Erna Solbergs holdning er klar - nordmenn må ikke foreta seg noe som krenker muslimer.
Konfrontasjon med islam må vi for all del unngå, for da settes ingen biler eller bygninger i brann!
Statsminister Erna Solberg har enda en gang markert seg som en genuin islam-sympatisør. Nå vil hun åpenbart kapre stemmer fra sosialistene som står sterkt i islamske miljøer. Søndag talte hun til 8000 muslimer i Oslo som var samlet i Vallhall for å feire ID – avslutningen på fastemåneden ramadan – som burde ha vært forbudt i Norge. Bussførere og skoleungdom tar fatt på arbeidsdagen i halvsvime fordi de ikke har tatt til seg næring. Statsministeren var delaktig i feiringen av Muhammeds seier ved slaget i Badr i år 624. Muhammeds menn angrep en svær karavane, drepte kameldriverne og ranet til seg enorme verdier. Det er denne krigsforbrytelsen muslimene feirer – som den norske statsminister lar seg involvere i.
I sin tale angrep Solberg de «krefter som forsøker å skape mer splittelse og mindre samhørighet i vårt samfunn: «Ikke la oss forføre av krefter som har splittelse og økende konfrontasjon som mål.» Det betyr egentlig at Erna Solberg ikke vil la seg «forføre» av islam, for det er jo nettopp denne ideologien i teori og praksis som er på kollisjonskurs med det norske samfunn. Vi er ikke alene om å mene det. Den europeiske menneskerettighetsdomstol fastslo i 2001 at sharia og muslimske teokratiske regimer er inkompatible med demokrati.
Vår øverste politiske leder har ikke sans for at det er nettopp er islam som skaper splittelse og konfrontasjon i vårt samfunn. Hun mener vi må være «ryddige i vår kritikk av individer og grupper vi er uenige med. Statsministeren vil ikke vite av at islamisme representerer et menneskesyn og en samfunnsmodell som er på kollisjonskurs med våre idealer og vil undergrave grunnleggende norske verdier.
«Som mennesker er vi likere enn mange vil ha det til», sa Solberg. Ja, men vi måtte frigjøre tyskerne fra den nazistiske hamen før vi kunne snakke med dem som mennesker. På samme måte burde vår øverste politiske leder bidratt å til frigjøre muslimer fra den hjernevaskingen de blir utsatt for. Er vi like med dem som idømmer dødsstraff for blasfemi? Er vi like samvittighetsløse som «de gode muslimer» der fedre og sønner steiner til døde kvinnelige familiemedlemmer?
Aftenposten mener statsministeren ikke må tolkes dit hen «at det i norske minoritetsmiljøer ikke finnes forkastelige praksiser – både av kulturell og religiøs art – det er nødvendig å ta et oppgjør med.» Men hvorfor tok ikke statsministeren et oppgjør da hun hadde 8000 muslimer i tale? Ikke ett negativt ord om Islam – ikke en gang det forhold at kvinner ble segregert fra den mannlige delen av muslimer i Vallhall.
Avisen skriver: «Samhørighet er et grunnleggende trekk ved et tillitssamfunn som vårt. Det krever ryddighet, også i omtalen av individer og grupper vi er uenige med.» Hadde demokratiene vunnet fram mot nazismen og kommunismen ved å vise «ryddighet» vis a-vis Hitler og Stalin? Kanskje vi må ta ad notam det nobelprisvinner Juan Manuel Santos sa: Av og til må vi ta krigen for å skape fred.
Statsministeren, understøttet av bl. a. Aftenposten anklager oss som søker å bekjempe islam – for at vi bedriver splittelse i samfunnet, vi overdriver, spissformulerer, vi sår mistenksomhet og fremmer frykttenkning.
Det var de samme argumentene Aftenposten brukte i 1930-årene mot dem som pekte på den fare nazismen representerte.
Samfunnseliten aksepterer islams undergraving av norske verdier - SIAN som står for motstand fordømmes. Holdningen er tydelig: Dersom vi ikke «provoserer» islam - dersom vi ikke «krenker» muslimer - kan vi leve i «fred, fordragelighet og samhørighet» med herrefolket.
Arne Tumyr
Leder i SIAN
Agder avd.