Jan Bøhler nekter å skjære gjennom

Jan Bøhler er en hengiven sosialist og multikulturalist. De seneste åra har han fått opp gluggene og observerer at det kanskje ikke var så smart å importere elementer fra tilbakestående islamske voldskulturer til Vesten. I kjølvannet av den eskalerende volden i Oslo, tar Bøhler til orde for å forby macheter.

Bøhler skal ha kreditt for at han har blitt boende i det multikulturhelvete som partiet hans var ansvarlig for å svøpe landet inn i. De fleste av Bøhlers kolleger priser sitt forfeilede samfunnseksperiment på trygg avstand.

Men Bøhler går rundt grøten når han promoterer tiltak rettet mot symptomene, fremfor å kvitte seg med sykdommen. Bøhler har angst for å ta de nødvendige grep. Han vil nok gjerne at multikulturen skal lykkes til slutt. Men den gjør aldri det – når islam er en del av oppskriften.

Sykdommen som herjer i norske byer bor i alle muslimers hjerte. Den heter islam. Den ligger latent i dem alle, og når den bryter ut, blir sykdomsbæreren en god muslim. Det er disse gode muslimers herrefolksadferd som visualiseres i økende grad i norske byer.  

Å innføre restriksjoner på ymse typer kniv for å bekjempe islamsymptomer, er like effektivt som å forby sprøytespisser men legalisere narkotika. Mitt aller første muslimske bekjentskap fra grunnskolen ble skutt i en telefonkiosk på Kringsjå. Det var ikke telefonkiosken sin skyld. Vold er og blir en helt sentral komponent i islam. Det bankes bokstavelig talt inn i muslimene fra barnsben av. Å fremme forslag som ikke er egnet til å løse de underliggende årsaksforhold, fremmer politikerforakt, og bidrar uansett ikke til å løse noe problem. Dette må Bøhler snart erkjenne, selv om erkjennelsen utvilsomt vil gjøre vondt.  

Macheten er kjent som et fattigmannsvåpen. Den er lite egnet til rask og effektiv avliving, men for den inkompetente barbar er den ypperlig. Det bor mange inkompetente barbarer i Bøhlers lykkeland.

Hvordan lovgiver skal kunne differensiere mellom en ryddekniv og en machete i lovteksten blir spennende å se. Og hva er neste punkt på dagsorden? Samekniver med ni tommers blad er praktisk talt en machete. Bøhler kan ikke forby dem, fordi de er en del av tradisjonen i norsk friluftsliv. Dessuten ville det være rasistisk mot samene. Machetemaset til Bøhler er med andre ord ikke gjennomtenkt. Eller det er et distraksjonsforsøk fra en politiker som ikke ønsker fokus på de relle problemene, samt på hvem som har ansvar for problemenes eksistens.

Da SIAN konfronterte Bøhler med sistnevnte på Litteraturhuset 23.11.2017, ville han ikke diskutere hvem som hadde skylden for Norges islamproblem. Han insisterte på å se fremover i stedet for bakover. Det ville jeg sagt også, dersom jeg tilhørte den politiske grupperingen som satt med ansvaret for problemets tilblivelse.

Bøhler har en historikk for å fokusere på uintegrerbare barbarer sine verktøy fremfor uintegrerbare barbarer sitt mindset. Etter IKEA drapene i Sverige hadde han også et utfall mot kniver. Han ville «innlede et nærere samarbeid med produsenter, importører og forhandlere». Og « legges opp til omfattende informasjonskampanjer om trygg oppbevaring av det som i en gitt situasjon kan bli livsfarlige våpen».  Kom igjen folks, la oss gjøre hva som helst, som kan gi inntrykk av at det er verktøyet – og ikke gjerningsmannen – som er problemet.

Bøhler har tidligere vist at han heller ikke skjønner seg på de helt grunnleggende forutsetninger for fungerende samkvem mellom ulike kulturer. Han sa i VG en gang at «Du kan ikke snakke om dårlig integrering, for han snakker godt norsk». Når en sentral politiker definerer god integrering = gode språkkunnskaper, da skjønner vi hvorfor Norge er i deep shit.

Carl Schiötz Wibye skriver i «Terrorens Rike» s 182: «De fleste tror at en vellykket integrering handler om å beherske språket og være i arbeid. Men det finnes mange mennesker i dagens Norge, som snakker norsk, og er i arbeid, uten å være i nærheten av å være integrert. En vellykket integrering forutsetter at en innvandrer godtar det nye samfunnets sentrale verdier, og da spesielt verdier knyttet til etikk og menneskesyn».  

De Uintegrerbare deler ikke vår etikk og vårt menneskesyn. Ganske enkelt fordi et slikt standpunkt ville gjøre dem til frafalne, ex-muslimer. Det er umulig å integrere muslimer.

Ettersom Bøhler bruker opp alle kortene i kortstokken for å unngå å konfrontere islamproblemet, er det snart bare ett kort igjen. Jokeren har snabelsko og rar hatt. Og han er ond.  Det er derfor ikke vanskelig å gjette hvor han har sin opprinnelse, og hvilken betydning nettopp det har for løsningsbeskrivelsen. Forby sharia. Deporter alle som vil leve under sharia.