Tre muslimer og nok en medløper mot kun én bundet islam-kritiker!

Muslimsk debatt i TV2 med fravær av «fair play»

Tre muslimer og nok en medløper mot kun én bundet islam-kritiker!

De som så programposten Underhuset på TV2 fredag 4. mars med muslimen Yama Wolasmal som programleder, var vitne til nok et debattopplegg om islam hvor det var fullstendig fravær av «fair play». Programlederen hadde åpenbart én hensikt – her skulle islam-fienden Max Hermansen steines for sine Muhammed-fiendtlige holdninger. I den hensikt «å ta» Pegida-generalen hadde Wolasmal med seg to andre fremtredende trosfeller – nemlig den islam-indoktrinerte legen, Bushra Ishaq og den hjernevaskede konvertitten Yousef Assidiq. Videre hadde programleder Yama Wolasmal medspilleren Jon Hustad. Det var altså fire mot en! Kan vi se for oss at programlederen hadde regissert en debatt med fire islamkritikere mot en «god» muslim? Det samme gjentar seg – når islamkritikere inviteres til et TV-studio av islamske eller venstreorienterte programledere har de på forhånd tildelt intervjuobjektet en sprellende gisselrolle.

Programlederen overkjørte Max Hermansen med anti-muslimske utsagn fra kreti og pleti som Hermansen ble gjort ansvarlig for. Til og med en tilfeldig ungsau som sirklet omkring den første Pegida-demonstrasjonen og som kalte programleder Kadafi Zaman for «muslimjævel» ble Hermansen gjort ansvarlig for. Likeledes tilfeldige innlegg på Facebook-siden ble av programlederen klistret til Hermansen – for etter som han ikke hadde fjernet slike hatfylte islam-innlegg var jo Pegida ansvarlig!
Max Hermansen sa at de 250.000 muslimene i Norge representerte et stort problem. Hadde programlederen vært nøytral ville han ha spurt: På hvilken måte? Hermansen fikk ingen mulighet til å begrunne påstanden: Islam er en trussel for det norske samfunn.
I debatten var det sentrale spørsmål om det var rimelig at Max Hermansen måtte slutte som lærer som følge av hans islamkritiske holdninger. Her ble trukket inn hva med de lærere som tidligere kritiserte kristendommen – og de som åpenlyst gikk inn for «væpna revolusjon»? Når de ble godtatt – hvorfor kunne man ikke da godkjenne at en islamkritiker som var det på fritiden og som i klasserommet fulgte lærerplanen til punkt og prikke – hvorfor var ikke det akseptabelt?
Det ble opplyst at Utdanningsdirektoratet hadde gitt Max Hermansen en irettesettelse med den påtegning at «islamkritiske ytringer skal ikke komme til uttrykk i din rolle som lærer».
Vårt norske undervisningssystem er basert på at islam er fredens religion. Det faktum at islam som ideologi står i motstrid til norske lover og menneskerettighetene skal forties i skolen. Det er derfor ikke å undres over at elevene ikke får reelt kjennskap til islam.
Programleder Yama Wolasmal konfronterte Hermansen med at han hadde sagt at «islam er et dødelig virus» – og spørsmålet lød: Er det måten å komme i dialog med muslimer på? Hermansen svarte at i løpet av ca. 1400 år er islam ansvarlig for døden til 270 millioner mennesker. Han ble også gjort ansvarlig for utsagnet: «Profeten var en pedofil jævel». Hermansen begrunnet det med at Muhammed i en alder av over 50 år giftet seg med 6 år gamle Aisha – ekteskapet ble fullbyrdet da hun var 9.
Hadde programlederen spurt: Islam-motstandere knyttet til SIAN mener å kunne føre bevis for at Muhammed var en sexovergriper, karavanerøver, snikmorder og krigsforbryter hvis du hadde sagt dette i din klasse der det var mange unge muslimer – hva hadde da skjedd?
Max Hermansen ville da kunne ha svart: Da ville jeg trolig blitt slått ned og kanskje trampet på!
Hermansen fikk sagt at muslimer som elever tålte ikke kritikk verken av Muhammed eller islam.
Programlederen markerte seg som muslim da han bemerket: Vi brenner ambassader og tyr til vold bare for noen tegninger – jeg er enig i at vi har en lang vei å gå.
Bushra Ishaq mente at det er alt for lett å kritisere islam, men ytrngsfriheten respekterte hun. Deretter smalt det fra henne: «Muhammed besvarte krenkende ytringer med kjærlighet.»
Sannheten er at Muhammed tålte ikke å bli krenket. Han beordret utført det ene snikmordet etter det andre. Så snart profeten sa: «Hvem vil gi meg hevn over den mannen» – var alltid en av hans drapsmenn villig til å begå ugjerningen.
Mot slutten av programmet ville programlederen at Hermansen skulle strekke hånden ut mot muslimene i studio under vignetten: Vi må snakke sammen. En dialog ville være så mye bedre enn å stå med en ropert. Ja, for muslimer og ikke-muslimer måtte jo snakke sammen, mente Wolasmal. Yousef Assidiq ville til og med invitere Pegida-generalen på middag. Hermansen takket nei. Han mente åpenbart at det var bortkastet tid å gå i dialogmodus med tilhengere av en ideologi som forsvarer steining av kvinner. Her var det kun konfrontasjon som kunne gi resultater.
Ære være Hermansen for det standpunktet!
Arne Tumyr