og Putin har forstått det Vesten ikke har villet innse - at framveksten av islam i Syria må stoppes.
Får Assad tilstrekkelig militærhjelp vil de islamske horder kunne nedkjempes, fred kan opprettes og Vesten kan forhandle med Assad og kreve reformer på demokratisk grunnlag, respekt for menneskerettighetene m.v. Assad har tidligere vært villig til å gå inn på denne linjen, men først må hans suverenitet over hele Syria sikres.
Når alt dette er på plass har man i Vesten oppnådd en helt ny og forbedret i Syria hvor de som har flyktet kan vende tilbake.
60 millioner på flukt
Ca.50 millioner mennesker er på flukt fra islamske landområder: Syria, Palestina, Sudan, Afghanistan, Irak, Iran, Somalia, Sør-Sudan og andre land. Det er muslimer som flykter fra islam, men i bagen har de Koranen. I Ungarn ville Røde Kors dele ut mat til flyktningene, men de nektet å ta imot mat fra kristne. I Makedonia nektet flyktningene å ta imot mat som folk hadde samlet inn fordi det var ikke halalmat.
Luksusliv i Vesten
Smuglerne har fortalt flyktningene hvilket luksusliv som venter dem dersom de kommer til et europeisk land med høy levestandard og gode velferdstilbud. Her kan de få mange penger hver dag selv om de ikke arbeider.
Flyktningene vet hvilke land som ikke gir dem velferdsgoder - disse landene skyr muslimer som pesten. Det gjelder først og fremst Bulgaria, men også Serbia og Ungarn og problemer har hopet seg opp i Hellas og Italia. Høyest i kurs står Tyskland og andre nordeuropeiske land med Skandinavia og Sverige som drømmeland.
Den islamske invasjon
Millioner av nye muslimer vil på politisk og kulturelt grunnlag destabilisere hele Europa, inklusive Norge. Vi har allerede erfaring for at «gode muslimer» ønsker verken integrering eller assimilering. Muslimene vil ha «sitt eget land», sine egne lover og kultur i islamske bosettingsområder - som de oppretter suksessivt i takt med konsentrasjonsøkningen i de europeiske land de invaderer. I disse gettoene blir brann- og ambulansepersonell angrepet. Biler settes i brann. Sverige er blitt et av Europas mest belastede kriminelle land.
Det er vår tids politikere som må bære ansvaret for at vår verdensdel og vårt land over tid blir endret fullstendig. De feiger unna problemene og nekter å ta konfrontasjonen med islam.
Arne Tumyr