For veik, for veik er Tybring-Gjeddes boge mot muslimene

Tybring-Gjedde ser ikke klart nok at det norske samfunn er under angrep - og at det er muslimer som angriper. Denne politikeren fremstår i manges øyne som en djerv og uredd person i innvandringsdebatten, men han er også fryktsom og feig når han ikke tør å holde foredrag eller stille opp i arrangementer som PEGIDA og SIAN fronter. Han er engstelig for å bli tilsmusset med rasist-støv på jakka.
Han er opptatt av å distansere seg fra «rasister» – er det medlemmer av SIAN som er rasister slik Tybring-Gjedde oppfatter begrepet? Formodentlig svever han i den villfarelse at angrep på islam er jevngodt med rasisme.

Islam er islam
Det blir også svakt når denne solospilleren i FrP jatter med de politisk korrekte: «Radikaliseringen innen islam både ute og hjemme blir en formidabel utfordring.»
Det foregår ingen radikalisering i islam. Islam er islam og islam har vært islam i snart 1400 år. Hvilke stater i den islamske verden har et styresett basert på «moderat islam»? Hvor er de «moderate muslimer» - de som åpent står fram og sier at de tar avstand fra barbariet?
Hadde Tybring-Gjedde forholdt seg til nakne fakta knyttet til islams totalitære vesen, ville han tatt et sønderknusende oppgjør med islam. Det gjør han ikke - dermed har hans meninger ikke tilstrekkelig saft og kraft. Med glød angriper han symptomene, mens han forholder seg passiv i forhold til selve sykdommen.

Islam er politikk
Skulle boka hatt gjennomslag i kunnskapsbaserte anti-islamske miljøer, burde denne innvandringskritiske stortingsrepresentanten tatt utgangspunkt i det redaktøren i satiremagasinet Charlie Hebdo, Gerhard Biard, sa i sitt foredrag under Arendalsuken: «Når Koranen brukes som fundament for en stat. Da må Koranen behandles som andre politiske programmer som kan diskuteres og kritiseres. Ingen politiske programmer er hellige.»
Den egyptiske filosofen, Hassan Hanafi, sa det enda tydeligere: «Islam og politikk har fra begynnelsen av vært tett sammenflettet. Teori og praksis skal være det samme innenfor islamsk tenkning. De troende skal sette ut i livet teorier og ideer i praksis. Skillet mellom religion og politikk er altså kunstig. Islam er politikk.»
Når vi også har den situasjon at FrPs nestleder, Per Sandberg, slår om seg med at han ikke har noe imot islam - da stikker ikke islam-kritikken innen partiet særlig dypt.

Er engstelig
Både SIAN og Pegida har forsøkt å få FrP i tale men med negativt resultat. Tybring-Gjedde er opptatt av ikke å være noe «forbilde for rasister». Det betyr formodentlig at dersom f. eks. undertegnede hadde sendt en gratulasjonsmail til ham for glimrende innsats i Dagsnytt 18, ville han trolig opplevd gratulasjonen som noe klam.
Noen håpet på at Christian Tybring-Gjedde hadde brutt ut av FrP og dannet et nytt parti etter mønster av Sverigedemokratene og Dansk folkeparti, men er denne politikeren sterk nok til det presset som da vil melde seg? Det er ikke lenge siden motpresset ble så sterkt at han gikk ned for telling. Han ble rammet av to epileptiske anfall og han har hatt hukommelsestap. Etter en lang sykdomsperiode kom han imidlertid tilbake for fullt.

Hans politiske sjel
I en kommentar til boka skriver forfatteren: «Jeg påstår ikke at jeg har rett i alt og at jeg har alle svarene. Kan hende jeg tar feil».
Nei, han har ikke gått grundig nok til verks - han tar feil. Han har ikke tatt innover seg det som er ondets rot - islam. Så lenge Christian Tybring-Gjedde tar på islam og islams tilhengere med silkehansker - da har vi ikke å gjøre med hel ved. Men du verden for en Jimmie Åkesson som er nedfelt i Christian Tybring-Gjeddes politiske sjel!
Arne Tumyr