Stortingspresident Gharahkhani Masud er muslim. Dermed står han for en lære som er i strid med lov og rett.
Partiene har nå overkjørt folkeviljen og priser islam
Den Ap-partivalgte muslimske stortingspresidenten med bakgrunn og kone fra Iran, Gharahkhani Masud, forsømmer ingen anledning når han er på TV-skjermen til å utbasunere med stolthet at han er folkevalgt. Det er imidlertid ikke folket som har valgt ham, men Arbeiderpartiets stortingsgruppe. I denne gruppen, så vel som i Stortinget som helhet, prises islam som angivelig et positivt bidrag til «Det fargerike fellesskap» og «Det nye Norge». Den ene undersøkelsen etter den andre viser at flertallet av det norske folk ser på islam som en trussel mot de grunnverdiene som vårt samfunn er tuftet på. Stortingspolitikerne smeller tilbake: Det er mye rasisme i det norske samfunnet!
SIAN har mange år bak seg der de protesterer og informerer om islam.
Tidligere biskop Gunnar Stålsett sitt hovedbudskap: De som kritiserer islam er intolerante.
Partiene godkjenner en stortingspresident som er muslim – hvis ideologi er inhuman , umoralsk og fullstendig i strid med grunnleggende norske verdier, lov og rett. Folkeviljen og folkeflertallet er klart, men Stortinget snur ryggen til.
I loven står skrevet at alle har rett til å danne trossamfunn «når rett og sømd ikkje vert krenkt.» Videre: Trossamfunn får økonomisk støtte når trossamfunnet «ikkje med si lære eller sitt arbeid kjem i strid med rett og moral.» Islam er en skremmende samling av påbud, forbud og straffebestemmelser som nettopp er i strid med rett og moral i det norske samfunn.
Islam bryter med menneskerettsloven, grunnloven, likestillings- og diskrimineringsloven, ekteskapsloven, arveloven, domstolloven, trossamfunnsloven og straffeloven (mange paragrafer).
En undersøkelse fra april 2015 avdekker at 51prosent av det norske folk mener at islam er en trussel mot norsk kultur. Stortinget bryr seg ikke, men setter som standard at religionsfriheten har forrang i forhold til lov og rett. Dette gir muslimene fritt spillerom. De har målet klart: Samfunnet skal styres i samsvar
med sharia.
Stortinget vet at fattes et vedtak som gjør at de får landets 400.000 muslimer mot seg, er helvete løs. De partiutvalgte på Tinget velger å underkaste seg. Med toleranse og overbærenhet smiler og nikker stortingspolitikerne til muslimene, som på sin side står for den totale intoleranse – med demokratiets undergang og sharias seiergang som mål.
Imamer og andre islam-agitatorer har problemer når de skal selge islam i den vestlige verden – simpelt hen fordi menneskene her løper vekk i forferdelse når de får høre direkte hva som står i alle muslimers lærebok. Koranen. Budskapet må derfor sminkes. Internt kan det imidlertid bli ganske brutale overveielser. Et eksempel på det er hva den islamske teolog, Tariq Ramadan, sa i en tale ved Islamic Center i Bielefeld i Tyskland 21. mai 2008: «Mine brødre og søstre, vi må utnytte det såkalte demokratiet og ytringsfriheten her i Vesten for å nå våre mål. Vår profet, Mohammed, fred være med ham, og Koranen lærer oss at vi må bruke alle tenkelige midler og muligheter for å beseire Allahs fiender. Fortell de vantro offentlig; vi respekterer dine lover og dine grunnlover, som vi muslimer mener at disse er like verdiløse som papiret de er skrevet på. Den eneste loven vi må respektere og anvende er sharia.»
Boken «Milepæler» av Sayyid Qutb (1906 – 66) er blitt stående som muslimenes kampskrift. Opplag etter opplag ble revet bort. Forfatteren slår fast at islam inngår ikke fredsavtaler med mindre fienden underlegger seg islam. «Islam kan ikke stanse opp ved geografiske grenser. All motstand må fjernes med makt.»
Nora Sunniva Eggen, en konvertitt med universitetsbakgrunn skriver: «Men at jeg skulle forplikte meg moralsk overfor Norges lover fremfor Koranen, eller følge en ideologisk lojalitet overfor Norge fremfor islam, det vil aldri skje.»
Imam Akmal Ali sier det slik: «Det er mangt man kan diskutere, men det som står klart i Koranen diskuterer vi ikke.»
Ingen vil i fremtiden kunne si at muslimene ikke advarte oss!
Arne Tumyr