Ytringsfrihet er et bolverk mot barbariet

Den som kjøper påstanden om at ytringsfriheten har gode kår i Det Nye Norge, har en muldvarps gangsyn. Den observerbare virkelighet forteller oss at det ytringsrommet som innfødte tilbys i dag er snevert. Usannheter har bedre vilkår enn den ubehagelige sannhet. Hyklere og løgnere får spalteplass på bekostning av de av oss som baserer sin politiske agitasjon på dokumenterbare fakta. Frimodige ytringer som forstyrrer globalistlakeiene og shariafolkets respektive verdensbilder motarbeides av våre myndigheter. Patrioter har vært straffet av statsmakten for å formidle dokumenterbare fakta om islamproblemet helt siden 1980-tallet.

Statsmaktens propagandaapparat har marinert de unge i selvhat og faktafornektelse siden 1970-tallet. Det har ført til at 40 % av unge voksne ønsker sensur basert på mottakerens følelsesliv, det vil si sharia. Disse avsverger demokratiets fundament. Ikke fordi de ikke synes konseptet demokrati høres ålreit ut, men fordi krapylene på lærerværelset forsettlig har ødelagt hjernen deres. Massiv hjernevask i regi av marxistmøkk i utdanningsvesenet gjør det vanskelig for nye generasjoner å forstå hvilke forutsetninger som må være på plass for at et demokrati med mindretallsbeskyttelse skal overleve. Nye slekter gis ikke kunnskap om den invasive parasittiske dødskulten som har plaget og truet Europa siden 711.

Føleriets overordnede status gjør at lærere som unntaksvis våger å trekke teologiske og empiriske fakta inn i undervisningen får store problemer. I tillegg kommer selvfølgelig den massive blinde volden mot lærere og innfødte elever mange titalls ganger hver eneste dag, begått av mikrojihadister fra shariastammen.

Kombinasjonen av et rød-blått repressivt regime og regimetro medier fører til at de fleste deltagere i det offentlige ordskiftet henfaller til en grad av selvsensur. Offentlig ansatte selvsensurerer i stor grad. De unge driver også utstrakt selvsensur. Som en av dem fortalte oss; «Det er så mye jeg vil si, men jeg kan ikke. Det gjør så vondt». Å brenne inne med uuttalte eksistensielle bekymringer vil ofte føre til depresjon og mer alvorlig psykisk lidelse. Det er et reelt og direkte folkehelseproblem, at selve demokratiet er dysfunksjonelt og sykt. Den manglende fremtidstro hos de unge kan spores direkte tilbake til den aktive innsats fra statsmakten og dens lakeier, for å frata innfødte et fritt, trygt og fremgangsrikt Norge.                   

Noen islamutsatte unge vil derfor heller konvertere til seksualpredatorene og morderzombiene sin favorittreligion, enn å ivareta det samfunnsoppdrag de er betrodd av sine forfedre, på vegne av etterkommerne. 

At det er berikelsen fra primitiv tilbakestående islamsk voldskultur som får innfødte til å tenke seg om før de ytrer seg, er udiskutabelt. Islam har fått vetorett i Europa.

Janne Haaland Matlary skrev i Demokratiets langsomme død at «En demokratisk borger som legger bånd på seg av frykt for å ytre seg, er ikke lenger en borger, men en undersått».

Undersåtten Fabian Stang fra Sosialistisk Høyreparti sensurerte seg selv i 2021 etter at han fikk pepper for å kritisere Arbeiderpartiet. Jeg undres om Fabian husker sin egen tale i 2012: «Dessverre er det noen som misbruker ytringsfriheten til å krenke andres følelser. Slikt ynkelig misbruk må møtes med ord og samhold. Det er forståelig å reagere med sinne og raseri når det kjæreste vi har blir hånet og ydmyket».

Nettopp en slik sammenblanding av sinnelagsetikk og føleri inn i politisk debatt er ren gift for demokratiet. Å uttrykke forståelse for shariafolkets tilbøyelighet til aggresjon og vold er direkte livsfarlig både for den politiske aktøren som ytret seg og ytringsfriheten som sådan. Fabian hjemler med dette muslimske voldpsykopater sin logikk; Se hva de skitne vantro fikk oss til å gjøre. 

En parallell i så måte er politiets innsatsleder som etter muslimers drapsforsøk mot SIAN på Mortensrud uttalte til NRK at politiet har forståelse for terroristene sin følelsesmessige reaksjon på innfødte sin lovlige politiske agitasjon.

Det lettkrenkelige shariafolket som opplever at vestlige frihetsverdier og lovlig demokratiutøvelse er et direkte angrep på deres tro, identitet og selvfølelse - tar statsmaktens utsagn som en klar blanko fullmakt til voldelige angrep mot islamkritikere. 

Religionsfrihet er en del av ytringsfriheten. Kirkebygg er et symbol som kommuniserer de innfødte sin kultur og identitet. Ett eksempel på sensur av egen identitet, kultur og tradisjon er rådmannen i Bærum som anførte at kirkebygget som skulle oppføres på Fornebu «ikke i sin form må støte mennesker med andre livssyn». Et kirkespir med kors på toppen er som å servere hvitløk til en vampyr. Dette er uakseptabelt i Det Nye Norge der vampyrer med et parasittisk religionsrasistisk tankesett angivelig er en del av Det Nye Norske Vi. I Budstikka 7.6.07 slås det tørt fast at man kan bli så tolerant at man tolererer bort hele sin identitet. Vi har til gode å se offentlige tjenestemenn motsette seg byggetillatelser for muslimske kaserner og kommandosentraler. I stedet finansierer statsmakten fiendens installasjoner med flere hundre millioner kroner årlig.

SVT og NRK sensurerte vekk negerkungen fra Pippi filmene i 2014, og svenske bibliotek brant bøkene. Senere har Agatha Christie og flere andre store forfattere lidd samme skjebne.

Sykehuset i Kristiansand selvsensurerte i 2003 ved å fjerne et bilde med grisetegning fra barneavdelingen fordi det krenket en grisefiendtlig pasientgruppe. I brev til SIAN i 2007 opplyste sykehusdirektøren at bildet ikke vil bli hengt opp igjen fordi det bryter med sykehusets verdigrunnlag; respekt for enkeltmenneskets liv og verdighet. Jeg tviler på at pasienter risikerer å dø av tegningen. På sykehuset vrimler det av ansatte shariauniformerte shariafolk. Disse signaliserer med sin påkledning et totalt fravær av respekt for innfødtes liv og verdighet. De bryter derfor med verdigrunnlaget til Sykehuset Sørlandet HF. En konsekvent holdning til sykehusets verdigrunnlag ville ført til oppsigelse av samtlige shariauniformerte ansatte. Hykleriet er himmelropende.

For de som ikke ønsker å selvsensurere vil dhimmien Geir Lippestad i shariapartiet Sentrum ha en ytringsansvarskommisjon som skal tenke for oss, slik at vi ikke risikerer å krenke de som gjerne tyr til vold og terror som respons på ord.

En som ikke helt evnet å ta pulsen på sensurregimet var sjefsredaktør Erik Månsson i Expressen. Den 6.9.93 publiserte han en avisforside med krigstyper; «Kör ut dem!» Han publiserte en meningsmåling som viste at 57% ville ha færre «flyktninger», 63% ville at ankomne «flyktninger» skulle deporteres, 63% mente innvandring skadet landet, 56% mente at «flyktninger» ikke skal ha svensk sosialhjelp. Redaktøren antydet at politikerne var på kollisjonskurs med den innfødte befolkningen. Ganske umiddelbart var redaktøren blitt ex-redaktør. At Sverige 30 år senere ikke lenger er svensk dokumenterer at redaktøren og respondentene hadde rett.

En tamil mistet jobben i det svenske forsvaret da han etter å ha avverget en gruppevoldtekt, skrev negativt om islam på facebook.

Hanif Bali fikk sparken fra Expressen etter at han påpekte at forskjeller i gjennomsnittlig IQ mellom innfødte svensker og inntrengere fra shariastammen gjør at sistnevnte klarer seg svært dårlig i svensk skole, som jo er designet for svenske hoder. Likegyldig av at Bali sin påstand har solid dekning i vitenskapen, er den uspiselig for multikulturtilhengere.

Frykt for å provosere muslimer fikk et teater i København til å kansellere Shabana Rehman sitt stand-up show på kvinnedagen 2006. Her hjemme sa pakistaneren Yousuf Gilani at norske kulturinstitusjoner håner det pakistanske samfunnet ved å invitere Rehman (Aftenp 25.8.05). Den permanent uintegrerte Gilani mener at pakistanere sitt følelsesliv skal sette rammene for vertslandet sitt kulturtilbud. Rehman sine provokasjoner var å kysse kulturministeren, løfte Mulla Krekar, og la seg avbilde kroppsmalt med det norske flagget. Huttetu.

Den kommunistiske avisen Klassekampen har et anstrengt forhold til det frie ord, trolig fordi mange ord utfordrer deres vedtatte samfunnsskadelige politiske prosjekt. Da Shabana Rehman, Hans Rustad og Nina Witoszek tok initiativ til et debattforum om antisemittisme, brukte avisen organisert løgn, politisk hysteri og leninistiske metoder for å oppfordre til samfunnshat, stemple dem som ideologiske fiender og sette deres liv i fare, ifølge Rehman og Witoszek (Aftenp 28.8.06).

VG hadde 1.6.96 en tre siders reportasje fra Pakistan med tittel «De brenner sine koner». VG avslørte det dagligdagse islamske fenomenet med konedrap, dårlig kamuflert med kokeapparater. Det er helt utenkelig at VG som i dag er blitt woke ville publisert den artikkelen nå, til tross for at muslimers drap på både koner og barn har et industrielt omfang i hele den islamske verden samt i den islaminfiserte del av Vesten. Dette er et alvorlig svik. Manglende kunnskapsformidling av slike fakta er direkte dødelige for uvitende europeiske innfødte i vår samtid, som kan forledes til å inngå parforhold med muslimer, med potensiell snarlig brå død som resultat.

Da Arne Myrdal og FMI aktivt søkte om torgplass til politiske møter, tok en politiinspektør i Tønsberg til orde for et kraftfullt enhetlig «nei» til FMI fra samtlige politikamre på Østlandet. Heller ikke den gang mente statsmakten at grunnloven og menneskerettighetene gjelder for innfødte patrioter (Tønsberg Blad 20.6.92).

Politiet praktiserer fremdeles sin kriminelle grunnlovsstridige forebygging av ytringer ved å intimidere og trakassere samfunnsdebattanter.

Politiet i Kongsberg refset og trakasserte en ekte flyktning som hengte opp lovlige Muhammedkarikaturer.

Politianmeldelse som politisk våpen benyttes av både sivile og offentlig ansatte politiske aktivister. Da Espen Teigen ble anmeldt for å publisere et bilde av seg selv, anførte de palestinaarabiske anmelderne at facebook-innlegget krenker følelsene til folk fra Gaza.  

Man kan le av begrunnelsen til morderzombiesupporterne, men jeg har gjentatte ganger opplevd lignende sinnelagsetikk, også fra folk som ikke tilhører en viss lettkrenkelig offerkultur. Dhimmi-HIPO Monica Lillebakken som leder Innsatsgruppe Hat ved Oslo politikammer presenterte følgende spørsmål da jeg i 2019 ble avhørt om min faktaformidling; «Hvordan tror du muslimer reagerer på informasjonsarkene?» og «Hvordan tror du folk reagerer når de leser dette?». Jeg ble aldri spurt om informasjonen i brosjyrene var i samsvar med beviselige teologiske og empiriske fakta. For Statsmakten er sannhet og beviselige fakta bare en brysom distraksjon. Globalistregimets lakeier har tilsidesatt fundamentale demokratiske prinsipper i sin yrkesutøvelse. Politiet er din fiende, og du ligger dårlig an om du ikke erkjenner og forholder deg til dette faktum. 

I den nå opphevede blasfemiparagrafens ordlyd var det den religiøse sine følelser som avgjorde hvorvidt en handling var straffbar. Det er en skandale at den norske statsmakten fremdeles arbeider etter dette opphevede rettsprinsipp.

Den danske patrioten Mogens Glistrup ble i 1998 dømt for rasisme fordi han slo fast at «muhammedanismen er en verdensforbrydelse». At shariafolkets praktisering av Muhammed sin islamversjon oppfyller FN-konvensjonen sin definisjon på begrepet folkemord og som sådan med rette kan kalles en verdensforbrytelse, er et udiskutabelt faktum. At en slik uttalelse om et tankesett straffes, gjør enhver form for kritikk av politisk og religiøs ideologi ulovlig. Dommen var utvilsomt et kriminelt statlig overgrep mot Glistrup sine menneskerettigheter. I parentes bemerket ble det i Vi Menn 46/99 uriktig påstått at Glistrup hadde kalt muslimer for verdensforbrytere. Det er selvfølgelig en helt annen uttalelse, og man kan konstatere at den manglende evne/vilje til å se forskjell på tankesett og individ har vedvart i noen tiår. Denne type uberettiget assosiasjon er ett av de farligste og mest nedrige våpen som benyttes av de onde kreftene som vil avskaffe Europa.   

Koranbrenning som politisk virkemiddel skaper liv og røre blant de fremmede, hvis refleks er å respondere med vold og ødeleggelse. Koranen er en blasfemisk bok som vil avskaffe demokratiet, samt avskaffe enhver som yter verbal eller fysisk motstand mot islams uttalte globale erobrerambisjoner. Koranbrenning er en politisk ytring som må sees i lys av både teologi og empiri.

De fleste av mine koranbrenninger fra 2020 til dags dato begås i protest mot kriminelle overgrep fra politiet. Oslo politidistrikt nedla lovstridig forbud mot seks SIAN markeringer i 2023. De saboterte og begikk lovbrudd ved fem markeringer. De fulgte norsk lovgivning ved kun 21 % av våre politiske markeringer det året. Bare én av disse markeringene skulle være en koranskjending, resten var ordinære talearrangementer. Begrunnelsene for å frata oss våre grunnlovsfestede menneskerettigheter er i skriftlige vedtak fra politiet oppgitt å være at politiet frykter muslimvold på stedet og generelt i det offentlig rom under og etter arrangementet, dersom vi deler ut brosjyrer eller fremfører en appell med mikrofon. Politiet sin frykt for muslimske morderzombiesupportere sitt voldspotensiale nevnes helt konkret som begrunnelse i flere vedtak om avslag på politisk markering. Dette er selvfølgelig ikke en lovlig begrunnelse. Det er statsmaktens kapitulasjon for de fremmede inntrengernes voldsregime.

Den statsmakten som er betrodd å ivareta demokratiet, motarbeider det aktivt. Brosjyrer og taler er den mest grunnleggende form for politisk agitasjon. Når dette blir fysisk hindret av politiets lovstridige politiske aktivisme, står man tilbake uten muligheter til fredelig lovlig løsning av islamproblemet. Politiet driver med andre ord det samme som statsmakten beskylder det såkalte ytre høyre for; akselerasjonisme.

Da SIAN skulle ha markering ved Nationaltheatret i 2023 ble vi utsatt for uprovosert ensidig politivold fra talibanbepelset polititjenestemann, og flaggtyveri. Politiet stjal vårt balkongflagg for å unngå å irritere de hundrevis av morderzombiesupportere som forurenset Oslo sentrum med sine palestinaflagg. Samme politiatferd er observert i flere europeiske land etter 7. oktober 2023. Det er en fullstendig uakseptabel og lovstridig underkastelse for shariafolket. 

Salvan Momika er en assyrisk kristen som har skjendet koraner i Sverige. Han ble så brysom at Sverige kansellerte hans oppholdstillatelse. Han søkte derfor asyl i Norge våren 2024. Han ble arrestert, internert på Trandum og deportert til Sverige etter en Dublinforordning som aldri benyttes mot muslimske velferdsturister som ankommer hit via trygge tredjeland. PST sa dagen etter pågripelsen at Momika utgjør «en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser». Hvilke interesser er det han truer? Er rikets sikkerhet truet av ytringsfriheten? Er Norges grunnlov en trussel mot Norge? Momika har nå midlertidig oppholdstillatelse i Sverige som må fornyes årlig. Slik håper regimet å temme hans lovlige fredelige politiske agitasjon.

Norges behandling av Momika er en reprise av vår nedrige behandling av Imran Firasat. Jeg advarte Momika om dette før han reiste til Norge, men han mente at han hadde en bedre sak.

Føleri overstyrer jusen. Momika skrev på X at han var tiltalt for hets mot folkgrupp fordi koranbrenning sårer muslimenes følelser. Dette er reinspikka sharia. Det gjenstår å se hva utfallet blir. Svensk politi har i likhet med norske kollegaer lang tradisjon med å plage islamkritikere med overgrep som de vet ikke holder rettslig. Prosessen er straffen, og regimets viktigste målsetning er å skremme andre fra å ytre seg på samme vis. 

Det svenske shariavennlige politiet har ikke fått gehør i retten for å straffe koranbrennere for hets mot folkgrupp. Ett kreativt krumspring er avslag på søknad om koranbrenning fordi markeringen bare omfattet to aktivister.    

Sverige utreder nå muligheten for forbud mot koranbrenningsarrangementer. Jeg tviler på om det rettskildehierarkisk er mulig å bruke ordensloven for å begrunne regimets angrep på ytringsfriheten som er beskyttet av grunnlov og menneskerettigheter. I Norge har Statsforvalteren i Viken definerte et slikt vedtak fra Drammen som lovstridig. Norsk og svensk lov er og bør være lik på dette området. Menneskerettskonvensjonen gjelder begge steder.

Utredningen i Sverige baserer seg på samme regressive tankegods som norsk politi lovstridig la til grunn da de etter påtrykk fra utenriksdepartementet nektet SIAN å brenne koran foran den tyrkiske ambassaden i februar 2023. Det er ulovlig å basere innskrenking av ytringsfrihet på en antagelse om fare for påfølgende angrep på ambassadepersonell og andre nordmenn i utlandet. 

Svenskene kan med fordel se til Danmark. Landet et godt eksempel på at underkastelse og appeasement ikke er hensiktsmessig tilnærming til våre vestlige islamproblem. Muslimer i Danmark mener at islamkritikk må forbys.

Justisminister Hummelgaard sa i 2023 at de forbød koranbrenning på grunn av terrortrusselen fra muslimene. Fire måneder senere hevet PET trusselnivået, til tross for den foregående underkastelseshandlingen.

Sannheten skal visstnok fremdeles være lov å si i Norge, men kun i teorien. Bevis som tilsier frifinnelse ignoreres av venstreblivne aktivister som har infiltrert statsmakten. Da jeg ble dømt for brosjyrer med angivelig hatefulle ytringer i 2019 var dommens fellende premiss fagdommerens påstand om at jeg ikke hadde skrevet min (og Allah/Muhammed sin) definisjon på en «god muslim». I rettens bevismappe lå dokumentet der jeg faktisk hadde presisert denne definisjonen – sågar med uthevet skrift. Videre ble jeg dømt for å gjengi innholdet i en seriøs tysk forskningsrapport (med henvisning i fotnote) som tidligere var publisert blant annet av Deutsce Welle og Bergens Tidende. Et glassklart justismord, i likhet med de fire påfølgende ikkefaktabaserte lovstridige rettslige overgrep mot SIAN personell siden den gang.

Det er ikke bare shariastammen og statsmaktens representanter som truer Norge. Vold fra venstreorienterte mot patrioter som setter søkelys på islamproblemet har vært et samfunnsproblem siden islamimporten startet. Vidar Kleppe ble bombardert med egg av SOS Rasisme ved en politisk markering på Egertorget i 2005. En kjent voldskommunist slo ham i hodet.  Carl I Hagen ble angrepet med egg, stinkbomber og hærverk i Trondheim 1. mai 1985. Ved Hagens 1. mai markeringer i Oslo på 1990-tallet var det Blitz bermen som sto for serveringen av egg, før de endret menyen til stein. (Eggkasting er straffbar kroppskrenkelse).

Det ovennevnte venstreblivne miljøet har begått en håndfull voldshandlinger mot SIAN de siste årene, nå under navnene Tjen Folket/ Kampkomitéen, Antifa og Antirasistisk Senter. Muslimer har siden 2016 begått et tosifret antall voldshandlinger mot SIAN. Slag, spark, steinkasting, tyveri, hærverk, drapsoppfordring og drapsforsøk. Bare helt unntaksvis blir slike unorske barbarer straffet med forenklet forelegg, til tross for gode videobevis og kjent identitet.

Mens voldsmuslimer og voldskommunister slipper å bekymre seg for straffeforfølgelse, blir SIAN personell fengslet når vi på ikkevoldelig vis skånsomt nøytraliserer angripende voldsmenn med KRIPOS godkjent rødfarge. I alle tilfeller viser videobevis vi har fremlagt at vi angripes under utføring av fredelig grunnlovbeskyttet politisk virksomhet. Blant dommenes gullkorn er at jeg burde ha ringt 112 i stedet for å spraye voldsmannen to sekunder før han nådde frem til meg. Ventetiden på 112-sentralen er vanligvis tre-fire minutter pluss utrykningstid. Liket mitt er kaldt før politiet dukker opp, hvis de overhodet gidder å komme.

Dommerne er fullstendig uinteresserte i faktum, de ignorerer lovverk og rettspraksis. Det incestuøse forhold mellom Oslo politikammer, statsadvokatembetet og tingretten i flere tiår, har gjort institusjonene til en skitten pøl av politisert innavl med fravær av respekt for lov og rett. De er politiske aktivister som misbruker sitt embete. Jeg har tillit til at landssvikkommisjonen følger dem opp innenfor rettsstatens rammer.

Den som er villig til å forsake sin frihet for en illusjon av sikkerhet ender med å miste begge. Etter 50 år med kondisjonering og hjernevask fra statsmakt, regimemedier og indoktrinering i skolen, har store deler av befolkningen mistet av syne hva våre vestlige frihetsverdier faktisk er, og hvilken motpol islam utgjør.

Mye tyder på at det nå vokser frem en ny generasjon av realitetsorienterte patriotiske unge i Europa, som har lidd så mye under islamproblemet at de ikke vil ha svineriet her lenger. De anekdoter jeg her har presentert kan kanskje hjelpe de unge til å forstå hvordan samfunnet ble degenerert for å tilpasses verdisettet til shariastammen som begynte å invadere Norge på samme tid som marxistenes verdimessige og intellektuelle nedbrytning av samfunnet tok til.

De langvarige krigene mellom Bysants og perserne svekket begge, og gjorde det mulig for de muhammedanske morderzombiene å invadere og okkupere begge disse store sivilisasjonene, og forvandle dem til tilbakestående islamhøl. De samvittighetsløse og sjelløse marxistene sin krigføring mot de verdier vestlig sivilisasjon bygger på, har påført oss et åndelig og kunnskapsmessig vakuum som har muliggjort shariastammen sin demografiske jihad i Europa de siste 50 år. Nå er det nok.  

Den forsettlige ødeleggelse av demokratiets grunnmur kan reverseres. Ved årets stortingsvalg må du stemme på ett av partiene som ikke er representert på Stortinget. Disse er jo skyldige, og kan ikke forventes å erkjenne og reparere sine egne feil. De må fjernes. Helst med demokratiske midler. Fjernes må også shariastammen som har invadert Norge. Den mest humane måte å gjøre det på, er å deportere dem til opprinnelsesland. Det har vi rett og plikt til, jamfør FN og EMK. Å fortsette å gjøre ingenting er i seg selv et landsforræderi. Det deles ikke ut sølvmedalje i islams selverklærte ensidig aggressive krig mot menneskeheten.