«Muslimer utgjør ingen fare kun ekstremistene»
Den amerikanske professor og islamekspert, John Esposito, uttaler til Aftenposten: «Det er ekstremister som utgjør fare, ikke muslimer.» Det er som om vi skulle ha sagt under krigen: «Det er Gestapo som utgjør fare, ikke nazistene». Professoren lukker øynene for det faktum at hadde ikke islam eksistert, hadde vi heller ikke hatt verken muslimer eller tusener islamske terrorister. Vi må nok lytte til en annen professor, nemlig Mark Gabriel, som sier: «Hvor får de islamske terroristene idene sine fra når de begår slike grufulle handlinger?» Gabriel svarer selv: «De får inspirasjonen fra Koranen!»
Professor Esposito kortslutter også når han omtaler folks frykt for islamske terrorister. Han mener frykten er velbegrunnet, men man kan ikke dermed skjære alle muslimer over en kam. Deretter spør Esposito retorisk: «Hvor mange kristne er blitt holdt ansvarlig for Anders Behring Breivik sine handlinger?».
Marsjordren fra Allah er klar: Enhver god muslim plikter å ta del i kampen mot de vantro inntil det ikke er flere igjen som tilber andre guder enn Allah.
Mens det ikke var en eneste kristen sjel som støttet opp om den norske massedrapsmannen, er det ca. 96 mill. muslimer som mer eller mindre støtter islamske terrorister som martyrer eller «hellige krigere.»
Det hevdes også i artikkelen i Aftenposten at det muslimer beundrer mest i Vesten er ytringsfrihet, religionsfrihet og sivile rettigheter. Sannheten er at muslimer hater Vesten. Det er «verdiene» i islam som betyr alt.
Professor Esposito sier videre at kristendommen er den eneste religionen som tar til orde for folkemord og at «det er mange flere passasjer om vold i Bibelen enn i Koranen. Likevel trekkes sitater fra Koranen fram langt oftere», sukker professoren, som er blitt karakterisert som forsvarer av islam.
Esposito bør se nærmere på samfunnsforholdene i verdens 57 muslimske stater, og deretter kan han studere samfunnsmodellen der kristendommen har slått rot. Mye kan sies om de kristne, men de skjærer ikke strupen over på hverandre.
Arne Tumyr