Ytringsfrihet har dårlige kår hos de venstreblivne

Det synes å ha blitt en tradisjon i Arendal, for vårjakt på fritenkere og ytringsfrihetsvennlige krefter tilhørende det som kalles høyresiden. Gjermund Orrego Bjørndahl angriper Arendals ordfører for å slippe Bjørndahls meningsmotstandere til på Arendalsuka. Bjørndahl hevder politikken har abdisert.

Realiteten er at å slippe meningsmangfoldet til, nettopp er politikk. Politikk er en aktivitet som går ut på å styre eller lede samfunnsutviklingen. I Vesten har vi for vane å gjøre dette via demokrati. Demokratiet er et verktøy for å administrere uenighet. Den med best argumenter vinner. Bjørndahl er i så måte kjent for å komme til kort, hvilket kanskje forklarer hans valg av retorikk.

Den minst grove påstand Bjørndahl fremsetter  er å kategorisere SIAN på høyresiden. Mange SIAN medlemmer tilhører sosialdemokratiet. Vi har sågar medlemmer som stemmer kommunistisk (Rødt). Å mislike islam er ikke en egenskap som plasserer folk noe spesifikt sted på den endimensjonale politiske akse.

«SIAN formidler et konspiratorisk og ideologisk muslimhat der vi står overfor en slags muslimsk invasjon som må stoppes» kan Bjørndahl fortelle. 

Konspirasjon er et trylleord som de islamofile bruker for å nullifisere motstanderens argumenter. Problemet til slike som Bjørndahl er at det foreligger flere gjennomdokumenterte konspirasjoner – som følgelig ikke er -teorier.  Jeg har hørt flere forskere tillegge den fæle «høyresiden» resonnementer om konspirasjonsteorier, som jeg aldri har hørt uttalt fra noen meningsfelle. De islamofile bygger stråmen, og de er gjennomgående inkompetente mht de reelle konspirasjoner som faktisk forefinnes. Jeg tar gjerne en debatt med Bjørndahl om konspirasjoner i august.

«Muslimhat» er et et buzzword som ble tatt i bruk da straffeloven ble rettskraftig i 2015. Årsaken er at de islamofile søker å omdefinere en hver form for islamkritikk til «hat»  – og dermed straffbar. Dette er nedrig politisk aktivisme fra folk som mangler argumenter.

SIAN representerer den solidariske majoritet som vil bevare velferdsstat og rettsstat.  De subversive kreftene må ty til stigmatisering og nedrakking og stadige gjentagelser – for å gjøre løgnen sann.  Slik blir ordskiftet forurenset av fordomsfulle mennesker. Å la slikt diktere agendaen på Arendalsuka – det er å abdisere.  

Artikkelen er publiseret i Agderposten 9.3.2019.