Pressefolk angriper nå i flokk etter at Storhaug ba om «sensur» av Koranen
Tidligere leder i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, for tiden leder i Kringkastingsrådet, har nå kommet i bås med Halvor fra Toten – han sto snart på venstre og snart på høyre foten - for mens Kokkvold har kommet med islam-kritikk - stikker han nå kniven i Hege Storhaug på en slik måte at det må fryde islamistene i Islamsk Råd Norge. Bakgrunnen er at Storhaug har tatt til orde for at Koranen bør endres - hat-, volds- og drapsorgiene bør fjernes. Hun sa: «Kirken og biskopen, sammen med imamene kan finne ut hva de kan stryke.» Kommentatorer i hopetall har besværet seg over slik tale - de har hudflettet Storhaug som vil «sensurere en hellig bok». Vi får vite at Hege «går av skaftet», «hun er useriøs», vil fjerne «religionsfriheten» og hun bryter med «fundamentale verdier». «Storhaug er totalitær», heter det. Ingen stiller spørsmålet: Hva er galt med Koranen?
Det sier seg selv at med en slik uttalelse fra Storhaug stiller hun seg lagelig til for hugg. Angrepene kommer nå fra alle kanter - fra islam-sympatisører, prester og prelater og politisk-religiøse ledere fra den muhammedanske bevegelse. Skuffende er det at til og med Kokkvold nå snur nå ryggen til Hege Storhaug.
Mens Storhaug, på samme måte som andre siviliserte mennesker, åpenbart er opprørt over Allahs barbariske og umenneskelige påbud og forbud, slik de beskrives i Koranen, er Kokkvold, Vårt Lands redaktør, Shoaib Sultan, generalsekretær i Bibelselskapet, Ingeborg Mongstad-Kvammen og mange andre opptatt av å sable ned Storhaug - for at hun gjør brudd på religionsfriheten og vil «sensurere Koranen». Alle vil tydeligvis beholde denne «hellige» boken slik den er. Dermed blir de også forsvarere av inspirasjonskilden knyttet til det islamske terrorvelde.
Betegnende er det at generalsekretæren i Islamsk Råd Norge, Mehtab Afsar, overfor Aftenposten hevder at Hege Storhaug «representerer holdninger som ikke hører hjemme i et demokratisk samfunn».
Hadde disse menneskene som nå går til felts mot vår tids største kvinnelige personlighet, vært sannhetssøkende også i forhold til islam, kunne de i stedet tatt Afsar, Islamsk Råd og alle muslimer i skole - og berettet og begrunnet at Koranens islamisme er politikk forkledd som religion - beslektet med nazisme og kommunisme!
Hvorfor tier samfunnsaktørene når de vet - eller burde vite - at Koranen er idégrunnlaget for titusener av islamske terrorister? Hvor var kritikernes dom da 3000 muslimer i februar 1989 marsjerte oppover Karl Johansgate med kravstore brøl: Drep Salman Rushdie! Hvor var politi og påtalemyndighetene overfor disse kriminelle oppfordringene til voldsbruk?
Dersom muhammedanismens budskap slik det fremgår av Koranen - om islams krav på verdensherredømmet, om «krigens hus» og «fredens hus», om underkastelse og krig mot alle ikke-muslimer - om hat og råskap som skaper voldelige konflikter folkegrupper imellom - da hadde denne boken blitt satt i bokhyllen sammen med «Mein kampf». Det som « redder» Koranen er at vi har angivelig å gjøre med «en hellig bok» - alt er religiøst begrunnet og dermed følger frifinnelse. I andre land ser vi at myndighetene ser mellom fingrene med at tilhengere av dette budskapet går berserk - besatt av religiøst delirium - Allahu Akbar!
Kokkvold sier til avisen Dagen: «Utspillet fra Storhaug om å sensurere Koranen er meningsløst- hvem skulle i så fall gjøre det? Det blir vanskeligere å forsvare henne når hun sier slikt.» Han får seg også til å si at Storhaug «gjør seg til talskvinne for et samfunnssyn og en ideologi som man skulle tro lå henne fjernt»
Her er ingen vilje hos Kokkvold til å se hva denne saken dreier seg om. I stedet for å trekke Storhaugs demokratiske samfunnssyn i tvil - kunne han ha tatt et generaloppgjør med det samfunnssyn som kommer til uttrykk nettopp i Koranen. Han kunne også ha sagt at Koranen er islams kampskrift, på samme måte som «Meins kampf» var Hitlers agenda.
Kokkvold – og mange med ham – velger å tie om dette tema.
Tyske myndigheter la ned forbud mot trykking av «Mein kampf». Skulle vi også hatt forbud mot Koranen - da den vitterlig inneholder jødehat, oppfordring til vold og tilhengerne pålegges å leve i strid med norsk lov og menneskerettighetene.
Nei, noe forbud mot Koranen er nok ikke Kokkvold enig i, men han kunne ha sagt: La oss få fram i våre skoler og ved omskolering av muslimer hva Koranen og islam i virkeligheten står for. La oss diskutere, analysere og dissekere den ufattelige ondskap som preger innholdet i denne boken.
Til alle tider og i ulike sivilisasjoner og samfunn er mennesker blitt besatt av religiøs kultus, hallusinasjoner, åpenbaringer og irrasjonelle forestillinger. Maktmennesker som har påberopt seg overjordiske fullmakter - har pint og plaget mennesker, torturert og drept alle som ikke etterkom de påståtte guddommelige krav. Vi vet litt om inkvisisjonen, om heksebrenning - menneskene ble tvangspålagt å leve etter «guds vilje». I vår sivilisasjon klarte omsider opplysningsfilosofene og humanistene - og etter hvert også de sekulære aktørene - vår tids politikere - å stanse de inhumane religiøse lover og regler. Geistligheten måtte litt etter litt avvikle «de guddommelige lover og forordninger». Moseloven kunne ikke lenger brukes i et sivilisert samfunn.
Innen islam er det fortsatt slik at samfunnet skal styres etter Allahs lover - derfor burde alle mennesker som vil ha fred, frihet, demokrati og rettferdighet bidra til å nedkjempe «Muhammeds hær».
Hege Storhaug skriver i ettertid i avisen: «Mine forslag var kanskje ikke de beste, men hva er politikernes forslag?»
Politikerne har ikke noe forslag - de har bestemt at det er fritt fram for islam og islamiseringen.
Er det bare å gi opp håpet?
Hege Storhaug sa i et intervju: Det er nå kampen begynner!
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avd.
Arne Tumyr
Leder