Benk nører oppunder til en ny og betent debatt omkring raseforskjeller!
Rase-spørsmålet er kanskje det mest tabubelagte tema i vår tid. Nå har problemet imidlertid blitt aktualisert etter at Botanisk hage i Oslo plasserte en benk i hagen som var tilegnet den store naturvitenskapsmann, Carl von Linné, (1717-1778). Problemet er at denne vitenskapsmannen overførte de biologiske prinsipper fra biologien med systematisering av planter, til mennesker med hvite på topp og svarte nederst. Bydelsutvalget i gamle Oslo med SV og Rødt i spissen har bedt Naturhistorisk museum fjerne benken.
Hasti Hamidi (SV) fikk flertall for forslaget. Hun sier at Linné skapte et hierarki med hvite øverst og svarte nederst. Konsekvensene har vært legitimering av slavehandel og kolonialiering.
Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet stemte imot forslaget men ble nedstemt.
Det er politisk korrekt å hevde at raser ikke finnes. Vi som tilhører «allmuen», men som forsøker å følge med den fordomsfrie vitenskapelige forskning på området, har også fått med oss at begrepet rase i liten grad brukes innen den biologiske vitenskap i dag.
Professor i psykologi, Phlippe Rushton, har skrevet den kontroversielle boken «Rase Evolusjon Atferd». Hans synspunkter har møtt mye motstand. Professoren er beskyldt for å være rasist. Wikipedia har sannsynligvis rett når det skrives at raseinndeling er heller blitt et filosofisk eller politisk spørsmål.
Ikke desto mindre er det mange som mener at biologisk og genetisk er rasenes ulikhet i langt større grad enn de fleste mennesker gjør seg forestillinger om.
De færreste har fått med seg at de hvite i snitt har 10 pst. større hjernevolum(1347 gr.) enn de sorte (1267gr). Vi har grovt regnet 80 gr. mer hjernemasse enn sorte – som ifølge forskere betyr at hvite har millioner flere hjerneceller og nevronforbindelser.
Orientalerne derimot overgår de hvite med 1364 gr. Marco Polo var i Kina i 1275 og skrev ved hjemkomsten at han anså den kinesiske rase som den klokeste på jorden.
Sorte er mer aggressive enn hvite. I USA utgjør den sorte del av befolkningen 12 pst., men står bak 50 pst. av alle mord, overfall og voldtekter. En europeisk kvinne får i snitt 14 etterkommere, en afrikansk 258.
Disse spørsmålene berører vår tids mest ømtålige forskningsområder. Den vitenskapsmann eller kvinne som begir seg i kast med raseforskning risikerer å bli stemplet som rasist – og har dermed ødelagt karriermulighetene.
«Antirasistene» vil åpenbart stemple også denne ytringen som rasisme, men faktabasert vitenskap vil aldri fremheve at den ene rasen er moralsk eller intellektuelt mer høyverdig enn den andre.
Arne Tumyr