Han har jobbet i ti år som kryptisk selger av islam

Rana skriver om «norske muslimer» og «norske moskeer». Disse kan gjøre mer for å bekjempe den «bokstavtro salafisme og antivestlig retorikk«. Moskeene må bli «mer relevante for norskmuslimske ungdommer, slik at de ikke tvinges ut i det meget uoversiktlige teologiske farvannet i sosiale medier.» Han holder fast ved at muslimer kan ikke velge b ort hijab, for «i islamsk religionsvitenskap finnes ikke en eneste skriftlærd opp gjennom historien som har sagt noe annet enn at hijab er et religiøst påbud.» Om dette hevdet Rana i 2009: «Det er ikke undertrykkende at småjenter innimellom bærer hijab, ofte gjør de det for å bli kjent med sin tro og vil gjøre som sine mødre og eldre søsken.»

Må akseptere islam
Rana avslutter artikkelen slik «Norske muslimer har et betydelig ansvar for å bekjempe ekstremisme i egne rekker. Men vi vil aldri lykkes om vi ser oss blinde på islam i kampen mot ekstremisme.» Dette betyr i klartekst at vi alle må akseptere islam – vi må ikke stirre oss blinde på det vi eventuelt liker dårlig ved religionen.
Rana hører åpenbart med til de islamske intellektuelle som på et «teologisk vitenskapelig grunnlag» vil ha islam til Europa og Norge.
Redaktøren i Aftenposten har et utall ganger åpnet spaltene for Rana, slik at han har kunnet agitere for islam. Kronikken 25. februar 2008 står i en særstilling.
Her skriver Rana at det norske samfunn er preget av «sekulær ensretting. Degraderingen av troende mennesker må opphøre.»
Her går han til angrep på alt og alle som ikke forholder seg troverdig til islams lære. Den sekulære muslimen Sara Azmeh Rasmussen blir nedlatende hånet. Det heter i kronikken: «At hun skal ha noen relevans hva videreutvikling av islamsk teologi angår, er ikke annet enn en illusjon. Rasmussen og hennes likesinnede som Aftenpostens tendensiøse journalist Halvor Tjønn og sosialantropologen Unni Wikan, bør ha i mente at det naturlig nok behøves adekvat akademisk pondus innenfor islamsk vitenskap og troverdig bekjennelse til islamsk lære for å bidra til tolkning av teologien.» Med andre ord: De er ikke kvalifisert til å ta til orde for at islam må reformeres.

Vesten undermineres
Her er man ved den klassiske islamisme: Den som ikke selv er muslim og som ikke har «den rette tro», har ingen rett til å lese Koranen eller mene noe om islam.
Til tross for noen «demokratiske avvik til fordel for norsk samfunnsliv», fremstår Usman Rana som en ultra-fundamentalistisk islamist som tar på alvor at alle muslimer er pålagt en guddommelig plikt til å bekjempe ikke-muslimer rent bokstavelig inntil menneskeskapte lover er blitt erstattet av Allahs lov, sharia og islam har erobret hele verden. I en slik kontekst må den vestlige verdens livsform nødvendigvis undermineres.

Islam foran Norge
Vi har ikke sett at Mohammad Usman Rana eller noen av de andre islamske ledere i Norge har tatt av stand fra utsagnet til konvertitten Nora Sunniva Eggen (hun har hovedfag i arabisk om islamsk rettsfilosofi ved universitetet i Oslo) som i et debattinnlegg på Debattsentralen, Aftenposten, skriver følgende: «Men at jeg skulle forplikte meg moralsk overfor Norges lover fremfor Koranen, eller følge en ideologisk lojalitet overfor Norge fremfor islam, det vil aldri skje. Jeg finner meg ikke i presset til å anta FNs erklæring om menneskerettighetene som en slags kvasi-religiøs overbevisning, eller å sette Norges lover over det som er min dypeste tro.»
Dette er i samsvar med islams lære: «Dere som tror, vis lydighet mot Allah, mot Sendebudet, og mot dem som har autoritet blant dere.» (Sure4:62)

Islam produserer død
Det er vanskelig å forstå at det har lykkes islam å praktisere sin ideologi og politikk og hele den islamske bevegelse som en religion. Mens mennesker i Vesten vil søke å unngå døden, lærer islam at det største som er er å finne døden (i kampen for Allah). Å tro på islam er å tro at islam vil erobre hele verden. Det største er å bli en jihadist.
Islamske ledere og lærde fordømmer terrorisme, men ingen fordømmer jihad. Ifølge sure 4:74 og 9:88-89 er død i jihad den eneste veien som garanterer et menneske adgang til paradis. Når en dør under utøvelse av jihad, trenger ikke martyren å vente i graven på dommedag, men den hellige kriger farer rett til paradiset.
Trosbekjennelsen til Det islamske brorskap lyder: «Allah er vårt mål. Budbringeren er vår leder. Koranen er vår lov. Jihad er vår vei. Å dø for Allahs sak er vårt største håp.»
Jihadister som massakrerer ikke-muslimer, eller muslimer som ikke har den rette tro, er misjonærer for Allah. Sannhet og makt i islam er identiske størrelser. Dette er ikke en religion for de undertrykte men for undertrykkerne. Når muslimer lykkes med å drepe ikke muslimer. Beviser de sin religions sannhet. I Koranen 58:22 priser muslimer som kjemper og dreper sine egne ikke-muslimske familiemedlemmer. Fanatismen er uten grenser.

Vesten har skylden
Islamske ledere beskylder Vesten – først og fremst USA og landets allierte – for å danne grunnlaget for islamsk terrorisme. Islam og muslimer er ofre som følge av den vestlige politikk med krig mot islam. Islam fører bare forsvarskrig, heter det.
Osman Rana trekker også dette offerkortet. Han skriver i Aftenposten i dag: «Det er lite trolig at IS ville ha oppstått om Tony Blair og George W. Bush ikke hadde gått til krig mot Irak basert på løgn.» Sannheten er at Irak ble frigjort fra diktatoren Saddam Hussein. Irak fikk friheten til å bygge opp et demokratisk samfunn. Resultatet ble at sunni- og shiamuslimer tok opp igjen den endeløse krigen seg imellom – en krig som fortsetter den dag i dag.
Rana nevner ikke at det ikke bare er IS som massakrerer ikke- muslimer – Hamas, Boko Haram, Taliban, Al-Qaida og en rekke andre dødsskvadroner er på plass klar til å sprenge alt og alle i luften som ikke underkaster seg. Rana skiller salafisme fra islam, i virkeligheten er det salafisme som er den «ekte islam». Salafisme viser til en moderne puritansk og reformistisk tilnærming til islam som legger avgjørende vekt på å vende tilbake til en bokstavelig tolkning av de islamske grunnlagstekster Koranen og hadith og ønsker å «renske» islamsk tro og praksis for det som anses som «ikke-islamske» elementer.
For Mohammad Usman Rana gjelder det samme som for alle «gode muslimer» – å nedkjempe i særlig grad de som setter seg opp mot Allah. Det gjør franskmennene. Derfor karakteriserer han dem som «aggressive og antimuslimske». Nettopp, de som motsetter seg islamiseringen er de virkelige islamske hovedfiender – de må bringes til taushet. I denne kampen stiller Osman Rana og Aftenposten i første rekke.
Koranen 9:29
Bekjemp de som ikke tror på Allah inntil den siste dag, for de holder heller ikke forbudt det som er blitt forbudt av Allah og hans budbringer, og som heller ikke erkjenner religionens sannhet, selv om de er et folk av boken(Bibelen) [ Kristne og Jøder ] , før de betaler Jizya(skatt til muslimer) og føler seg kuet til å underlegge seg under islamsk[Sharia lover] styre(makt).
Til VG Net sier Rana: «Vi muslimer som er født og oppvokst i Norge er like mye nordmenn som Per Sandberg.
Skal vi tro det?
Ingen muslimer – heller ikke Mohammad Usman Rana eller Aftenposten har – så vidt vi har kunnet se – tatt avstand fra utsagnet til islam-eksperten Nora Sunniva Eggen. Hun avdekker en holdning som grenser til landssvik.
Arne Tumyr
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avd.
Leder.