«Er det reneste vrøvl» skrev debattredaktøren som trakasserte og var presse-etisk avskyelig!

Debattredaktøren i VG, Hans Petter Sjøli: Bare vrøvl det som er skrevet.

SIAN sendte et faktabasert kronikk-forslag til VG, men avisen ville ikke ha det og var grov i sin dom:

«Er det reneste vrøvl» skrev debattredaktøren som trakasserte og var presse-etisk avskyelig!

Den tidligere medarbeideren i Klassekampen», Hans Petter Sjøli, som i dag er debattredaktør i Verdens Gang, var ikke nådig da undertegnede sendte til avisen et innleg - en faktabasert «positiv» SIAN-kronikk på 5000 tegn med mellomrom. Da hadde det vært kritikk mot SIAN side opp og side ned i VG - nå var det på tide at SIAN fikk tatt til motmæle, mente vi. Men den gang ei.
Tilbakemeldingen fra debattredaktøren var klar - det som sto i det tiltenkte kronikkforslaget var «det reneste vrøvl» - men hvis innlegget ble kuttet ned til 2000 tegn skulle de finne plass i avisen.
Undertegnede ble av debattredaktøren utsatt for trakassering, manipulering og avskyelig presse-etisk atferd. Sjøli har imidlertid sitt formelle på det tørre, etter som det står i avisens debattregler at VG «har rett til å kutte i teksten».

I flere e-post-tilbakeldinger til redaksjonen ble det spurt hva som i artikkelen var «det reneste vrøvl». Intet svar. Spørsmålet ble gjentatt - kunne det pekes på faktafeil? Sjøli valgte å forholde seg taus.
Undertegnede takket i en ny e-post nei til tilbudet om et innlegg på bare 2000 tegn - og sendte følgende tilbakemelding:
Hei!
Forstår godt at debattredaksjonen ikke er i stand til å svare, etter som det er åpenbart at man ikke har belegg for påstanden om at min artikkel «er det reneste vrøvl».
Sannheten er vel at poengene i innlegget er så bra at leserne ville ha fått et positivt inntrykk av det SIAN står for - og det ble trolig i meste laget for de multikulturelle i debattredaksjonen.
Vi opplever det slik at det dere så vidt kan akseptere, er en aldri så liten snutt på 2000 tegn der VG blir forskånet fra «å reklamere for SIAN». Derimot er det helt i orden at motparten bare i denne sammenheng har i to kronikker og en lederartikkel med anslagsvis 12000 tegn der det hamres løs mot SIAN. Det forventes flere artikler av samme kategori i tiden fremover.
Jeg takker nei til det skammelige tilbudet fra VG.
Mvh.
Arne Tumyr

Det kom et nytt tilbud fra debattredaktøren – jeg skulle få 2500 tegn med mellomrom. OK skrev jeg tilbake og sendte en ny versjon på nøyaktig 2500 tegn med mellomrom.
Ny melding tilbake: Det var for upresist det jeg skrev. Det «upresise» som måtte ut var bl. a. følgende avsnitt: «Sannheten er at islam og sharia står i motstrid til åtte norske lover: Grunnloven. menneskerettsloven, likestillings- og diskrimineringsloven, ekteskapsloven, arveloven, domstolloven, trossamfunnsloven og straffeloven.»
Debattredaktøren hadde åpenbart blitt – irritert – for han sendte en ny bannbulle. Han skrev:
«Men Tumyr, du som er en intelligent mann, og en gammel intellektuell: Hvilke norske muslimer i Norge er det som går inn for sharia? I Norge? Abid Raja? Hadia Tajik? Mudassar Kapur? Zaineb al-Samarai? Siavash Mobasheri? Er det disse du sidestiller med 30-tallets nazister og kommunister? Og hvorfor omtaler du vår kloke skribent, ateisten og statsviteren Sylo Taraku som "sekulær" - med hermetegn?
Sjøli fikk dette svaret:
Hei
Det spørres her om «Hvilke norske muslimer i Norge som går inn for sharia». Ifølge en undersøkelse av 26. okt. 2017 er det 30 pst. av norske muslimer som mener «det er viktig å støtte sharialovgivningen. Regner man med 300.000 muslimer her i landet betyr det at 90.000 støtter sharia.
På et møte Islam Net hadde med fullsatt sal under en skandinavisk fredskonferanse i oktober 2017, spurte leder Fahad Quewshi, forsamlingen: «Hvor mange av dere er enige i at straffen som er beskrevet i Koranen om steining for utroskap og uansett hva det er, så lenge det er fra Allah og hans profet – er den best mulige straffen for menneskeheten – og at det er den vi burde praktisere i verden – hvor mange av dere er enige i det?
De fleste av de 1500 tilhørerne rakte opp hånden.
Zahid Mukhtar i Islamsk Råd sa for noen år siden at sharialoven står over nasjonens lov. Han hadde stor forståelse for at filmskaperen Theo van Gogh (som SIAN hadde en minnemarkering for) ble skutt og drept.
Mukhtar sa også: «Som muslim er man underkastet muslimsk lov, og for muslimer står sharia over alle andre lover. Ingen annen tolkning av islam er mulig.»
Nora Sunniva Eggen, norsk universitetslektor og konvertitt med islamsk rettskildelære, islam og menneskerettigheter som spesialitet formulerte seg slik: «Men at jeg skulle forplikte meg moralsk overfor Norges lover fremfor Koranen eller føle en ideologisk lojalitet til Norge fremfor islam, det vil aldri skje.»
Det navngis noen profilerte muslimer i Norge i mailen fra VG’s debattredaksjon med spørsmål om det er disse jeg sidestiller med nazister og kommunister. Jeg har aldri sidestilt disse med nazister og kommunister. Derimot har jeg skrevet og sagt mange ganger at islamisme er beslektet med nazisme og kommunisme.
Vi har dessverre ikke sett at disse menneskene tar avstand fra sharia, Koranen eller «Profeten» - som muslimer anser for å være jordens mest høyverdige etiske menneske. Verken Raja, Tajik eller andre muslimer vil slutte seg til historikeren Halvor Tjønn sin historiske beretning - der det går frem at «den store profet» i virkeligheten var en karavanerøver, barnesex-overgiper, drapsmann og krigsforbryter. Jeg har ennå til gode å se en norsk journalist stille spørsmålet til «norske muslimer»: Hvis du tar avstand fra sharialovgivningen og de utsagn i Koranen som er lovstridige - og etisk avskyelige slik mange ser det – kan man likevel kalle seg muslim?
Nei, tar man avstand fra sharia er man å regne for noe av det verste du kan beskylde en muslim for - kafir.
Så får jeg til slutt det interessante spørsmålet hvorfor jeg «omtaler vår kloke skribent, ateisten og statsviteren Sylo Taraku som «sekulær» - med hermetegn».
Hvor har VG det fra at Taraku er ateist? Da han kom fra Kosovo til Norge tidlig på 1990-tallet og han ble spurt om tro, oppga han at han var muslim. Siden har han drevet med «brobygging» til vestlige verdier, men noe diffus i forhold til hvor han står som islamist. Noen har hevdet at han er en muslim md en agnostisk bakgrunn.
Når jeg velger anførselstegn - er det fordi sekulære muslimer eller moderate muslimer er villedende karakteristikker - for hva er begrepenes innhold? Er det slik å forstå at en sekulær muslim tar avstand fra visse deler av den islamske lære - i så fall - hvilke deler er det?
Samtlige muslimer som VG her nevner har ikke sagt klart fra hvor de står i disse spørsmål – og ingen journalister spør.
Ja, det var det.
Mvh.
Arne Tumyr

Det kom inne noe tilsvar. Derimot kom det maipulerte innlegget inn på VG’s debattside 4. september. Men til og med her måtte Sjøli ganske så sjofelt rent journalistisk endre innsenderens meninger - åpenbart fordi det var noe debattredaktøren mislikte.
Jeg skrev at Europarådet i prinsippet sier det samme som SIAN: « Islam og sharia er uforening med menneskerettighetene og demokratiet. Sjøli strøk «islam» enda det er nettopp det ordet Europarådet bruker. Debattredaktøren strøk like godt hele setningen: «Vi har å gjøre med et ensrettet politisk system ¬ forkledd som religion.»
Jeg hadde rimelig utførlig redegjort for hvorfor jeg satte «sekulær muslim» i anførselstegn. Anførselstegnene ble strøket og dermed lar Sjøli leserne forstå at jeg aksepterer sekulær muslim - hvilket jeg ikke gjør. Debattredaktøren tillegger meg en mening jeg ikke har.
I gamle dager - da journalistene var «Gentlemen of the Press» - var det slik at journalisten som hadde sine meninger og holdninger var nøye med at når andres synspunkter skulle på trykk, som kanskje var motsatte av det som avisen sto for, var det journalistens oppgave å få frem tydelig det vedkommende mente. Sjøli går den motsatte vei - han sensurerer og korrigerer mine holdninger uten videre og stryker det som for ham og hans avis er ubehagelige fakta. Han er ikke alene. Han har hele den norske presse i ryggen - media gjør hva de kan for at SIAN ikke skal få komme til orde. I en slik sammenheng var jo VG storsinnet som slapp meg til med en aldri så liten artikkel - riktig nok manipulert - men det forlanges åpenbart at det må vi tåle - hvis ikke sutrer vi og trekker offerkortet!
Arne Tumyr
tidligere leder i SIAN