SIAN i gapestokken
Gapestokk er et tidligere strafferedskap som var plassert på torg eller foran kirker for å stille ut den dømte til allmenn spott og spe. Gapestokken kunne bestå av en stokk med hull til hode og hender der den skyldige ble låst fast, og ble særlig brukt for å straffe mindre overtredelser som banning, blasfemisktale, usømmelig oppførsel og gateuorden. Denne formen for skam- eller æresstraff ble også kalt «halsjern» eller «å lenkes til pælen». Denne innledningen er hentet fra Wikipedia, og blasfemisk tale er uthevet med hensikt.
Blasfemiloven ble som kjent fjernet i Norge, ganske nylig. Wikipedia: «Christian V's Norske Lov fra 1687 sa at blasfemi skulle straffes ved at den skyldige skulle få tungen skåret ut og deretter bli halshugd.
Blasfemi var straffbart i Norge etter Almindelig borgerlig Straffelovs § 142 frem til 2015. Blasfemi var der definert videre enn bare gudsbespottelse, idet loven forbød å vise ringeakt «for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse». Dette inkluderte også for eksempel ringeakt mot sakramenter, trosbekjennelser og religiøse seremonier.»
SIAN driver med informasjonsarbeid om islam. SIAN er en forkortelse for Stopp Islamiseringen Av Norge. Metodene er konsentrert om skriftlig formidling, via utdeling av brosjyrer og annet informasjonsmateriell, innlegg i aviser og på nettsider, kommentarer i debatter, formidling av egne videoer, men først og fremst egne, åpne arrangement på utvalgte steder. Det innhentes alltid godkjennelse på forhånd etter alle lover og regler.
Politiet er som regel til stede med det antall tjenestepersoner og det utstyr som anses tilstrekkelig for å beskytte et lovlig arrangement av denne type. I noen tilfeller er det også til stede helsepersonell og ambulanser, basert på erfaring. Det er dessverre et faktum at det mobiliseres et stadig mer aggressivt oppmøte for å forhindre at arrangementet kan gjennomføres på ordentlig vis. De siste årene har utviklingen gått fra å lage øredøvende støy, slik at budskapet ikke skal nå ut via kraftige høyttalere – til også å omfatte angrep med kastede gjenstander, hærverk på utstyr og angrep på personer fra SIAN hvis anledningen byr seg.
Under siste arrangement, på Mortensrud torg den 20. juni 2020, valgte politiet å avbryte arrangementet etter ca 20 minutter, av hensyn til SIANs sikkerhet. Støyen begynte allerede før første taler hadde ytret ett eneste ord, og kasting av egg, tomater, mer eller mindre fulle flasker og bokser, harde og til dels spisse metallgjenstander, metallrør o.l. tiltok i et omfang som medførte fare for liv og lemmer. Ett SIAN-medlem blødde fra sår på leggen, en annen ble sendt til Legevakta av politiet pga hodepine og svimmelhet. Motdemonstrantene, med Utdanningsforbundet (!) i spissen, gjorde harde framstøt for å rive sperringene. Politiet var utstyrt med skjold, hjelmer med visir og fullt verneutstyr, men gjorde ingenting for å pågripe de verste voldselementene blant motdemonstrantene. Ridende politi stod i beredskap uten i det hele å vise seg på arenaen.
Folk sitter igjen med et inntrykk av at denne forestillingen vitner om en villet politikk. Politiet hadde tydeligvis fått beskjed om ikke å gripe inn overfor de som ødela for et lovlig arrangement i ytringsfrihetens navn, som er hjemlet i grunnlovens paragraf 100. De facto betyr det at blasfemiloven er opphevet, men lever videre i beste velgående, med myndighetenes velsignelse. Den lille SIAN-flokken ofres som elendige utstøtte i gapestokken, akkurat som under Christian V på 1600-tallet. Det er bare uttrekk av tunge og halshugging som gjenstår før vi kan skru kalenderen tilbake.