Selv Harald Stanghelle vil ikke høre snakk om SIAN som nå tvinges til taushet
Ytringsfrihetens pave i Norge, redaktør Harald Stanghelle, som nå er blitt leder av hovedkomiteen for Arendalsuka, er også en maktfull grå eminense, som under ytringsfrihetens kappe taler med to tunger, idet han går i bresjen for å utestenge SIAN. Innsigelser som rokker ved «det multikulturelle Norge» og «Det fargerike fellesskap», er utålelig for de «politisk korrekte» som har makten. De bestemmer hva som er rimelig og rettferdig. Til tross for det «tankegodset» som ligger bak angrepet på Salman Rushdie, tåler ikke Arendalsuka islam-kritikk - det er for rasisme å regne. Det er de «rene og ranke» med søvndyssende meninger og med en ordflom av selvfølgeligheter som helst får delta på Arendalsuka.
Er det noen som har hørt elitespillere på samfunnsarenaen motsette seg ytringsfrihet? De er for ytringsfrihet alle sammen - bare ikke når det røyner på. Dette gjelder ikke minst i Arendalsukas interne gemakker.
Den fasademessige målsettingen til arrangementet er blankpusset: «Arendalsuka skal være en årlig nasjonal arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid. Arendalsuka vil dermed bidra til å styrke kraften i vårt levende demokrati. Alle lovlige politisk partier og organisasjoner kan delta med stand.» Ja, nettopp, men det gjelder ikke SIAN.
Arendalsukas vurdering av SIAN er simpelt hen usaklig og uriktig: «SIAN er etter vår vurdering i sin retorikk og agitasjon ikke åpenbart og direkte antidemokratisk og voldsrettet, men organisasjonen har klart rasistiske undertoner.»
Dette useriøse og feilaktige utsagn er utrolig nok ført i pennen av kommunens rådmann, Harald Danielsen. Indirekte er altså SIAN antidemokratisk og voldsrettet. Det er rett og slett tøv. Det er ikke noe rasisme knyttet til SIAN - de som hevder det har forskrudde oppfatninger knyttet til rasisme-begrepet. Det blir direkte løgn og en påstand tatt ut av løse luften når rådmannen skriver om SIANs stand i 2017:«SIAN ble utvist pågrunn av sjikanøs opptreden overfor forbipasserende med mørk hudfarge.» Det som skjedde var at muslimer og de muslim-vennlige der også gikk til angrep på en særdeles hatefull måte overfor SIAN- folkene som sto rolig og fredelig på sin stand. Men det var SIAN som fikk skylden - der også. Påstanden om at SIAN angrep «forbipasserende med mørk er fantasi uten fnugg av bevis. Organisasjonen har selv medlemmer med «mørk hudfarge».
Sekretariatet viste frem en blankpusset fasade: «Arendalsuka må tåle at demokratiet settes under debatt. Etter vår oppfatning går grensen ved oppfordring til vold og ulovlige virkemidler for å avvikle demokratiet.»
Rådet med ordføreren i spissen erklærte seg enig med sekretariatet. Ut fra en helhetsvurdering skulle SIAN få avholde sin stand.
Arbeiderpartiet truet imidlertid med å boikotte arrangementet dersom SIAN fikk delta. Dermed snudde rådet - SIANs tillatelse ble trukket tilake. Rådet feiet under teppet si egen holdning: «Ingen skal bruke sin ytringsfrihet til å hindre andres ytringsfrihet.»
Refleksjonene gjør seg selv.
Arne Tumyr