Alvorsord fra Geert Wilders

Kjære venner,

Mange takk for invitasjonen. Jeg kommer med et budskap. Det står ikke bra til i den gamle verden.

Vi står overfor en enorm trussel, og det er vanskelig å være optimistisk.

Vi befinner oss muligens i siste fase av islamiseringen av Europa. Det setter ikke bare Europas fremtid i fare, det representerer også en fare for Amerika som den siste bastion for den vestlige sivilisasjon dersom Europa blir islamsk.

Jeg vil først beskrive situasjonen i Europa. Deretter vil jeg si noen ord om islam.

Det Europa dere kjenner fra før er i endring. Dere har sannsynligvis sett landemerkene. Men i alle disse byene, ofte bare noen kvartaler unna turiststedene, befinner det seg en annen verden. Det er en verden av parallellsamfunn forårsaket av muslimsk masseinnvandring.

Over hele Europa blir den nye virkeligheten mer og mer synlig: hele bydeler er blitt muslimske, få av den opprinnelige befolkningen bor eller oppholder seg der. Og dersom de skulle befinne seg der vil de kanskje angre på det. Dette gjelder også politiet. Dette er hijabens verden, hvor kvinner går rundt i figurløse telt, med barnevogner og grupper av barn. Ektefellene deres, eller slaveholderne om du vil, går tre skritt foran. Moskeer finner du på mange gatehjørner. Butikkene har skilt som du og jeg ikke kan lese. Du vil ha vanskelighet med å finne noen produktiv aktivitet. Dette er muslimske ghettoer som gror opp som paddehatter i hver eneste europeiske by. Dette er byggeklossene for en territorial kontroll over stadig økende deler av Europa, gate etter gate, bydel etter bydel, by etter by.

Det finnes nå tusenvis av moskeer over hele Europa, og med større menigheter enn det kirkene har. Og i alle europeiske storbyer finnes planer om å bygge supermoskeer som vil få de lokale kirkene til å blekne. Budskapet er helt klart: Vi bestemmer.

Mange europeiske byer er allerede kvart muslimske: ta for eksempel Amsterdam, Marseilles og Malmö. I mange byer er majoriteten av befolkningen under 18 år muslimer.

Paris er nå omringet av muslimske bydeler. Muhammed er det mest populære guttenavnet i mange byer.

I enkelte barneskoler i Amsterdam kan man ikke lenger snakke om bondegårder, for da må man også snakke om grisehold, og det ville virke krenkende overfor muslimer.

Mange offentlige skoler i Belgia og Danmark serverer halal-mat til alle elever. I den en gang tolerante Amsterdam blir homser banket opp nærmest utelukkende av muslimer. Ikkemuslimske kvinner blir rutinemessig tilropt « hore, hore». Parabolantennene rettes ikke mot lokale TV-stasjoner, men mot stasjoner i opphavslandet.

I Frankrike advares lærerne mot forfattere som kan virke støtende for muslimer, inklusive Voltaire og Diderot; det samme gjelder Darwin. Historien til det jødiske folk eller Holocaust kan ikke lengre fortelles av hensyn til muslimenes følelser.

I England er nå sharia-domstoler offisielt akseptert av rettssystemet. Mange bydeler i Frankrike er nå «no-go» soner for kvinner uten hijab. Forrige uke døde nesten en mann av skadene han ble påført av muslimer fordi han drakk øl under Ramadan.

Jødene flykter fra Frankrike i rekordmessige antall, på flukt fra den verste bølgen av antisemittisme siden andre verdenskrig. Det er nå blitt helt vanlig at det snakkes fransk i gatene i Tel Aviv og Netanya, Israel. Jeg kunne fortsette i det uendelige med slike historier. Historier om islamisering.

I dag bor det femtifire millioner muslimer i Europa. Universitetet i San Diego har regnet ut at muslimene vil utgjøre 25% av befolkningen allerede om 12 år. Bernhardt Lewis har spådd muslimsk majoritet innen slutten på dette århundret.

Men dette er bare tall. Og tallene ville ikke ha vært truende dersom de muslimske immigrantene viste stor vilje til assimilering. Men det er få, om noen, tegn på det. «Pew Research Centre» har rapportert at halvdelen av franske muslimer er mer lojale overfor islam enn for Frankrike. En tredjedel av franske muslimer har ingen innsigelser mot selvmordsangrep. Britiske «Centre for Social Cohesion» rapporterte at en tredjedel av britiske muslimske studenter er tilhengere av et verdens-kalifat.

Muslimer forlanger «respekt». Og slik viser vi dem respekt. Vi har innført offentlige muslimske helligdager. Den kristendemokratiske justisministeren i Nederland sier seg villig til å innføre sharia dersom det blir muslimsk majoritet i landet.

Vi har i dag regjeringsmedlemmer med pass fra Marokko og Tyrkia.

Muslimske særkrav understøttes av kriminelle handlinger, fra småkriminalitet og uprovosert vold, for eksempel mot ambulansemannskap og buss-sjåfører, til mindre opptøyer. Paris har hatt opptøyer i fattige forsteder, såkalte «banlieus». Jeg kaller gjerningsmennene for bosettere. Det er nemlig det de er. De kommer ikke hit for å la seg integrere i våre samfunn; de kommer for å integrere våre samfunn inn i deres Dar-al-Islam. Derfor er de bosettere. Mye av den nevnte gatevolden rettes utelukkende mot ikkemuslimer, og tvinger mange av de innfødte til å forlate nabolagene sine, byene sine og landet sitt. I tillegg er muslimene nå i en politisk vippeposisjon, noe som ikke må ignoreres.

Det andre du bør være klar over er betydningen av profeten Muhammed. Hans ord og handlinger er et eksempel til etterfølgelse for alle muslimer, og han må ikke kritiseres. Dersom Muhammed hadde vært en fredens mann, en blanding av Gandhi og Mor Theresa, så ville ikke dette ha vært et problem. Men Muhammed var en krigsherre, en massemorder, pedofil og polygamist. Islamske skrifter forteller hvordan han kjempet i kriger, hvordan han fikk sine fiender drept, og til og med henrettet krigsfanger. Muhammed beordret nedslaktingen av den jødiske stammen Banu Qurayza. Alt som er bra for islam, er «godt». Alt som er ille for islam, er «ondt».

Ikke la deg lure til å tro at islam er en religion. Den har riktignok en gud, et liv etter døden, og 72 jomfruer. Men i virkeligheten er islam en politisk ideologi. Den er et system som påbyr detaljerte regler for både samfunnet og for det enkelte individ. Islam ønsker å diktere alle sider ved livet. Islam betyr «underkastelse». Islam er uforenlig med frihet og demokrati, fordi den kjemper for «sharia». Dersom man skulle sammenligne islam med noe annet så måtte det være kommunisme eller nazisme, - de er alle totalitære ideologier.

Nå vet du hvorfor Winston Churchill beskrev islam som « den mest tilbakestående kraft i verden», og hvorfor han sammenlignet Koranen med «Mein Kampf».

Svært mange har helhjertet akseptert palestinerens påstander om at Israel er angriperen. Jeg har levd i det landet og besøkt det dusinvis av ganger. Jeg støtter Israel. Først og fremst fordi det er jødenes hjemland etter to tusen år i eksil, helt inntil Auschwitz. For det andre fordi det er et demokrati. Og for det tredje utgjør Israel vår første forsvarslinje.

Dette knøttlille landet ligger i jihads frontlinje og vanskeliggjør islams territoriale fremmarsj. Israel er dermed i samme stilling som Kashmir, Kosovo, Fillipinene, Sør Thailand, Darfur i Sudan, Libanon og Aceh i Indonesia. Israel ligger kort sagt i veien. I samme situasjon som Vest-Berlin under den kalde krigen.

Krigen mot Israel er ikke en krig mot Israel. Det er en krig mot Vesten. Det er jihad. Israel tar støyten som er ment for oss alle. Dersom Israel ikke eksisterte, ville den islamske imperialismen funnet andre steder hvor den kunne utøve vold i sitt jag etter erobringer. Takket være israelske foreldre som sender barna sine til militærtjeneste og ligger våkne om natten, kan foreldre i Europa og Amerika sove trygt og drømme, uvitende om faren vi står overfor.

Mange europeere ønsker å motarbeide Israel for å tilfredsstille våre muslimske minoriteter. Men dersom Israel går dukken, måtte Gud forby det, vil det ikke føre til fred i Vesten. Det vil ikke føre til at våre muslimske minoriteter plutselig endrer seg og aksepterer våre verdier. Tvert imot, slutten på Israel ville gitt dem en enorm oppmuntring og en bekreftelse på islams makt. De ville, og med rette, betrakte Israels forsvinning som bevis for Vestens svakhet, en papirtiger som er dømt til undergang.

Slutten på Israel vil ikke bety at våre problemer med islam forsvinner, men snarere begynnelsen.

Det vil bety begynnelsen på den endelige kampen for verdensherredømmet. Dersom de kan ta Israel, kan de også ta resten.

Såkalte journalister ivrer etter å kalle enhver islamkritiker for «høyre-ekstremist» eller «rasist».

I mitt hjemland, Nederland, mener nå 60% av befolkningen at masseinnvandring av muslimer er den største politiske feilen som er begått siden andre verdenskrig. 60 % mener også at islam er den største trusselen. Men det eksisterer en større fare enn terroristangrep, et scenario hvor Amerika er den eneste nasjonen som fremdeles står oppreist.

Lysene i Europa kan slokne raskere enn du kan forestille deg. Et islamsk Europa betyr et Europa uten frihet og demokrati, en økonomisk ørken, et intellektuelt mareritt, og tap av vår militære allianse med Amerika, etter hvert som tidligere allierte blir til fiender, fiender med atombomber.

Et islamsk Europa vil føre til at Amerika vil måtte stå alene i forsvaret av arven fra Roma, Athen og Jerusalem.

Kjære venner, frihet er den mest dyrebare gaven. Min generasjon slapp å kjempe for frihet, den ble servert oss på et sølvfat, av mennesker som kjempet for den med livet som innsats. Over alt i Europa, Canada og U.S.A finnes gravlunder for å minne oss om ungguttene som aldri kom hjem, og hvis minne vi hedrer. Min generasjon eier ikke denne friheten; vi er bare dens voktere. Vi kan bare håpe på å kunne overlevere denne hardt tilegnede friheten til Europas barn i samme stand som vi mottok den. Vi kan ikke inngå en pakt med mullaher og imamer. Våre etterkommere ville aldri ha tilgitt oss.

Vi kan ikke ødsle vekk frihetene våre. Vi har ganske enkelt ingen rett til å gjøre det.

Vi må nå ta de nødvendige grep for å hindre at den islamske barbarismen og stupiditeten ødelegger den frie verden slik vi kjenner den.